Hopp til innhold

Trond Erik Lunder er seniorforsker og samfunnsøkonom ved Telemarksforskning.

Foto: Istock/Telemarksforskning

Seniorforsker: – I praksis umulig å gjennomføre forbud mot profitt

Seniorforsker og samfunnsøkonom Trond Erik Lunder mener klare kvalitetskrav til barnehager er et mye mer treffsikkert virkemiddel enn et forbud mot profitt. Han sier at uttaket av utbytte ikke er stort i dag, men at problemstillingen likevel ikke må slippes.

Av: Øyvind Johansen
01.09.2017

– Hovedinntrykket er at det aller meste av offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer fram til brukerne. De fleste barnehager, både kommunale og private, driver bra, sier Trond Erik Lunder.

Han er seniorforsker ved Telemarksforskning og har i mer enn ti år drevet forskningsarbeid om barnehagefinansiering og barnehagereformen, blant annet på oppdrag fra kommuner og departement.

Størsteparten av midlene kommer fram

I rapporten «Kostnader i barnehager 2015» konkluderte Lunder og hans forskerteam med at kommuner som øker ressursinnsatsen i barnehagesektoren, kan regne med at størsteparten av de ekstra midlene som skytes inn i de private barnehagene brukes til å styrke driften.

– I et langt perspektiv ser vi at når det kommer ekstra inntekter, vil 87 prosent gå til høyere kostnader og 13 prosent til høyere overskudd. På kort sikt vil uforutsigbarheten i de ekstra inntektene føre til at mindre går til å øke kostnadene. Og det er kanskje naturlig. I mange tilfeller har barnehageeierne ikke fått melding om de økte inntektene før langt inn i året. Det har også kunnet være knyttet usikkerhet til om de økte inntektene ville være varige og om det derfor ville være grunnlag til å ansette mer folk i barnehagene, sier Trond Erik Lunder.

Bygger egenkapital

Han understreker at en økning av overskuddet ikke nødvendigvis innebærer at penger blir tatt ut av selskapene, men at mye blir igjen for å bygge opp egenkapitalen.

Han legger likevel til at det i denne sammenhengen er en viss forskjell på private barnehager som er organisert som aksjeselskap og dem som har en ideell selskapsform. Hos de ideelle går noe mer rett til økte kostnader.

– Det er en indikasjon på at de som driver aksjeselskap kan ha en annen motivasjon til å øke overskuddet enn de som ikke driver aksjeselskap, sier seniorforskeren.

– Utbytte er avsporing

I valgkampen har deler av den politiske venstresiden reist kampen mot profitt innen offentlig finansiert velferd som et hovedtema.

I 2015 tok ordinære private barnehager i Norge ut utbytte på totalt 85,8 millioner kroner. Dette utgjorde 4 promille av omsetningen.

Trond Erik Lunder sier at utbytteposten er så liten at det er en avsporing å peke på dette som et stort problem.

Han sier at et samlet overskudd for sektoren heller ikke er noe egnet mål på den private profitten.

– Man skal gå med overskudd. Noe egenkapital er det også fornuftig å ha. Du skal sikre deg en buffer, og du skal ha penger til å sette av til framtidige investeringer, sier Lunder.

– Det er salgseksemplene som synliggjør at det er penger i bransjen, påpeker han.

Profitt er sammensatt

–  Men profitt, hva betyr det? Og hva betyr forbud mot profitt?

– Ja, det er det, da. Hva som er profitt blir veldig sammensatt. Og hvordan man skulle gjennomføre et slikt forbud, er vanskelig å se for seg. Vi kan se for oss at det kan skje ved at en bestemt andel av midlene som kommer inn i selskapene, skal gå til barna. Men ettersom man må spare for å investere, må dette ses på over en periode.

– Hvordan ville et forbud eller sterkere begrensning mot utbytte ha virket?

– Hvis man hadde klart å legge en klar begrensing på muligheter til utbytte, da ville trolig ikke salgssummene blitt så høye når barnehager skifter eier. De som betaler mye for barnehager, har muligens forventninger om at det skal betale seg gjennom utbytte, sier Trond Erik Lunder.

Vanskelige vurderinger

Men det ville ikke ha stoppet uttaket av profitt. Og det gjelder enten selskapet ønsker å ta ut profitt eller selskapet handler uten privat vinning for øye.

