Hopp til innhold

Professor emerita ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Berit Bae, tok opp et svært aktuelt tema under barnehagekonferansen Nordiske Impulser.

Foto: Trine Jonassen

Berit Bae: – Det er tre ting vi må ta vare på ved nordisk barnehagetradisjon

– Er den nordiske barnehagemodellen verdt å ta vare på? Og si så fall hvilke deler av den? spør Berit Bae.

Av: Trine Jonassen
09.06.2017

Professor emerita ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Berit Bae, tok opp et svært aktuelt tema under barnehagekonferansen Nordiske Impulser. Konferansen – som ble arrangert av Utviklingsforum og Barnehageforum - handlet blant annet om lekens egenverdi, og Bae snakket varmt om den nordiske barnehagemodellen og hvilke tradisjoner det er viktig at vi tar vare på framover i en tid der barnehagen er presset fra alle kanter.

– I ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, står verdier som har å gjøre med relasjoner, lek og natur sterkt. Dette er noe vi må ta vare på og videreutvikle, sier Bae, og legger til at det er styrer og barnehagelærers sitt ansvar å fortolke de nye rammene som er satt, og gi dem innhold.

– Vi må huske at rammeplanen er nettopp det; en ramme. Det er barnehagelærerne som skal gi den mening med sin fagkunnskap og etiske vurderinger. Men å omtale den som en «grunnlov», som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gjorde, er misvisende.

Viktig fagkunnskap

Den nye rammeplanen er kortere, men krever fagkunnskap for å sette ut i livet. Og Bae mener den også må kobles opp mot nyere kunnskap. Hun mener det er barnehagelærerens jobb å ta vare på og videreutvikle den nordiske barnehagetradisjonen, med grunnlag i rammeplanen.

– Det er helt klart at barnehageeier ikke har lov å overprøve noe så lenge pedagogisk leder eller styrer har gode, faglige argumenter for noe annet. Men da må styrer ha nok fagkunnskap for å stå opp mot både kommunale og private eiere. Barnehagelærerne må kjenne lovverk og rammer og stille med en god og solid faglig bakgrunn, sier Bae.

Hun begynner med gode relasjoner og hvordan dette skaper tilknytning, trivsel og fremmer selvverd.

– Vi må skape en relasjonell forståelse av barns deltagelse og medvirkning, blant annet. Vi må ta vare på barnets evne til å yte motstand og huske at også læring skjer i relasjoner. Formålsparagrafen til barnehagen forteller oss at vi skal jobbe med likeverd, likestilling, solidaritet, kjærlighet, tillit og respekt. Ingenting av dette er mulig uten en god relasjon. Også grunnloven beskytter respekt og menneskeverd, så vit at dere har grunnloven bak dere når dere bruker tid på å jobbe med de gode relasjonene. Du kan rett og slett ikke skille læring og relasjonsarbeid, slår Bae fast.

Skal medvirke i eget liv

Uten en god relasjon, ingen livsmestring og god psykisk helse – som nå er omtalt i et avsnitt under verdigrunnlaget i rammeplanen.

– Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Dette kommer fra godt relasjonsarbeid. Det nytter ikke å følge et program om man ikke jobber med gode relasjoner daglig. Også barns medvirkning må forstås sammen med relasjoner, forklarer Bae.

Hun mener at barn skal stimuleres til å yte motstand, som et ledd i å medvirke i eget liv.

Skal vi ta vare på den nordiske tradisjonen, må altså relasjon kobles sammen med både læring og medvirkning. Å sørge for gode relasjoner i barnehagen, handler om at barnehagelærerens arbeidsmåter skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning.

Et evighetsarbeid

Hun kaller det for et evighetsarbeid.

– Du må jobbe bevisst med holdninger til barn og være kritisk til metoder som blir presentert. Vær for eksempel kritisk til positiv og negativ kategorisering av barn, bruk av time out og fargekoder der vi skiller barn i grupperinger etter hvor god relasjon vi har til dem. Barn observerer og lærer fort at det er forskjell på barn og at det er mulig å utelukke noen. Kanskje imiterer barna de voksnes handlinger, når de selv setter noen utenfor i lek? Spør deg selv om metodene som blir presentert er i tråd med barnehagens verdigrunnlag. Det er der den faglige kompetansen kommer inn. For å argumentere mot en metode, må du kunne begrunne det faglig.

