Hopp til innhold

Sonia Loinsworth med konserten "Akustiske Stemninger" i en barnehage på Hamar.

Foto: Privat

Stor verdi av regelmessig musikk og sang i barnehagen

Musikkstunden i barnehagen lærer barna å være aktivt deltakende i et fellesskap hvor alle stemmer blir hørt og får plass, samt lytte til og respektere hverandre.

Av: Sonia Loinsworth, kunstner og leder i Barnas Musikkteater
20.01.2017

The Washington Post melder at en av de største vitenskapelige studier i musikkens virkning på hjernen har funnet noe slående: Musikalsk trening påvirker ikke bare din musikalske evne - det gir store fordeler til den emosjonelle og atferdsmessige modningen hos barn. Studien, som ble gjennomført ved University of Vermont College of Medicine, fant at selv de som aldri kom forbi barnerim og sanger på do-re-mi nivå sannsynligvis har fått noen store utviklingsmessige fordeler bare ved å spille.

Studien gir enda flere bevis på hvorfor det å gi barn høy kvalitetsmessig musikkutdanning kan være en av de mest effektive måtene å sikre deres suksess i livet, på.

Undertegnede har i 2016 gjennomført 200 konserter med sang og krystallskåler av kvarts for barn fra ett til seks år i barnehager i Norge, fra Trondheim til Mandal, med konserten «Akustiske Stemninger».

Programmet består av noen av de mest kjente norske barnesangene, tolket i retning av arabisk og indisk musikk, metalliske vokalidealer fra Himalaya-regionen og litt jazz-inspirasjon. Den starter som konsert og stiger interaktiv med barna, hvor nye begrep introduseres for hver sang.

Barna får delta i improvisasjon, tostemt sang, rytmisk vokal tabla (indisk tromme) som åpner med å telle til fire i rytmiske sekvenser mens den vokale tabla går over til dobbelt tempo. Barna lærer å spille rytmer på kroppen og lyden av de ulike vokalene med stemmeklang. Det er avansert nok til at barna får en utfordring, men ikke så vanskelig at de faller av.

Med erfaring fra flere hundre grupper med barn helt ned i ett års alder som blir veldig fascinert av det som foregår, er det tydelig å spore effekten musikken har på barna. Fra og med to års alder kan de være med på noen av aktivitetene, mens det varierer bredt fra barn til barn i hvor stor grad de evner å være med på oppgavene underveis. 

Det er en stor forskjell på barnegruppene knyttet til hvor mye de arbeider med musikk i det daglige. De minste gruppene er på 20 barn, de største på 90 barn, men oftest ligger gruppene på rundt 50. 
Det er ikke antall barn som avgjør gruppens evne til å være lyttende tilstede i konserten, synge med når de inviteres og være stille og våkent tilstede når det musiseres. Det henger alltid sammen med hvor mye de gjør musikalsk i barnehagen til vanlig.

I de barnehagene hvor musikalsk eller annen kunstnerisk samlingsstund ikke er en del av hverdagen, er barna ofte ikke vant til å komme sammen i et felles rom og være lyttende tilstede når en kunstner kommer utenfra for å presentere et materiale. Fra kunstnerens side krever disse situasjonene at materialet blir presentert på en tilpasset og enkel måte med en vennlig, men bestemt autoritet som gjør at barna lærer noe om å være tilstede i en slik samlingsstund.

Det er mange grader av dette. I barnegrupper der noen lager så mye støy at det ødelegger for de andre, ligger det alltid en motsats i et tilsvarende eller større antall barn som blir usynlige og gir opp. 
Denne dynamikken kjenner vi fra skole- og andre sammenhenger.

I de barnehagene hvor musikalsk eller annen kunstnerisk samlingsstund er en del av hverdagen, sitter barna rolig og respektfullt og venter når man entrer scenen som kunstner. De lytter, er nærværende over lengre tidsrom, og klarer å sitte sammen som del av gruppen uten at enkeltpersoner støyer og bråker. Barna synger med på basismelodiene slik at den musikalske overbygningen kan utfoldes mer, og bidrar mer i det rytmiske samspillet.

Effekten av å venne barn til musikalske samlingsstunder fra to til seks års alder er at de rustes til å kunne sitte sammen i større grupper hvor læring foregår, uten hele tiden å skulle hente inn oppmerksomhet til seg selv i et fellesskap og dermed skape kaos.

Det betyr at den ukentlige sangstunden i barnehagen forbereder barna til skolen på en måte ingen enda har tatt fullt inn over seg. De blir lyttende og nærværende mennesker, og kan uttrykke seg i en gruppe hvor det er plass til alle.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Rikskonsertene har hatt et konserttilbud til noen utvalgte barnehager i Norge. Med sammenslåingen av Rikskonsertene og den Kulturelle Skolesekken til Kulturtanken, faller dette tilbudet bort. Det betyr at barnehager må betale full pris når de kjøper inn konserter og forestillinger eller kunstnere som arbeider over tid med de voksne og barna for å høyne kompetansen på musikk og scenisk kunst i barnehagen. Til sammenlikning får skolene sine tilbud til barna nesten gratis gjennom den nye Kulturtanken.

Det ligger altså et politisk hull i bevisstheten om hva musikalsk og annen kunstnerisk lek og trening gjør med og for barnas utvikling, og viktigheten av å begynne i de tidlige årene der barnet utvikles mest.

Sang- og musikktrening betyr ikke at alle skal bli musikere. Det gir derimot en læring som fungerer optimaliserende i kombinasjon med senere kognitiv-matematisk undervisning på skolen. Musikkstunden i barnehagen lærer barna å være aktivt deltakende i et fellesskap hvor alle stemmer blir hørt og får plass, og lærer samtidig å lytte til og respektere hverandre. Dette trener i følge ovennevnte forskning opp deler av hjernen som organiserer oppmerksomhetsferdigheter, angst og emosjonell kontroll.

comments powered by Disqus

På forsiden