Hopp til innhold

Foto: Istockphoto

Voksne ser ikke barn som blir utestengt fra lek

– Oppsiktsvekkende, sier seniorforsker og familieterapeut Anne Helgeland ved Sørlandet sykehus.

Av: Frode Antonsen
15.03.2015

Fem ganger i løpet av dagen tok jenta initiativ til å være med på leken. Hun ble systematisk avvist hver gang — med tydelige nei og stygge blikk. Den sjette gangen hun ikke fikk være med, endte det med at hun slo gutten som avviste henne i nesen. Mens han fikk trøst — og de andre barna hadde samlet seg rundt — kom jenta til. Hun hadde med seg en spade og brukte den til å kaste sand på et annet barn. Da grep en ansatt i barnehagen inn og satte jenta på benken.

Dette er en av observasjonene Anne Helgeland gjorde i barnehagene hun besøkte i forbindelse med forskningsprosjektet «Hele barnet — hele løpet». Prosjektet tar for seg mobbing i barnehagen — og Helgelands observasjoner og intervjuer med førskolebarn er en del av denne forskningen.

Anne Helgeland er seniorforsker og familieterapeut ved Sørlandet sykehus.
Frode Antonsen

Usynliggjøring og systematiske krenkelser

I alle barnehagene Helgeland gjorde observasjoner var det ett eller to barn som ble utestengt fra lek på en slik måte at det klart kan defineres som mobbing — og uten at de ble sett av de ansatte i barnehagen.

– Det overrasket meg, for det tok ikke lang tid å identifisere barna som ble utestengt. Når jeg tok det opp med barnehagen i ettertid, så visste de godt om disse barna. De har nok ikke sett dem med det samme blikket som meg, og de skjønte det når jeg påpekte det, sier Helgeland og fortsetter:

– Barnet blir systematisk krenket når det blir avvist på denne måten. I tillegg blir barna også usynliggjort — til forskjell fra å bli sett og gjort sosialt synlig. Jeg synes det er ille at de voksne ikke ser det. De andre barna gjør så godt de kan for å bli inkludert selv, så det er helt klart de voksne som har en jobb å gjøre.

Fellestrekk for utestengte barn

Helgeland oppdaget gjennom sine observasjoner at barna som ble utestengt fra leken hadde en del felles trekk:

• Blir ikke sett av de voksne.
• Blir tillagt negativ omtale og gitt skyld for konflikter — både av barn og voksne.
• Enkelte av dem har dårlig språk.
• Mangler ofte sosial kompetanse i lek, forstår ikke lekereglene og er kjedelige å leke med.

LES OGSÅ: Det små barn frykter aller mest er å bli utestengt fra leken

Det var stor forskjell i strukturen i barnehagene hun besøkte, spesielt i forhold til de voksnes blikk, tilstedeværelse og tydelig pedagogikk.

Hvordan de voksne legger til rette for at alle har mulighet til å oppleve at de er en del av gruppen og mestrer utfordringer, har ifølge Helgeland betydning for forebygging av utestenging og mobbing i barnehagen.

– At noen barn faller utenfor handler ikke om at det ikke er nok voksne tilstede, men hvordan de voksne er tilstede, sier hun.

Ensomme barn

– Når barna som utestenges er så lette å se, hvilke forklaringer har barnehagene på at de likevel ikke ser at de blir utestengt?

– De har forklaringer på hvorfor det er sånn. Noe av forklaringene handler om egenskaper ved det enkelte barn, som for eksempel dårlig språk og manglende kompetanse i lek. Forklaringene kan hindre barnehagepersonalet i å tenke kreativt i forhold til hva de selv kan gjøre, og de kan bli handlingslammet.

– Hva bør de gjøre?

– De må ha et tydelig blikk på alle barna og være årvåken og nærværende tilstede. De må ha pedagogikken med seg når de følger barna i lek, og bruke sin pedagogiske kunnskap til å tilrettelegge for lek som stimulerer og inkluderer barna som faller utenfor.

– Og det er ikke bare ansatte som må bli flinkere. Også foreldre må være oppmerksomme på dette — og kanskje invitere hjem barn som aldri blir invitert. Disse barna er ensomme, og denne ensomheten og dårlig selvfølelse kommer de til å dra med seg videre hvis de ikke får hjelp til å fungere sosialt, sier Helgeland.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden