Hopp til innhold

Ann Elisabeth Knudsen er dansk forfatter og hjerneforsker.

Foto: Anne Kring

Snille jenter og dumme gutter?

- I Norge har dere bestemt at det ikke er noen forskjell på jente- og guttehjerner. Dere tar feil, sier den danske hjerneforskeren Ann Elisabeth Knudsen.

Av: Trine Jonassen
23.10.2015

- Dere i Norge har liksom bestemt at det ikke er noen forskjell mellom jente- og guttehjerner. Men jeg er her for å fortelle dere at det er det, sier den danske forfatteren og hjerneforskeren Ann Elisabeth Knudsen og ser med en bekymret mine utover salen.

Hun var en av foredragsholderne på den internasjonale konferansen om menn i barnehage i regi av nettopp Menn i barnehage i Asker (MIB) og bergtok sitt publikum med budskapet om de store forskjellene.

Skanninger av hjernen viser nemlig hvor og når hjernen fungerer.

- Men når du jobber med barnehagebarn, aner du ikke om det er aktivitet inni der i det hele tatt. Mottar de noe? Lagrer de det? Går noe av det jeg sier inn i det hele tatt? sier Knudsen og trekker på smilebåndet.

- Men nå kan vi faktisk se hvilke deler av hjernen som fungerer i hvilke situasjoner. Men holdte jeg en hjerne i hånda, er det ingen som kunne se om det var en jente- eller guttehjerne. Ikke engang vekten er forskjellig. Om jeg skar en skive av hjernen og la den under et mikroskop, kunne jeg se det da? Nei. Så forskjellen er ikke innhold og størrelse. Men hvordan vi bruker den. Hormonene. Problemløsning. Det har ingenting å gjøre med intelligens eller hvor flink du er til å lese, sier Knudsen.

Hun har forsket på hvordan østrogen og testosteron påvirker menn og kvinners problemløsning. Resultatet viste at gitt den samme oppgaven, brukte menn og kvinner forskjellige deler av hjernen, selv om resultatet ble det samme.

Viktig informasjon

- Dette er viktig informasjon når vi jobber med barn. Ta for eksempel PISA. De kjører de samme prøvene til alle i samme aldersgruppe. Men når vi vet at hjernene fungerer ulikt, må vi spørre oss selv hva som motiverer jenter og gutter til å utføre prøvene og fullføre dem?

Så hvordan KAN du se forskjell på jenter og gutter når de er små? Jo, forskning viser at en tre måneder gammel jente ser lengre på et smilende ansikt enn gutter. En tre måneder gammel gutt ser lengre på roterende objekter, ting de kan gjøre noe med. Det betyr ikke at en av delene er rett eller galt. Bare at jentehjernen bruker begge hjernehalvdelene aktivt når de blir stilt ovenfor en utfordring eller problemstilling. Gutter bruker en hjernehalvdel av gangen og bytter på sidene.

- Når vi vet dette, må vi endre måten vi lærer opp barn. Vi har også et stort musikkområde i hjernen i tillegg til språksenteret, som vi kan bruke til kommunikasjon, sier forskeren.

Ikke øv på problemet

Har gutten språkproblemer eller med lesing? Da trenger du ikke lese for å gjøre ham bedre, for det er der problemet ligger.

- Det er som om du ber en blind om å se. Den delen av hjernen fungerer ikke enda. Du må bruke musikk, motorikk og stimulere andre områder i hjernen først! Deretter jobber du med språk og lesing!

For det er språksenteret som tar seg av primærspråkene. Musikken ligger et annet sted, så du kan synge selv om du ikke kan snakke godt, unger som stammer kan synge uten problemer og unger med tourettes kan synge uten ticks.

Det var høyt under taket da forsker og forfatter Ann Elisabeth Knudsen la fram sin forskning og forskjeller mellom jente- og guttehjerner i Asker under konferansen om menn i barnehage i regi av MIB Asker.
Trine Jonassen

- Syng engelsk!

- Derfor er det er veldig bra å synge engelske sanger i barnehagen! Hjernen vokser eksplosivt fra du er født til du er ett og et halvt. Deretter tilpasser den seg miljøet. Derfor bør barnehagen bruke andre språk og musikk aktivt, sier Knudsen.

For eksempel har en treåring som opplever omsorgssvikt, lavere hjerneaktivitet. De kan likevel utvikle seg uansett utgangspunkt.

- Du kan ikke lage nye hjerneceller etter 18 måneder, men vi kan lage nye nettverk i hjernen. Uansett hvor gamle vi er. Det gir barnehageansatte et stort ansvar ovenfor sårbare barn, sier Knudsen.

