Hopp til innhold
– Resultatene fra denne studien viser at skolen bør strukturere og intensivere språkopplæringen for elever som ikke kan godt nok norsk, sier Jannicke Karlsen.

Jo tidligere barnehagestart, jo bedre kan minoritetsbarna norsk

Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som begynte senere. Men dette er ikke nok, ifølge ny doktorgradsavhandling.

Av: Trine Jonassen
19.12.2014

Forskjellene i språkferdigheter mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn blir ikke mindre etter to års skolegang.

Det viser en ny doktorgradsavhandling, gjennomført av Jannicke Karlsen ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

I studien har Karlsen undersøkt utviklingen av språk- og leseferdigheter i norsk til rundt 260 barn over tre år. Hun fulgte dem fra barnehagen til andre klasse på barneskolen, og gjennomførte tre kartlegginger: siste år i barnehage, i førsteklasse og andreklasse.

Av de 260 barna hadde 60 barn urdu eller panjabi som morsmål og norsk som andrespråk mens 200 var majoritetsspråklig norske barn.

Undersøkelsen viser at norskferdigheter i barnehagealder har stor betydning for den videre utviklingen av deres norskspråklige kompetanse. Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som hadde en sen barnehagestart.

– Vi vet at minoritetsspråklige barn har økt risiko for skolefaglige utfordringer og frafall i videregående skole, og at dette kan være knyttet til problemer med å utvikle gode nok språkferdigheter i andrespråket. Å stimulere til gode norskferdigheter på et tidlig tidspunkt kan bidra til at disse barna får en bedre skolefaglig utvikling og et bedre akademisk utgangspunkt. På sikt kan dette hindre frafall i skolen, sier forskeren.

comments powered by Disqus

På forsiden