Hopp til innhold

– Barnehageansatte kan for lite om lek og læring i naturen

– Naturen er det «glemte» fagfeltet i barnehagen, sier utepedagog Kurt-Ivar Morsdal.

Av: Kurt-Ivar Morsdal, pedagogisk leder ved utegruppen i Læringsverkstedet barnehage i Bodø
22.02.2016

Barnehageansatte som aktivt bruker naturen som arena for lek og læring, vet hvilken stor verdi vår varierte og fantastiske natur har som kulturbærer for både voksne og barn. Ved å bruke naturen igjennom alle årstider skapes over tid positive holdninger til det å være ute og opplevelsene i seg selv bidrar til positiv energi og livsglede.

I de siste ti årene har jeg i jobbsammenheng vært ute hele året med forskjellige barnegrupper. Jeg ser at barna har en «indre» motivasjon som trekker dem ut i naturen. Det er heller ingen tvil om at man opplever mindre konflikter, ingen mobbing, variert og kreativ rollelek. Barna er nysgjerrige og spørrende. De har mye humor og godt humør. De utvikler grov- og finmotorikk, blir selvstendige, samhold og fellesskapsfølelsen er sterk og barna er hjelpsomme, for å nevne noe. Dette samsvarer også med det som kommer frem i nasjonale rapporter og med min egen erfaring.

Balansestokk med tau.

For oss som jobber i barnehage er det naturlig å tenke tverrfaglig og trekke rammeplanens sju fagområder inn som en naturlig del av naturopplevelsene. Derfor er det viktig at de voksne ser mulighetene som naturen har å by på og er aktive i barnas oppdagelsesprosess. Den voksnes praktiske erfaring, kunnskap, kreativitet og faglige kompetanse vil selvfølgelig ha betydning for kvaliteten og for den dokumentasjon som blir utført i forhold til fagområdene.

Rammeplanen slår fast at bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Det gir blant annet barna positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring der de videreutvikler kroppsbeherskelse. De utvikler grov- og fin motorikk og får gode erfaringer med frilufts og uteliv. De får utviklet gleden ved utforsking og kroppslige utfordringer. Det legges et godt grunnlag for kunnskap og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold.

Dette er flotte og viktige mål, men jeg våger å påstå at det er generelt for lite kunnskap blant fagpersonell i barnehagesektoren om dette feltet. Dette er inntrykk jeg har fått gjennom praktisk veiledning av studenter og gjennom foredrag for barnehagepersonell.

Det glemte fagfeltet omhandler: BARNS SANSEMOTORISKE FUNKSJON.

For meg er dette det viktigste fokus når man jobber med små barn. Når man jobber aktivt med barns sansemotorikk, vil en velutviklet sansemotorisk funksjon danne grunnplattformen for videre utvikling på de fleste områder.

Klatrestativ.

Ordet sansemotorikk er satt sammen av to ord; sanser og motorikk. Sanser er en fellesbetegnelse for de strukturer i kroppen som mottar informasjon om oss selv og omverden. Motorikk betyr bevegelse. Sansemotorikk blir samspillet mellom våre sanser og våre bevegelser.

Jeg skal kort redegjøre for våre sanser:

Taktil sans, også kalt berøringssansen. Gjennom reseptorer på kroppen registrerer og mottar sansen stimuli. Den er den tidligste utviklede sansen vi har og den skaper grunnlaget for vår kroppsfornemmelse og dannelse av det kroppslige jeg som vår personlighetsutviklingen bygger på.

Vestibulærsansen, også kalt balansesansen er lokalisert i det indre øre. Hver gang vi beveger hodet aktiviseres en veske i ørets buegang som igjen formidler opplysning om hodets posisjon i forhold til kroppen. Den gir informasjon om det er individet selv som beveger seg eller om det er omgivelsene. Stimulering av denne sansen er av avgjørende betydning for hjernens tidlige utvikling og den er ikke ferdig utviklet før ved puberteten.

Kinestetisk sans eller muskel- og ledd sans, omhandler de impulser som sendes til hjernen fra muskler, sener og ledd. Sansen gir informasjon om hvilken muskelspenning en muskel har eller skal innta i forhold til det forestillingsbildet en har gjennom erfaring. I samarbeid med de andre sansene dannes grunnlaget for romlig forståelse, dybde, retning og bevegelse. Stimuli gir vesentlig grunnlag for utvikling av finkordinasjon, kroppsbevissthet og romlig orientering. Sansen er ikke ferdig utviklet før kroppen er ferdig utviklet.

Utedo.

Høresansen er nært knyttet til vestibulærsansen. En positiv utvikling av hørselen øker evne og lyst til å lytte og skjelne lyder. Hørsel er av stor betydning og forutsetning for språk- og taleutvikling.

Synssansen (visuelle persepsjon) er en aktiv prosess hvor hjernen prøver ut sine hypoteser vedrørende betydningen av de impulsene den mottar gjennom øynene. Det er viktig å se alle sansene i helhet og at det er samordningen av de mange forskjellige formene for sanseimpulser som er vesentlig.

Lukt og Smak.Smakssansen overlapper luktesansen i form av at smaksløkene kun kan registrere søtt, salt, surt og bittert. Derfor er alle nyanserte smaksinntrykk en blanding av smakssansing og luktesansing.