Noen modner og utvikler seg senere enn andre. Og det er normalt. Og forskeren har bevis for at det er forskjeller mellom gutter og jenter. At gutter modnes senere.

- Det har ingenting med intelligens å gjøre! Mange gutter kan lese når de er seks år, men det betyr ikke at de kan fokusere og konsentrere seg. Det er to steder i livet guttene henger etter jentene, og det er i overgangen fra barnehage til skole og i puberteten. Vi målte hele seks minutters forskjell på en seks år gammel jente og en seks år gammel gutt når vi ga dem like oppgaver. Og vi har rett og slett ikke nok voksne til å håndtere forskjellene nå guttene begynner på skolen. I Danmark har vi for eksempel én lærer på 28 seksåringer! Også kjefter vi på guttene når de ikke kan noe for at de ikke klarer å holde fokus og jobbe like fort som jentene? sier Knudsen og blir stille.

Eksploderer etter 12 minutter

For det er slik at unge gutter som konsentrerer seg bygger opp testosteron. Etter 12 minutter må dette ut. Hva gjør han med det? Han leter etter en utgang uten å være ulydig.

- Guttene ønsker jo å samarbeide med de voksne. I norske barnehager er dere veldig flinke til å la dem få utløp for dette. I Danmark er det ikke rom for dette, og i alle fall ikke i skolen. Så lager guttene styr i fordi de ikke klarer å kontrollere seg.

Hjerneforskeren mener vi må snakke om disse forskjellene. For vi kan ikke endre en persons gener. Men vi kan påvirke dem via miljøet. De første seks årene er det lettest å påvirke et barns hjerne.

- Likevel er det altså ikke i disse årene vi velger å bruke pengene på ungene. Vi venter heller til det er for sent. I puberteten eller når guttene er voksne og kanskje på skråplanet. Vi må jo bruke pengene på flere hender i barnehagen, sier Knudsen bestemt til fullt gehør fra salen.

Forskning viser også at et barns hjerne er mer aktiv når den er sammen med andre enn når barnet er passivt og for eksempel ser tv. Under forsøkene husket de aktive barna mer enn de passive.

- Dette viser jo hvor viktig det er med voksne rundt barn. Dette er ikke stedet å spare på. Det er jo idioti! utbryter Knudsen, tydelig irritert over politikernes kutt i sektoren.

Rov på jenters empati

Det er heller ikke bare en myte at jenter utvikler mer empati enn gutter. Ikke fordi jenters hjerne er bedre skikket, men fordi det blir krevd av dem, av samfunnet og familien. Hvis ikke miljøet forlangte så mye empati fra jenter, ville de ikke utvikle mer enn guttene.

- Samfunnet vårt jakter rett og slett på jenters evne til empati for å lage et rolig miljø med omsorg for dem rundt henne. Det er ikke likhet, tordner Knudsen.

Hun mener at jenter blir trent opp i empati fordi de kan. Vil vi utjevne forskjellene må vi ikke drive rov på jenters empati og ikke kjefte på gutter for noe de ikke kan noe for. Jentenes hjernenettverk er større, mens gutter samler aktiviteten i en del av hjernen for å løse det samme problemet.

Men gutter har like stor evne til empati, om vi bare forlanger det av dem.

Begge hjernehalvdeler

- Men det er ikke bare ulemper å være gutt, trøster forskeren.

- For gutters grovmotorikk kommer fortere enn jenters, mens jentene er gode på finmotorikk først.

Knudsen advarer mot å forandre barna. Det er feil inngang.

- Det er samfunnet som må forandre seg. Hva motiverer oss? Hjernene kan forskjellige ting og det er slik det skal være. Da jobber gutter og jenter godt sammen. Da løser vi problemene. Er det kun menn som jobber innen medisin, for eksempel, kan vi risikere at det kommer ut en medisin på markedet alt for fort som senere viser seg å paralysere kroppen! Derfor må vi jobbe sammen! til humring fra et svært oppmerksomt publikum.

For dette er svært konkret informasjon forskning som er lett anvendelig i barnehagen. Og vi vet at hjernen blant annet lærer matematikk lettere ved at barnet øver seg på krossmotoriske øvelser. Som kryping eller spille tromme.

- Dette vet barnehagelærere og oppfordrer barn til å bruke kroppen og utfordre seg selv. Disse øvelsene stopper i skolen! Guttene mister det de lærte i barnehagen i Danmark! Men nå endrer vi heldigvis dette fordi PISA-resultatene er dårlige, sier Knudsen tørt.

- Vi må rett og slett tørre å snakke om disse klare forskjellene mellom gutter og jenter. For de er nemlig der.

Vil du lese mer av Ann Elisabeth Knudsen arbeid? Det finner du på hjemmesiden hennes.

comments powered by Disqus

På forsiden