Hopp til innhold

FUB-leder Marie Skinstad-Jansen.

Foto: Iris Lyngmo

Viktig å sette av tid til uformelle samtaler

Foreldreutvalget for barnehager vil ha nok ansatte på jobb, til at det er tid og rom for samtaler med foreldre i hverdagen.

Av: Trine Jonassen
05.01.2017

For første gang er det gjennomført en nasjonal foreldreundersøkelse i barnehagene. 86.000 foreldre har svart i den hittil største undersøkelsen som er gjort om foreldrenes tilfredshet med norske barnehager.

Undersøkelsen ble utført av Utdanningsdirektoratet på vegne av Kunnskapsdepartementet (KD) og viser at norske barnehageforeldre er jevnt over godt fornøyde med sin barnehage. Likevel mener kun 55 prosent at de får god informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen.

Statssekretær i KD, Magnus Thue, understreker at resultatet av undersøkelsen er godt nytt, tross alt.

– La meg først understreke at foreldrene i undersøkelsen i hovedsak er fornøyde med barnehagen, særlig når det gjelder barnets trivsel og relasjon barn-voksne. Mange barnehager og ansatte gjør derfor en god jobb. Men samtidig viser undersøkelsen at barnehagen kan bli bedre på flere områder, for eksempel når det gjelder informasjon til foreldre, sier Thue.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue.

– Ikke godt nok

– Foreldre skal være sikre på at barna deres har det bra. Da er det ikke godt nok at bare halvparten av foreldrene er helt enig i at de får god informasjon om hvordan barnet har det. Vi vet at barnehager flest har foreldresamtaler to ganger i året, men undersøkelsen tyder på at mange foreldre trenger mer. Her bør nok barnehagene se nærmere på foreldrenes behov, sier Thue.

– Undersøkelsen viser også at kun én av tre foreldre er enige i at barnet får være med på å påvirke innholdet i barnehagedagen. Det er altså dårlig stilt med barns medvirkning. Hvordan kan dette bli bedre?

– Akkurat dette spørsmålet kan foreldrene ha hatt litt problemer med å besvare. Hele 15 prosent har svart "vet ikke", og 20 prosent har svart "verken/eller". Resultatet kan tyde på at personalet og foreldrene bør styrke dialogen om hvordan barnehagen ivaretar barns rett til medvirkning. Regjeringen ønsket å få til denne nasjonale undersøkelsen nettopp for å bidra til at foreldrene blir aktive og påvirker kvalitetsutviklingen av barnehagene til barnet beste, sier Thue.

– Begynn tidlig

Leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Skinstad-Jansen synes det er synd at foreldre opplever at de får dårlig informasjon om sitt barn og tror det handler om bemanning, blant annet.

– Det er synd at så få opplever at de får god informasjon om sitt barns hverdag. Det er viktig at det er tid og rom for å snakke om barnet ved henting og levering. Dette krever at det er nok ansatte på jobb og at barnehagen har gode rutiner for foreldresamarbeid. Dette kan være et godt tema å snakke om på høstens foreldremøte ved oppstart av barnehageåret slik at både foreldrenes og de ansattes forventninger kan bli avklart, sier Skinstad-Jansen.

Hun mener det også er viktig at foreldrene føler seg trygge på at det er greit å spørre om hvordan barnet har hatt det i barnehagen.

Trenger økt kunnskap

– Det kan også være slik at personalet kanskje ikke alltid er klar over at et godt samarbeid med foreldrene også er betydningsfullt for barnet. Økt kunnskap - for eksempel i utdanningen - og bevissthet, kan også være viktig, sier FUB-lederen, og slår et slag for de mer uformelle samtalene.

– Og det kan være en god ide at barnehagen i tillegg til uformelle samtaler, sender ut for eksempel månedsbrev som gir foreldrene et innblikk i hva som har skjedd den siste måneden og hvilke planer avdelingen har fremover.

Noen barnehager bruker også tavle eller app for å orientere om "dagen i dag". Dette mener Skinstad-Jansen er en god kilde til informasjon og et godt utgangspunkt for foreldrene når de skal snakke med barnet om hva som har skjedd i barnehagen.

– Det er ikke alltid lett for små barn å gjenfortelle uten å ha noen "knagger" å henge det på.

Mer opptatt av enkeltbarnet

Når det gjelder barns medvirkning, tror FUB at dette blir enda tydeligere i den nye rammeplanen.

– Dessuten tror vi at barna blir hørt uten å bli direkte spurt. Mye av de hensyn og avgjørelser som blir tatt i barnehager, handler jo nettopp om barns medvirkning. Barn skal lyttes til og ofte opplever man at barnehagetilbudet blir bedre når barnas egen rytme følges, for eksempel i tilvenningen. Her kan det også kanskje også være snakk om et "generasjonsskifte". Vårt inntrykk er at de minste barnas inntog i barnehagen har ført til at man er blitt mer opptatt av å følge det enkelte barns behov. I den "gamle" barnehagetradisjonen var man nok mye mer opptatt av å skape rutiner og dagsrytme som barna skulle følge, sier Skinstad-Jansen.

Resultatet viser også at foreldre med barn i private barnehager er mest fornøyde. 2.200 barnehager, 1.100 private og 1.100 kommunale, har gjennomført undersøkelsen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Ute- og innemiljø utgjør den største forskjellen mellom de private og de kommunale barnehagene som har deltatt i undersøkelsen. Selv om dette punktet fikk lavt skår totalt sett, er foreldrene mest fornøyd med ute- og innemiljøet i private barnehager. Foreldre med barn i private barnehager er også mer tilfreds med barnehagetilbudet totalt sett.

Faktisk skårer private barnehager litt høyere på alle spørsmål, unntatt to der tilfredsheten er lik.

Foreldreundersøkelsen for barnehager.

Om undersøkelsen:

Undersøkte områder i barnehagen rangert etter foreldrenes tilfredshet – der fem poeng er maksimal oppnåelse:

  • Barnets trivsel – 4,7
  • Barnets utvikling – 4,6
  • Relasjon mellom barn og voksen – 4,6
  • Tilvenning og skolestart – 4,5
  • Tilfredshet totalt – 4,5
  • Henting og levering – 4,4
  • Medvirkning – 4,2
  • Ute- og innemiljø – 4,1

Foreldreundersøkelsen 2016 i 2200 barnehager fordelt på 271 kommuner. 86.200 foreldre har svart. Svarprosent: 69 prosent.

comments powered by Disqus

På forsiden