Hopp til innhold

– Måltidet er en unik situasjon siden det rommer en mulighet til å dekke biologiske basisbehov, men også i veldig stor grad sosiale behov, sier professor ved RKBU, May Britt Drugli.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

De minste blir oversett under måltidet

Videoopptak av 13 ettåringer viste få positive samspillsekvenser mellom personalet og barna i løpet av måltidet. – Personalet utnyttet ikke anledningen til å øve på språk og trekke de små barna inn i samtaler, sier professor May Britt Drugli.

Av: Silje Wiken Sandgrind
01.11.2016

– Måltidet er en unik situasjon siden det rommer en mulighet til å dekke biologiske basisbehov, men også i veldig stor grad sosiale behov, sier May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern, NTNU.

Hun har sammen med forskerkollegene Trine Klette og Ann Mari Aandahl analysert videoopptak av 13 ettåringer som spiser lunsj i 11 ulike barnehager – fem familiebarnehager, tre basebarnehager og tre avdelingsbarnehager. Formålet med studien var å undersøke samspillet mellom personalet og barna med utgangspunkt i anerkjente elementer for positivt samspill. Forskerne ble svært overrasket over det de fant.

Studien viste få positive samspillsekvenser i løpet av måltidene. Hovedmønsteret var at de 13 ettåringene satt helt stille og spiste, uten å samhandle verken med voksne eller andre barn.

Dårlig organisering hos halvparten

Drugli og forskerkollegene fant at de observerte måltidene var dårlig organisert i halvparten av barnehagene.

– Personalet gikk enten veldig mye til eller fra, byttet plass underveis, eller satte seg ikke ned ved bordet i det hele tatt. Da er det overhodet ikke mulig å kommunisere med de små, for hvordan skal du kunne fange opp signalene til et lite barn hvis du springer frem og tilbake, sier Drugli.

I den andre halvparten av barnehagene var måltidene godt organisert.

– Når barna ble satt til bords var det ikke lenge å vente på maten og personalet satt ved bordet under hele måltidet. Da har man i hvert fall en mulighet for samspill, sier forskeren.

– Dårlig organisering hemmer kommunikasjon og samspill så man kan vinne mye bare på å ta noen organisatoriske grep, men det holder ikke bare å ha fokus på organiseringen. Personalet er også nødt til å ha en bevissthet om hva som skal være voksenrollen under måltidet, fortsetter hun.

Hva skal skje i tillegg til at barna får mat og drikke? I hvilken grad kan man se barna, gi dem god bekreftelse, bruke språket, få barna til å samhandle? I hvilken grad skal de voksne snakke med hverandre under måltidet?

– Noen barnehager har for eksempel som regel at de voksne ikke skal prate med hverandre under måltidet, men kun være til stede for barna, forteller Drugli.

God organisering – god atmosfære

Forskerne så også på atmosfæren rundt bordet under måltidet.

– Vi så på hele barnegruppen, alle som satt rundt bordet sammen med ettåringene vi fulgte. Vi fant at i de barnehagene som hadde god organisering var det også en hyggelig atmosfære. Det var smil, latter, blikkontakt, men kanskje mest med de litt større barna, forteller Drugli.

I de andre barnehagene, som hadde dårlig organisering av måltidene, var det imidlertid ikke en hyggelig atmosfære.

– Det var uro, litt dårlig stemning, enkelte steder var det veldig stille. I noen av barnehagene var personalet mimikkløse, de kommuniserte ikke, sier professoren.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Ettåringene ble oversett

Når forskerne undersøkte selve samspillselementene så de på hva ettåringene gjorde, om de hadde lyder, blikk og handlinger.

– Det som slo oss var at det var 13 ganske passive barn, men vi tror ikke at de er passive barn generelt sett. Vi tror heller at de blir passive i den situasjonen fordi ingen er i samspill med dem, sier Drugli.

– Av de 13 kontaktpedagogene til barna vi fulgte, var det bare tre som fikk adekvat skår på sensitivitet overfor de 13 målebarna, i den forstand at de hadde øyekontakt, fanget opp signaler og ga noen responser tilbake. Hele ti stykker var imidlertid nesten ikke i kontakt med målebarna våre. Barna ble rett og slett ikke sett. De satt der sammen med andre, men var egentlig helt alene.