I begynnelsen av vårt liv skjer en stor del av samordningen av sanseinntrykk i hjernestammen. Gjennom utvikling av hjernestammefunksjonen skapes det grunnlag for høyere former for hjernevirksomhet. Dette har en særlig betydning for den motoriske utviklingen og for utvikling av tanke og språk. Senere vil dette få betydning for lesing og skriving.

Hoppe- og klatrenett.

Nervesystemet hos mennesker er komplekst og innfløkt. Nervesystemets oppgave er å lede og tolke impulser som skjer via sansemottakercellene i kroppen. Nervesystemet tar imot informasjon, bearbeider informasjonen og setter i gang en handling.

Overføring av impulser fra en nervecelle til en annen skjer gjennom en kjemisk prosess som kalles synapser. Denne «broen» fra nervecellene til nervecelle øker når vi er aktive.

Når vi er aktive og i bevegelse skjer det prosess i kroppen som heter myelinisering. Myelin er et fettstoff som legger seg rundt hjernecellen og er helt nødvendig for at impulsen skal gå raskt og effektivt. En tilfredsstillende myelinisering er en forutsetning for at sanseinntrykk kan formidles raskt og presist samt bedre automatisering. Automatisering er nødvendig for å sette sammen en serie med bevegelser.

Dette kan vi se når et barn sitter på gulvet og prøver å ta imot en ball for første gang. Ballen, impulsen, kommer mot barnet. Barnet prøver å løfte hendene for å ta imot ballen fordi det har fått beskjed om det. Ettersom barnet gjør dette mange ganger, vil reaksjonen gå hurtigere og hurtigere.

Til slutt vil armene være på plass i riktig tid for et fornuftig mottak. Impulsoverføringene er de samme hver gang, men nervebanen som dannes blir stadig bedre isolert (myelinisert). Derfor går impulsene hurtigere til hjernen for bearbeiding og dermed også hurtigere tilbake ut til musklene.

Slengdisse.

Når man vet hvor viktig sansemotorisk funksjon er for oss mennesker så er det enkelt å skjønne at forstyrrelser eller mangelfull sansemotorisk trening kan gi store negative konsekvenser for disse barna. Dette blir ikke mindre viktig i en tid da barn blir mer sittestillende, bruker mer tid foran tv, dato og spill, er mindre ute sammen med venner og naturen blir lite brukt.

Jeg skal komme med noen eksempler: Barn som har en mangelfullt sansemotorisk utvikling vil kunne ha vanskelig med å sitte stille.  Barnet vil kunne avledes av lyder som det ikke klarer å stenge ute og det vil ikke få med seg viktig informasjon. Disse barna er ofte usikre, utrygge og utagerende.

Ofte vil det få følger som lærings og konsentrasjonsproblemer som der igjen vil kunne føre negativ respons fra omgivelsene. Resultatet blir gjerne et barn med dårlig selvbilde og liten tro på seg selv. Lese- og skriveproblemer, atferdsvansker og konsentrasjonsproblemer er vanlige utfordringer for disse barna.

Jeg tror alle vi som til daglig jobber med barn, har møtt disse barna. Vi har bare ikke forstått hva det er som er i veien. Disse barna har blitt det vi kaller for «gråsonebarn», vi vet det er noe, bare ikke hva.

Den gode nyheten er at vi med letthet kan stimulere og trene disse barnas sansemotoriske funksjon. For å greie det, trenger vi kunnskap om hvordan trene/stimulere hver enkelt sans. Vi må erkjenne at å jobbe med barns sansemotoriske funksjon ikke bare er noe vi bør gjøre, men skal gjøre. Dette fordi det har så stor betydning for enkelt barnets totale utvikling.

Jeg startet for 20 år siden med å ha fokus på dette og har brukt naturen som arena for sansemotorisk stimuli. De senere år har jeg utviklet en rekke referanseområder med gapahuk, sitteplasser, bålgrue og utedo.  Materiell som brukes er EU-paller, tauverk, utskiftet trålnett og trevirke, som ikke koster all verden.

En rekke lekeapparater har sin helt spesielle funksjon ut fra et sansemotorisk perspektiv. Referanseområdene brukes aktivt av andre barnehager, skoler, SFO og småbarnsforeldre på ettermiddagstid og i helgene.

Referanseområder er for meg viktig da man har mulighet til å oppholde seg lenge med barna på det aktuelle naturområdet. Dette er sentralt da vi er ute hele året igjennom.

Referanseområdene gir barna trygghet, forutsigbarhet og de kan fortsette å utvikle rolleleken i trygge og kjente omgivelser. Man har skydd for regn og vind og man kan lage funksjonell og sunn mat. Ikke minst kan man gå på do på en tilnærmet normal og hygienisk måte.

Lekeapparatene er morsomme og spennende, men det viktigste er å tilrettelegge for sansemotorisk aktivitet ved å etablere lekeapparater som stimulerer sanseapparatet. Det gjør blant annet klatrenett, vennskapsdisser, slengdisse, hengekøyer, balansestokker, klatrestativ med mer. Alle lekeapparatene er risikovurdert og fare for potensielle alvorlige ulykker er eliminert.

comments powered by Disqus

På forsiden