– Problemet er å hindre at pengene kommer ut gjennom andre kanaler. Det handler blant annet om transaksjoner mellom nærstående selskaper. Dette er allerede regulert i barnehageloven, men det blir veldig mange rapporteringer på de postene. Og i kjedene har du blant annet administrasjonskostnader og kostnader til kursvirksomhet. Det er ikke nødvendigvis slik at noen vil bryte reglene eller urettmessig berike seg selv, men det er vanskelige vurderinger hva som er markedsprisen for de ulike tjenestene, påpeker han.

– I praksis umulig

– Vil det i praksis bli umulig å gjennomføre et forbud mot profitt på velferd?

– Ja, det tror jeg det vil. Det vil kreve et voldsomt kontrollregime, særlig i barnehage hvor det er så mange enheter og mange aktører. Så egentlig har jeg ikke noen tro på et forbud mot profitt som vil fungere generelt.

– Hva med Arbeiderpartiets tilnærming, som går ut på å stille mer spesifikke krav til kvalitet og lønns- og pensjonsvilkår?

– Det er sannsynligvis en bedre og mer treffsikker metode. Hvis vi gjør kvalitetskravene enda mer tydelig. Det vil muligens stå i kontrast til en annen uttalt målsetting ved private barnehager, dette med mangfold. Flere spesifikke krav, kan gi mindre mangfold. Men samtidig er vel neppe et mangfold i pedagogandelen noe stort poeng, sier Lunder.

Han påpeker imidlertid at det er flere forhold som kompliserer bildet ytterligere:

– Kostnadssparingsincentivet vil kunne gi uheldige virkninger uansett. Særlig hvis en barnehage befinner seg i et område med veldig liten konkurranse og får fylt opp sine plasser nær sagt uansett. Skal vi garantere at penger går dit de er tenkt, må bemanningsnormen da være så tydelig at den også sier noe om vikarbruk. Så høyt som sykefraværet er i sektoren, vil mange kunne spare inn mye ved ikke å sette inn vikarer.

Må ikke slippe problemstilling

– Når du sier at hovedinntrykket er at det aller meste av penger kommer fram til barna, i hvilken grad er dette en aktuell problemstilling?

– Jeg tenker at per i dag er ikke dette noe stort problem. Men med tanke på alle konsolideringene i markedet, og tendensen som kan føre til at kjeder får mer makt i markedet, så er det en problemstilling man ikke må slippe helt.

– Men disse barnehagene som tenker overskudd, og der det går på bekostning av kvaliteten, forekommer de i vesentlig grad?

– Det er et gradsspørsmål. Det er vanskelig å si om det er mye eller lite. Når vi ser at 13 prosent av økningen i inntekter går til økt overskudd, vil noen si at det er lite, mens andre vil si at det er ganske mye. Det finnes nok barnehager som kunne brukt mer på barna og mindre til profitt. I disse enkelttilfellene er det et spørsmål om myndighetenes virkemidler er gode nok. Men de fleste barnehagene er gode og gir foreldrene det tilbudet de forventer. Alle undersøkelser viser at foreldre i all hovedsak er veldig fornøyd med barnehagene.

Lite fakta

– Er du overrasket over at debatten om profitt i barnehagene er blitt en så sentral del av valgkampen?

–  Nei, fordi det er en debatt som stadig dukker opp og et spørsmål som fortsatt er uavklart. Vi skulle gjerne forsket enda mer på det og gjort grundige kvalitetsmålinger både i private og kommunale barnehager. Internasjonalt finnes det undersøkelser med observasjonsstudier, men noe sånt er veldig ressurskrevende og slike studier med fokus på forskjeller mellom private og kommunale barnehager finnes så langt ikke her i Norge. Og så lenge spørsmålet er uavklart, vil ideologiene styre debatten, og da er det ikke så rart at den kommer. Begge sider kan enkelt finne eksempler på at private barnehager er gode å ha eller ikke gode å ha.

– Er debatten blitt unyansert?

– Ja, den er i hvert fall lite faktabasert. Men det igjen kommer av at vi mangler fakta. Man diskuterer bare om kommunale eller private barnehager er bra eller dårlig. Og der er vel hovedbildet at de er forholdsvis like gode. Når det gjelder spørsmålet om profitt, er det en ideologisk godbit som er veldig godt egnet til å skille høyre- og venstresiden i politikken. Da bruker de store ord og gjør dette til et politisk spørsmål. Og alle politiske avgjørelser bør tas på et best mulig faktagrunnlag.

 Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden