Hopp til innhold

Førstelektor Brit Eide (t.v) og førsteamanuensis Nina Winge er forskere i "Blikk for barn". Her er de på barnehagekonferansen «Barnehager for de yngste – bra nok?» i 2016. Nå er prosjektet avsluttet de siste funnene offentliggjort.

Foto: Trine Jonassen

Store forskjeller mellom avdelings- og basebarnehager

Barn i basebarnehager har mindre tilgang på rom og utstyr og mindre kontakt med hverandre enn barn i avdelingsbarnehager, viser ny norsk forskning.

Av: Trine Jonassen
11.01.2016

Førstelektor Brit Eide og førsteamanuensis Nina Winger har forsket på tilstedeværelse, tilgang og tilhørighet i barnehagen.

– Elementer som utgjør en viktig basis for småbarns hverdager i barnehagen, sier Eide.

Forskningen er en del av barnehageforskningen Blikk for barn, og duoen presenterte sine foreløpige funn på konferansen «Barnehager for de yngste – bra nok?» i Oslo.

De kaller det hverdagslivsforskning hvor de har vært tett på barnehagen og dermed også både barn og voksne.

Ikke alle har det bra

– Barn har rett til et godt barnehageliv som gir dem utfordringer og gleder. Spesielt siden alle tilbringer hele barndommen i barnehagen. Men det er jo ikke sikkert at de har det bra. De kan oppleve ensomhet og forlatthet i barnehagen, sier hun videre.

Da forskerne lette etter dagsrytmer fant de den gode, forutsigbare rytmen i velkomsten, i leken, ryddingen og måltidene. Blant annet. Og de fant dem i de tradisjonelle avdelingsbarnehagene.

I de moderne basebarnehagene var rytmen stort sett erstattet av logistikk.

– I de store barnehagene ble det en tydelig logistikk, heller enn dagsrytme. Logistikk er et militært begrep som har med effektiv styring å gjøre. Dagsrytmen er blitt til effektiv logistikk og vi mener at dette har overtatt for de gode, pedagogiske overgangene, sier Eide.

Større fleksibilitet i avdelingsbarnehager

I avdelingsbarnehagene gjorde gjerne de ansatte barnehagerommet mindre eller større ved hjelp av romdelere eller annet og unngikk faste rammer med hensyn til bruk av rommet. Basebarnehager måtte derimot ha en felles logistikk for at barnehagen skulle fungere. Dette framsto som styrende for alle deltakerne, også for ungene. Det gikk også på bekostning av tilgang til utstyr, leker og rom.

– For at dagene skal fungere med så mange folk kreves det god logistikk og kommunikasjon. Vi observerte at ansatte kunne sette seg opp på en liste for å bruke et spesialrom og at det derfor måtte være planlagt på forhånd. God kommunikasjon kunne også skje via mobiltelefon på grunn av store avstander innad i barnehagen, sier Eide.

Dette ga mindre rom for fleksibilitet og spontanitet.

– Med tilgang mener vi hvorvidt barn har tilgang til rom og utstyr inne og ute. Kan de orientere seg, få oversikt og bli kjent med miljøet rundt dem? Har de innflytelse til å skape sine rom innenfor det fysiske miljøet? Og har de inspirerende og utfordrende materiell som skaper nysgjerrighet? spør forskerduoen.

– Store forskjeller

Her er det de fant:

– I avdelingsbarnehagene var det unger i alle rom. Men i basebarnehagene brukte de sjelden de forskjellige rommene, som spesialrommene. I avdelingsbarnehagene kunne ungene gå rundt og bestemme litt selv, men dette var ikke så lett i basebarnehagene. Vi fant store forskjeller i de to barnehagetypene, forteller Winger.

I avdelingsbarnehagene kunne ungene bruke det som var rundt dem på grunn av nærhet. I basebarnehagene ble avstandene for store.

– Spesialrom er bra, men ikke om utstyret ikke er tilgjengelig for barna, konkluderer Eide og Winger.

Hindrer medvirkning

Logistikk og rutiner virker inn på barns medvirkning og forskerne fant flere hindringer til medvirkning i basebarnehagene enn i avdelingsbarnehagene.

