Hopp til innhold

Elisabeth Brekke Stangeland, doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger, har forsket på språk i barnehagen.

Foto: Trine Jonassen

Gutter mindre interessert i språkaktiviteter i barnehagen

En studie fra Stavangerprosjektet viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter. Guttene kan derfor få mindre språklig stimulering.

Av: Redaksjonen
21.09.2017

En studie fra Lesesenteret og Stavangerprosjektet viser at jenter er mest interessert i lesing og andre aktiviteter i barnehagen som fremmer barns språklige bevissthet. Språklig bevissthet er en forutsetning for den første leseopplæringen.

Se hele studien her.

– Språklig bevissthet handler om at barnet blir oppmerksomme på selve språket. Eksempler på dette kan være når de oppdager at ord kan rime, de kjenner igjen bokstaven sin, eller de begynner å leke med ord. Denne bevisstheten fremmes særlig gjennom aktiviteter som lesing, sang, rim og regler, og effekten er selvforsterkende, forklarer stipendiat og forsker Elisabeth Brekke Stangeland ved Lesesenteret.

Som en del av sitt doktorgradsarbeid har Brekke Stangeland studert 1005 barnehagebarn i Stavanger, fra barna var 30 måneder til den dagen de ble 33 måneder gamle. Funnene viser at de knapt tre år gamle jentene er mer interesserte og delaktige i språkaktivitetene i barnehagen enn guttene.

Guttene velger bort lesing

Hun presiserer at guttene både får oppfølging og blir sett i norske barnehager, og at personalet som regel er flinke til å oppfordre guttene til å delta i språkaktiviteter.

– Likevel ser vi at guttene oftere velger bort disse aktivitetene. Da må vi spørre oss om hvorfor det er slik. Er aktivitetene attraktive for guttene? Er aktivitetene på guttenes premisser?  Sett sammen med forskingen som viser at det er forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter i skolen, er det viktig at vi gjør det vi kan for at gutter og jenter skal møte skolen med like forutsetninger.

Gutter kan ha en tendens til å velge bort språkaktiviteter når de får lov. De ansatte i barnehagen må ta ansvar for å ta med guttene i det viktige språkarbeidet.

Forskjellige forventninger

I Stavangerprosjektet, som denne studien henter materialet sitt fra, er det barnehagepersonalet som observerer språkutviklingen hos barna. Brekke Stangeland har spurt seg hvordan barnehagen kan påvirke gutters og jenters språkutvikling.

– Tidligere studier har også vist at barnehagelærere har forskjellige forventninger til jenter og gutter. Vi tar det liksom for gitt at guttene er aktive og kanskje litt rastløse, og forventer derfor heller ikke at mer stillesittende aktiviteter er deres førstevalg.

Hvis guttenes språkutvikling utvikler seg langsommere enn jentenes, møter de skolen med ulike forutsetninger. Det er en viktig sammenheng mellom barns språkutvikling de første leveårene og hvor godt de lærer å lese. I mange år har det vært forskjell på leseferdigheter blant norske jenter og gutter, og ulikhetene er stabile til langt opp i skoleårene.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Systematisk språkstimulering fremmer barns språklige ferdigheter. Ulik deltakelse i språkstimulerende aktiviteter kan bidra til å forsterke forskjellene som allerede finnes mellom barna. Dersom disse kjønnsforskjellene vedvarer, kan vi tenke oss at jentene får et forsprang, og at gutter og jenter derfor møter første skoledag med forskjellig utgangspunkt, påpeker Brekke Stangeland.

comments powered by Disqus

På forsiden