Utnyttet ikke potensialet i måltidet

Drugli og forskerkollegene undersøkte også i hvilken grad de ansatte brukte språket overfor ettåringene. De fant nesten ingen språklige utvekslinger mellom ettåringene og personalet under måltidet.

– Man utnyttet overhodet ikke anledningen til å ha dialoger, øve seg på språket, trekke de små barna inn i samtaler. Det var ingen læring, utvidelse, forklaring eller fortelling.

– Barn kan lære masse når de sitter rundt et bord, for eksempel ved at de voksne setter ord på det som skjer rundt de andre barna eller forteller hva maten heter. Men det var ikke fokus på at måltidet kunne være en slik situasjon utover det rent praktiske, så det var sjokkerende dårlig samspillskvalitet rundt ettåringene vi fulgte, sier Drugli.

Fokus på måltid i rammeplanen

Selv om studien er liten og funnene ikke kan generaliseres, tyder resultatet på at personalet i enkelte barnehager bør reflektere over kvaliteten på måltidene sine, mener Drugli.

– Ingen barnehager bestemmer seg for å ha dårlige måltider. Når det har blitt slik er det nok fordi det har driftet litt ut uten at man har vært bevisst på det, sier hun.

I forslag til ny rammeplan som nå er ute på høring, står det at: «Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.» Drugli er glad for at rammeplanforslaget har fokus på dette.

– Jeg håper det vil bidra til at flere barnehager evaluerer sin praksis når det gjelder måltider, sier hun, og oppfordrer samtidig barnehagepersonell til å evaluere egen praksis også i andre rutinesituasjoner.

Småbarn trenger ro

Rutinesituasjoner i barnehagen inneholder alltid et praktisk element, enten det er et måltid hvor barna skal spise og drikke eller om det er en stellesituasjon hvor det skal skiftes bleie. Men det er også viktig at personalet har en bevissthet rundt at disse situasjonene kan handle om noe mer enn det rent praktiske, mener Drugli.

– Det kan fort bli mye fokus på at vi har det travelt og på det vi skal gjøre etterpå. Men når man jobber med de yngste barna er det utrolig viktig å prøve å sørge for at barna får være her og nå, og får ro ved hver enkelt situasjon, sier hun.

– Istedenfor å tenke at du skal lose dem igjennom mange situasjoner i løpet av en dag, tenk heller at du skal bruk et par sekunder ekstra, for eksempel på stell. Det skal ikke så mye til før du har noen utvekslinger hvor barnet føler seg sett. Dere kan utveksle litt lyder, telle over tærne, le litt og så har det blitt en god opplevelse hvor dere både har fått øvd litt på språk og barnet har blitt sett.

– Pedagogikken skjer hele tiden

Drugli mener barnehagekvaliteten kan heves betraktelig for de aller minste ved å heve kvaliteten på alle rutinesituasjonene, for dette er noe det brukes mye tid på i løpet av dagen.

– Barna skal kles på og av, legges og tas opp, de skal spise, det skal skiftes bleie, og hvis man tenker at dette bare er noe som skal skje innimellom den pedagogiske aktiviteten tror jeg man hindrer veldig mye barnehagekvalitet for de små barna. Vi bør heller tenke på hvordan vi kan kvalitetssikre disse situasjonene slik at det blir gode situasjoner. Ikke tenke at man skal legge alt det faglige til lek eller andre typer situasjoner, men at pedagogikken skjer hele tiden, utdyper Drugli, som for tiden jobber med et hefte om kvalitet i hverdagssituasjoner.

Personalet bør reflektere over og diskutere hvordan de vil at rutinesituasjoner som måltider, påkledning og stell, skal være i deres barnehage.

– Det handler om å få en bevissthet rundt og en felles faglig policy på hvordan man vil at det skal være, sier forskeren.

– Hvis ikke personalet har en høy faglig bevissthet når det gjelder å utnytte både måltidet og andre hverdagssituasjoner, kan kvaliteten på samspillet bli veldig dårlig, avslutter Drugli.

Les mer om studien her.

comments powered by Disqus

På forsiden