Hopp til innhold

Nina Johannesen ved Likestillingssenteret på Barnehage 2016.

Foto: Trine Jonassen

Prinsesse eller pirat, må vi velge?

Alle barn skal ha like forutsetninger uansett kjønn, sier Nina Johannesen ved Likestillingssenteret.

Av: Trine Jonassen
27.05.2016

De fleste barn går nå i barnehage og hvilke muligheter de får der, er avgjørende for videre utvikling. Allerede i barnehagen utvikler barn sin kjønnsidentitet og de skiller tidlig mellom gutter og jenter.

Nina Johannesen ved Likestillingssenteret tok opp problematikken under sitt foredrag på Barnehage 2016:

– Vi er enige om alle barn skal ha like forutsetninger uansett kjønn og de fleste som jobber i barnehagen ønsker å gi barna dette, så hva er da problemet? spør Johannesen.

Ikke kvinnekamp

Forskning viser nemlig at barna i barnehage slett ikke blir behandlet likt. Det er lite bevissthet om kjønn i mange barnehager og at mange barn fremdeles deles inn i kjønnsstereotype kjønnsroller.

– Personalet tror de gir barna like muligheter, men det stemmer ikke. Fordi mange tror at vi har oppnådd likestilling, mener de det er unødvendig å jobbe med dette i barnehagen, sier Johannesen.

Men hva er likestilling? Kvinnekamp og jenters rettigheter? Ikke nå lengre. I dag handler likestilling like mye om jenter som om gutter og det handler slett ikke om å bli lik.

– Det handler om å gi like muligheter, sier Johannesen.

Ligger i underbevisstheten

– Å møte mennesker ut fra kjønnet deres har blitt så naturlig at vi ikke tenker på det. Det sitter i ryggmargen i så høy grad at vi blir ubekvemme når vi ikke vet kjønnet på et barn. Det handler om våre ubevisste holdninger.

Johannesen forteller om et forsøk der studenter ble vist det samme bilde av en gråtende baby og de var overbeviste om at det de ble fortalt var en gutt, var sint. Men når de ble fortalt at det var en jente, var hun redd.

– Det sier noe om forventningene som ligger under i folks bevissthet, sier Johannesen.

Uavhengig av kjønn

Så hva vet vi om kjønnsforskjeller? Vi vet at det er biologiske forskjeller, men hvordan de kommer til uttrykk avhenger at miljø og oppvekst.

– Vi har ingen grunn til å si at dette kan kun jenter eller dette kan kun gutter. Dansk forskning viser at vi ønsker å holde jenter tett inntil ansiktet, men at vi vender gutter utover mot verden. I jentenes hjerne var den elektriske aktiviteten mye høyere enn hos guttene. Det er tankevekkende, sier Johannesen.

Vi vet at ikke alle barn finner seg til rette innenfor kjønnsstereotypene. Det er viktig at enhver skal få utvikle sin kjønnsidentitet uavhengig av kjønn og det er mange måter å være gutt og jente på.

Tenk på begrepene

– Vi får ofte henvendelser fra barnehageansatte som ønsker veiledning i hvordan de skal håndtere gutter som vil ha kjole eller hårspenne. Barn som føler at kroppen ikke stemmer med den de føler at de er, lærer tidlig å skjule sin kjønnsidentitet. De får ofte store problemer senere i livet.

En annen tankevekker er hvordan vi bruker ord og begreper.

– Som guttejente og jentegutt. Er det forskjellig aksept for disse? I så fall hvorfor? Har dere hørt at noen har sagt at de er en jentegutt? Det gir nok mer status å være guttejente, ja, sier Johannesen.

Maskulin status

Er det da slik at det maskuline gir høyere status enn det feminine?

– Flere kvinner går inn i mannsdominerte yrker enn omvendt. Det er fremdeles systematiske kjønnsforskjeller i samfunnet. For eksempel er gutter tilknyttet flere spesialpedagogiske saker og har høyere frafall i videregående skole. To av tre jenter har symptomer på psykiske lidelser fra de er 12 år og kvinner tjener bare 85 prosent av menns timelønn. Markedsføringen for klær og leker består av prinsesser og pirater der leker rettet mot gutter består av teknikk og handling, mens leker rettet mot jenter handler om omsorg og utseende, der empati står i sentrum. Og bøker og godteri følger hakk i hæl, sier Johannesen.

Det er nedslående resultater.

Sett ord på følelser

– Det er utrolig viktig med bevisste voksne hjemme og i barnehagen. Når de ansatte tar tak i dette sammen med foreldrene, hjelper det.

Å jobbe med følelser i barnehagen og sette ord på følelser legger blant annet et godt grunnlag. Saken er at det til stadighet formidles en forventning om hva det vil si og være jente og gutt. Vi spør for eksempel om gutter og jenter er kjærester om de er nære venner. Barn kan oppleve denne assosiasjonen som ubehagelig.

- Det er ingen som spør to gutter om de skal gifte seg. Så barn forventes fra tidlig alder å gå inn i heterofile forhold.

Følg barnehage.no. på Facebook og Twitter.

Verktøy

Nina Johannesen anbefaler følgende metoder for refleksjon i barnehagen:

  • Praksisfortellinger
  • Egen barndom
  • Verdispillet

– Mange har fått aha-opplevelser via praksisfortellinger, sier Johannesen.

Observasjoner av måltider viser også at gutter får hjelp uten av de ber om det og at jenter blir tildelt hjelperollen.

Gutter snakker mer

– Hva er det vi legger grunnlag for her? At jenter klarer seg selv og at gutter trenger hjelp? Hva fører det til?

Observasjonene viste også at jentene snakket mye mindre enn guttene.

– Vi må kartlegge egen virksomhet og hva vi sier til barn. Det kan få fram skjult praksis. For vi kan ikke gjøre noe med det vi ikke vet at vi gjør. Barnehagen må legge til rette og jobbe med å utvide alle barns handlingsrom og utrydde egne fordommer. For kjønn skal ikke bestemme lønn, hvor lenge du lever og hvordan det går deg i livet. Derfor er arbeidet dere i barnehagen gjør så utrolig viktig, avslutter kjønnsforskeren.

comments powered by Disqus

På forsiden