Hopp til innhold

Relasjonen til pedagogen er ekstra viktig for minoritetsspråklige barn.

Foto: Istockphoto

Bedre språk med godt forhold til pedagogen

Gode relasjoner mellom barn og pedagog kan bidra til bedre språkutvikling blant minoritetsspråklige barnehagebarn.

Av: Frode Antonsen
20.04.2015

En fersk studie fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger viser at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn.

– Dette resultatet var ikke overraskende med tanke på tidligere forskning. Men resultatene viser i tillegg at en god og nær relasjon mellom pedagog og barn henger sammen med barns vokabular, og da spesielt de minoritetsspråkliges, sier professor Hildegunn Fandrem til Universitet i Stavangers nettside.

Ulike forutsetninger for læring

Studien er en del av forskningsprosjektet Skoleklar, og Fandrem har sett nærmere på eventuelle forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige førskolebarns selvregulering, vokabular og relasjon til pedagog.

Det at minoritetsspråklige har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn det siste halve året før skolestart gjør at deres forutsetninger for læring er lavere.

– Når vi vet at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårlige ordforråd og at dette kan føre til konsekvenser for gruppens læring i både nåtid og for fremtidig akademisk mestring, er det viktig å finne ut hva man kan gjøre for å forbedre deres læringsforutsetninger, sier Fandrem.

Viktig relasjon

Forskerne vet ikke om det er en god relasjon til pedagogen som er viktig for språket eller om det er det at de minoritetsspråklige er gode i norsk som gjør at pedagogen opplever en god relasjon til disse barna.

– Selv om det siste også kan være tilfelle, så vet vi fra teorien at voksnes evne både til å kommunisere med barnet og å være emosjonelt tilgjengelig kan spille en sentral rolle for barns evne til å utvikle et godt ordforråd, noe som har betydning for deres videre læring, forteller Fandrem.

Hun mener de minoritetsspråklige kan ha større vanskeligheter med å danne relasjoner til de jevnaldrende, og at relasjonen til pedagogen på den måten blir desto viktigere og av større betydning for utviklingen av et godt vokabular på deres andrespråk.

Pedagogen kan bidra

Fandrem framhever at resultatene sier noe om hva som er spesielt viktig i arbeidet med å utvikle minoritetsspråklige førskolebarns ordforråd.

– Viktigst er muligens den emosjonelle tilgjengeligheten pedagogen utviser i samspillet med disse barna, da dette kan fange opp barnets individuelle forutsetninger for læring. Videre kan det være snakk om ikke bare strukturert og målrettet stimulering av vokabular på andrespråket, men om å være bevisst muligheten for utvikling av ordforråd i lek og ustrukturerte læringssituasjoner, sier Fandrem.

For eksempel vil det være viktig å snakke med barnet om hva man gjør mens man utfører ulike aktiviteter, dette kan blant annet handle om at man snakker om og benevner klærne man tar på seg samtidig som man gjør seg klar for å gå ut for å leke.

– Det handler altså ikke om nye metodiske redskap, men om pedagogens evne til å skape læring ut fra meningsskapende situasjoner for hvert enkelt barn. Det å respondere verbalt på barnas initiativ er helt sentralt, påpeker Fandrem.

comments powered by Disqus

På forsiden