Hopp til innhold
– Hos oss har vi hatt flere voldssaker enn tidligere, sier Mari L. Breistrand som leder mottak- og undersøkelsesteamet i Midtre Namdal.
Istock

Barn husker vold og alvorlige hendelser godt

Når barn forteller om ulike hendelser fra ett avhør til det neste, blir det ofte stemplet som fantasi. Men det er det som regel ikke, ifølge ny forskning.

Av: Trine Jonassen
19.12.2014

‒ Barn husker stressende hendelser med høy grad av korrekthet, både en uke og tre måneder etter hendelsen. Men tre måneder etter hendelsen oppga barna mye informasjon som ikke kom fram i det første intervjuet, men som like fullt var korrekt informasjon, sier postdoktor Gunn Astrid Baugerud.

Barna som har deltatt i studien har vært utsatt for omsorgssvikt og er plasserte i beredskaps- eller fosterhjem i regi av barnevernet. Alderen spenner fra tre til 12 år.

- Vanlige feil når barn intervjues, er at man stiller ledende spørsmål eller ja/nei-spørsmål, sier postdoktor Gunn Astrid Baugerud. (Foto: UiO)

Tar feil om barn

Baugerud fikk være til stede i situasjonen der barnet ble plassert og alt som foregikk ble notert av forskerne, både selve hendelsesforløpet, og barnets observerbare reaksjoner. Dermed satt de på en fasit som de kunne sammenligne barnets minner om hendelsen med.

Samfunnet har lett for å tenke på barn, særlig små barn, som lite troverdige vitner. Vi forestiller oss at barn har lett for å ta til seg feilinformasjon og at de har lett for å blande sammen fantasi og virkelighet.

Dessuten er det vanlig å tro at et troverdig vitne er et vitne som forteller nøyaktig den samme historien i hvert avhør.

Åpne spørsmål

I studien finnes det derimot flere eksempler på at informasjon barna kom med, som i første omgang virket som fri fantasi, tvert imot viste seg å være korrekt gjengitte detaljer fra situasjonen. Dette fikk forskerne bekreftet når de sjekket svarene mot fasiten. Baugerud konkluderer med at barn som regel forteller sannheten.

Forskeren påpeker imidlertid at det finnes en viktig forutsetning, og det er at barna intervjues på riktig måte, med åpne spørsmål som gradvis blir mer fokuserte. Hun mener resultatene også gir gode argumenter for å intervjue barn mer enn én gang.

En del av informasjonen de oppga i det andre intervjuet var den samme som sist, men i alle aldersgrupper kom det fram en høy andel ny, korrekt informasjon i det andre intervjuet.

Omsorgssvikt skader ikke hukommelsen

Resultatene er viktige for rettsapparatet, politi og barnevernstjenesten. I volds- og overgrepssaker vil barns vitneutsagn ofte være avgjørende, og dersom retten oppfatter barn som lite troverdige, kan man risikere å felle dom på utilstrekkelig grunnlag.

I tillegg gir studien verdifull informasjon om barns utvikling når det gjelder hukommelse, oppfatning og tenkning – det vi kaller den kognitive utviklingen. Studien deres støtter for eksempel ikke noen generell antakelse om at barn som har opplevd omsorgssvikt, nødvendigvis får skadet sin hukommelse.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden