Hopp til innhold

Rasmus Kleppe er nærings-Ph.D. ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som nærings-Ph.D. er Kleppe ansatt i barnehagestiftelsen Kanvas.

Foto: Trine Jonassen

Barn leker risikofylt lek fra ettårsalder

De minste barnas risikolek preges av lek som involverer usikkerhet og utforsking.

Av: Redaksjonen
02.05.2017

Det finnes en del studier som har undersøkt barns risikolek fra fireårsalder, men det er få studier med barn under fire år. Med dette som utgangspunkt har Rasmus Kleppe gjennomført en observasjonsstudie med barn mellom ett og tre år, for å utforske forekomsten og karakteristikker av risikolek i denne aldersgruppen.

Kleppe gjennomfører doktorgradsprogrammet ved Høgskolen i Oslo og Akershus som nærings-ph.d., og er ansatt hos barnehagestiftelsen Kanvas.

Kleppe observerte at barn leker risikofylt lek fra ettårsalder, men i forhold til den eksisterende forståelsen, som typisk innebærer skrekkblandet fryd og risiko for skade, var leken mer subtil og mindre utadvendt. Den objektive risikoen for skade var ofte fraværende.

Dette gjorde seg særlig gjeldende blant de yngste barna. Risikolek i denne aldersgruppen lignet også andre alderstypiske lekekarakteristikker, som for eksempel at yngre barn oftere lekte alene/ved siden av andre barn, oftere kortvarig og mer repetitivt. Barn i denne aldersgruppen lekte også risikofylt innendørs, hvis de fikk anledning til det.

Kleppes teoretiske utgangspunkt for observasjonene var eksisterende definisjoner og beskrivelser av risikolek. Observasjonene ble hovedsakelig fortolket med konseptet «den proximale utviklingssone» (ZPD), som blant annet bidro til å klargjøre hvorvidt barna økte risikonivået mens de lekte.

For å gjøre konseptet "risikolek" relevant også for de yngste barna, der risikoleken nødvendigvis ikke preges av høy risiko, foreslår derfor Kleppe en ny, tilpasset generell beskrivelse og to nye kategorier av risikolek. Ett- til treåringers risikolek beskrives generelt som lek som involverer usikkerhet og utforsking – kroppslig, sansemessig, følelsesmessig eller miljømessig – med mulige negative eller positive konsekvenser.

De to nye kategoriene som foreslås er "lek med sammenstøt", hvor barn med vilje krasjer seg selv eller en gjenstand mot gulvet, veggen eller en annen gjenstand, og "vikarierende risiko" hvor barn observerer andre ta risiko.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Om undersøkelsen

Empiriske data til denne undersøkelsen ble hentet fra en utforskende studie, hvor totalt 53 barn og 21 barnehageansatte, fordelt på fem barnehager, ble observert gjennom 14 dager i barnehagen. Datainnsamlingen ble utført som en såkalt fokusert etnografi, hvor både feltnotater, kvantifisering av data og video ble brukt for å kartlegge situasjoner som potensielt kunne beskrives som risikolek. Datainnsamlingen resulterte i et analytisk utvalg på 198 tilfeller av risikolek.

Studien fant likheter og gjennomgående trekk i de forskjellige barnehagene, som ble fortolket som generelle aspekter ved risikolek blant barn i alderen ett til tre år.

Funnene er publisert i tidsskriftet European EarlyChildhoodEducation Research Journal.

comments powered by Disqus

På forsiden