I et intervju uttalte en ansatt i en basebarnehage at dagsform og antall barn avgjorde om det store fellesrommet fungerte bra eller ikke.

– Ofte går de rundt uten mål og mening, sa den ansatte.

I avdelingsbarnehagene ble nettopp barns medvirkning vektlagt ut fra spørsmålet; styrer vi barnehagen ut fra barn eller voksnes behov? Man kan jo ikke vite om man har lyst å male hvis en ikke ser maling foran seg.

Mye godt samspill

Forskerne peker på mye godt samspill i norske barnehager, både i lek og aktiviteter. De fant vennskapsforhold hos små barn og voksne som er til stede for barna. Men de fant mer av dette i de små gruppene.

– I de små gruppene så vi mer kontakt mellom barna og mellom barn og voksen. Vi så mer rollelek og barn som på en imponerende måte inviterte andre barn inn i leken. Men vi så også dessverre unger med lite kontakt med andre barn. Flere av dem inntok rollen som vandrere, utforskere og observatører. De hadde lite kontakt med andre barn og vandret gjerne rundt uten mål, ganske lenge, sier Winger.

Forskerne fant flest av disse barna i de store gruppene.

– Det var mange korte, tilfeldige, fysiske møter. Når barn løper rundt i et stort rom, har de lite kontakt med hverandre. Vi mener at logistikk framfor rytme hindrer omsorg. Vi observerte den samme barnehagen ute på samme tidspunkt over tid, der mange barn gråt ute i regnet og prøvde å få kontakt med vikarene som var ute sammen med dem. Det var få voksne på et lite uteområde, og vi mener at omsorgen ble utfordret.

Mer kontakt i små grupper

De fant også store variasjoner i personalets tilstedeværelse i leken. Voksne kunne utebli fordi de ikke la merke til barns initiativ til lek.

– Vi ble overrasket over personalets tilstedeværelse i ulike grupper der de hadde mye kontakt med enkeltbarn, men ikke tok styring over gruppen. I små grupper var det mer kontakt med hvert enkelt barn, og dermed bedre styring i gruppen. Vi fant også mange unger som viste stor glede over å være i barnehagen og som deltok aktivt. Men mange ble også usynlige og viste lite glede, entusiasme og vitalitet. Vi vet ikke om det var fordi de ikke følte tilhørighet og følte seg utenfor. Her tror vi det å lage felles erfaringer for barna spiller en viktig rolle. Det å ha planer som gir barna felles opplevelser, sier Eide og kommer med et eksempel på nettopp dette.

En barnehage hadde en klar plan for hele dagen. Alle barna lagde pannekakerøre med de voksne om morgenen og til lunsj stekte de dem ute. Alle var med og det markerer fellesskap, trygget et felles minne og gir felles venner.

De foreløpige funnene viser at rytme og logistikk setter premisser for barn og voksnes handlingsrom i barnehagen, og måten basebarnehagene er bygd opp gir barn mindre tilgang enn i avdelingsbarnehager.

– Det som bekymrer oss, er at vi har sett lite glød, litt lite glede og spontanitet. Om dette er et utrykk for slitenhet hos barn og ansatte, er dette bekymringsfullt, sier Winger.

– For vi som sektor er forpliktet til å skape gode hverdagsliv for de små barna der ute.

Fakta

  • 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom ett og to år.
  • Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år som har plass i barnehager økt med 42 prosentpoeng.
  • Fra 2015 er 35 prosent av alle barn i norske barnehager under tre år

Om forskningsprosjektene

  • På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd har to prosjekter fått 30 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektene «Blikk for barn» (BfB) og «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) gjennomfører nå et prosjekt som undersøker kvaliteten i norske barnehager.
  • GoBaN følger i tillegg 1200 barnehagebarn født i 2011 og 2012 frem til de begynner på skolen. Dette er den største forskningssatsingen på barnehager noensinne i Norge. Foruten forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus deltar forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Stavanger, NTNU, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø i prosjektene.
comments powered by Disqus

På forsiden