Hopp til innhold

Det er viktig å oppdage de sårbare barna og ha nok fokus på hvordan de faktisk har det i barnehagen og på skolen.

Foto: Istock

Innvandrerbarn får sjeldnere hjelp fra psykisk helsevern

Tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien benyttes sjeldnere av etniske minoriteter enn av barn med norskfødte foreldre, ifølge en ny studie fra NOVA.

Av: Redaksjonen
05.08.2016

En ny studie viser at barn og unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere benytter seg av barne- og ungdomspsykiatrien enn barn med norskfødte foreldre.

Les hele saken på Høgskolen i Akershus og Oslos hjemmeside.

Forskere har nå for første gang sett på hvilken betydning landbakgrunn har for barn og unges bruk av tjenestene i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Tendensen er klar: De som er født i et annet land, eller har to foreldre som er det, benytter seg sjeldnere av tilbudet.

– Dette er ting vi lenge har trodd, og nå kan vi underbygge det med tall, sier forsker Dawit Shawel Abebe ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Samme som i Nederland

Resultatene ble presentert i juni under en europeisk konferanse ved HiOA. Jevnt over brukes tjenestene i BUP sjeldnere av folk med innvandrerbakgrunn, viser tallene. Dette er samme resultat som nederlandske forskere fant da de undersøkte tjenestebruken i Nederland, ifølge en studie fra 2012. Ellers er det gjort få eller ingen studier på disse aldersgruppene i Europa.

I Norge er det barn og unge med bakgrunn fra Polen, Bosnia, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia, Pakistan, Irak og Vietnam som bruker tjenestene sjelden, med noen unntak. Til dels bruker også svenske og russiske ungdommer og unge voksne tjenestene sjeldnere.

Spørsmålet er om tallene skyldes et lavere behov for hjelp eller dårligere tilgang til tjenestene. I forskningen er det lite som tyder på at innvandrerbarn har færre psykiske problemer. Ifølge en tidligere studie av Abebe og medforskere har innvandrere mer psykiske problemer enn andre. Andre studier har tydet på at nivået er mer likt.

Tre aldersgrupper

Det er fremdeles tabu å ha en psykisk lidelse eller psykiske problemer. Internasjonal forskning har påpekt at disse tabuene er større i enkelte innvandrerkulturer, og i Norge har en masteroppgave pekt på det samme.

Forskerne har studert tre aldersgrupper: barn mellom 0 og 9, ungdommer mellom 10 og 19 og unge voksne mellom 20 og 29. De ser at enkelte innvandrergrupper skiller seg ut.

Barn mellom 0 og 9 som har bakgrunn fra Polen, Bosnia, Somalia, Tyrkia, Sri Lanka, Irak, Pakistan og Vietnam har mindre kontakt med BUP enn norske barn. Tre innvandringsgrupper har imidlertid like mye kontakt som norske: Sverige, Russland og Iran. Det samme mønsteret går igjen både blant gutter og jenter, og forskerne finner det også blant gutter mellom 10 og 19 år.

Om prosjektet:

Prosjektet Health Care Utilization among Immigrants in Norway er finansiert av Norges forskningsråd, og prosjektleder er sosiolog Jon Ivar Elstad ved NOVA.

comments powered by Disqus

På forsiden