Denne arbeidsmåten krever en aktiv voksenrolle der de ansatte passer på at organiseringen av barnegruppene støtter opp om godt relasjonsarbeid. Blir gruppene for store, blir det vanskelig for de yngste å finne trygghet og tilgjengelige voksne.

Lekende motstand

Lek er et annet område Bae mener vi må hegne om. Rammeplanen har slått fast at leken har egenverdi.  I Barnekonvensjonen står det at barn har rett til lek, selv om ikke dette eksplisitt nevnt i ny rammeplan. Bae ber barnehageansatte bruke lov og regler for hva det er verdt.

– Barn skal få yte lekende motstand som et frirom i en ellers institusjonalisert hverdag. De skal få utfolde seg fysisk og drive med risikolek. Det krever lekende voksne med blikk for de små øyeblikkene, mener hun.

For lekende ytringer og handlinger kan dukke opp hvor som helst i alle situasjoner. Derfor må barnehagelærere ha evne til improvisasjon og la barna få ha den lille lekende handlingen selv om gruppa egentlig skulle gjøre noe annet.

Lek er ikke et redskap

Bae tror at utfordringen videre ligger i balansen mellom lek som redskap for læring og lekens egenverdi.

– Barns lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene i rammeplanen. Men vi må passe på at det ikke blir kun styrt lek der hensikten er læring. Ikke bruk leken primært som redskap i læringssituasjoner, råder Bae.

Da skrumper rommet der barna kan følge sine egne lekende impulser, inn.

– Og er det nok sangleker der barn opplever fellesskap med andre? Er barnekulturelle aktiviteter godt nok tatt vare på? Får barna ta i bruk seg selv til å bli lekende mennesker? Og har du som voksen tilgang til din lekende side? spør Berit Bae og kommer til den tredje og siste aspektet ved barnehagetradisjonen hun mener norske barnehager må beskytte og videreutvikle.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

Den viktige naturen

– Naturen. Forhold til naturen er en viktig del av nordisk barnehagetradisjon, og er helt spesifikt for Norden. Dette må vi ta vare på nå mer enn noen sinne! I Barnehageloven står det at vi skal ha respekt for naturen og lære barna å ta vare på den. De skal lære om bærekraftighet og få bevege seg i naturen for å sanse og erfare. Opplevelser i naturen er en motvekt mot stillesitting og flate sanseopplevelser.

Bae mener at det å gi barn et godt forhold til natur, er en veldig god inngang til og senere bli opptatt av miljø og bærekraft.

Ikke glatt og flatt

– Barn trenger å være ute i naturen for å oppleve noe som ikke er flatt eller glatt! Barn er flinke til å se skjønnheten i naturen. De ser trær som ligner på elefanter og skyer som setter i gang fantasien. Dette må stimuleres, sier Bae.

Hun tror utfordringene videre vil være å formidle respekt for naturens egenverdi.

– Vi må lære av andre kulturer som har et mer respektfullt forhold til naturen enn oss. Og skal du lære å ta vare på miljøet, krever også det fagkunnskap. Ellers blir barna økologiske analfabeter. Barn må få anerkjennelse for sine opplevelser i naturen. Mange barnehagelærere kommer til kort når det kommer til å ha faglige samtaler om natur. Vi må gi rom for forhold til natur og dyr - også i nye, urbane barnehager.

Bae råder bybarnehager til å fjerne gummiunderlaget og erstatte det med noe grønt og naturlig.

– Det er nå i implementeringsfasen av den nye rammeplanen, at vi vil se om den nordiske barnehagetradisjonen vil bli ivaretatt og videreutviklet. Dette krever samarbeid og barnehageeiere med respekt for fagkunnskapen til barnehagelærerne. Og de pedagogiske lederne der ute må spørre seg selv om de har fagkompetansen som er nødvendig for å ivareta både relasjonsarbeid, lek og nærhet til naturen, sier Bae og ber barnehageansatte om å stå på for den nordiske barnehagen.

– Bygg opp praksisen rundt kreativitet og lek og vær åpen for improvisasjon og barns medvirkning underveis, råder Berit Bae.

Hva mener du den norske barnehagen må bygge videre på? Delta i debatten i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no om du har mer på hjertet.

comments powered by Disqus

På forsiden