Hopp til innhold

Allan N. Schore er en California-basert psykolog, psykoterapeut og nevrovitenskapelig forsker.

Foto: Istock/Silje Wiken Sandgrind

Amerikansk hjerneforsker: – Barn bør ikke starte i barnehagen før de er 24-30 måneder gamle

– Hvis et barn begynner i barnehage når det er 12 måneder, vil det miste muligheter til å få en optimal utvikling av et unikt selvbilde formet av foreldrenes interaksjoner og verdier, sier hjerneforsker Allan N. Schore. Professor i pedagogikk May Britt Drugli mener på sin side det ikke er faglig grunnlag for å advare mot å sende ettåringer i barnehage.

Av: Silje Wiken Sandgrind
24.10.2017

Allan N. Schore er en California-basert psykolog, psykoterapeut og nevrovitenskapelig forsker. Han er knyttet til Department of Psychiatry and Biobehavioral Sciences, UCLA David Geffen School of Medicine, og ved UCLA Center for Culture, Brain, and Development.

Schore er forfatter av flere fagbøker om regulering av følelser og selvutvikling, og om psykoterapi, og har utviklet en tenkning om tidlig personlighetsutvikling som kalles «reguleringsteori».

De første 1000 dagene

Nylig var Schore i Oslo for å holde foredrag om barnets tidlige utvikling, og om hvorfor han mener livets første 1000 dager er en kritisk periode for formingen av våre «emosjonelle selv og sosiale hjerner».

Under sitt foredrag fortalte Schore blant annet om små barns behov for tidlig tilknytning til noen helt få følelsesmessig mottakelige omsorgspersoner, der mor er den første og ofte viktigste. Denne relasjonen har sin betydning særlig gjennom mors evne til å tone seg inn på barnet sitt, forstå hva som skjer med det. Og hjelpe barnet med å takle følelsene sine og gjenfinne ro og balanse under intense eller uhåndterlige gode og vonde følelser, ved å roe det på en intuitiv og forstående måte.

Schore mener denne én-til-én-kontakten med en følelsesmessig engasjert annen som virkelig bryr seg om barnet, er essensiell for barnets utvikling det første året, og svært viktig også i de to neste leveårene.

Anbefaler barnehagestart ved 24-30 måneder

Til barnehage.no sier Schore at han mener barn først bør begynne i barnehage når de er mellom 24 og 30 måneder gamle.

– Basert på nåværende forskning om hjernens utvikling, vil jeg si at barn ikke burde starte i barnehage før de er 24 til 30 måneder gamle, avhengig av barnets modenhet. Og fordi guttespedbarn modnes saktere enn jenter, bør de starte i barnehagen litt senere enn jenter. Individuelle forskjeller og forskjeller i erfaringer i første leveår har også betydning for når de bør starte i barnehage, sier han.

– Grunnen er at hos mennesket skjer hjernens vekst nettopp i denne perioden av livet. Den tidlige utviklingen i høyre hjernehalvdel, «den emosjonelle hjernen», fortsetter sin avgjørende vekstperiode inntil 18-24 måneders alder, fortsetter Schore.

Skifte fra omsorg, til omsorg og sosialisering

– I de første 12 månedene hjelper den følelsesmessig sensitive moren barnet på en måte som er med på å forme utviklingen av høyre hjernehalvdel, sier Schore.

Det andre leveåret, 12-24 måneder, er en periode der det skjer et viktig skifte i den emosjonelle og sosiale utviklingen – et skifte fra først og fremst omsorg, til omsorg og sosialisering, ifølge forskeren.

– Dette er grunnen til at de voksne som har det nærmeste forholdet til barnet også er de viktigste for den fortsatte utviklingen av barnets hjerne. Det andre året er viktig for sosialisering, utvikling av samvittighet og moral, noe hver enkelt familie skaper for sitt eget barn. Passende, kjærlig grensesetting er en del av denne prosessen, dette er ikke en gruppeaktivitet, sier hjerneforskeren.

Det andre leveåret er også en viktig periode for utvikling av fantasi, og også for å utvikle selvtillit og tro på egne evner, påpeker forskeren.

– Dette er i tillegg en periode der den mer verbale venstre hjernehalvdel også utvikler seg på nivå med den høyre hjernehalvdelen, og derfor danner grunnlaget for senere intellektuell, verbal tankegang og språkferdigheter. Faren har også en viktig rolle for barnets utvikling av autonomi og regulering av aggresjon i dette andre leveåret, sier Schore.

Stressende for en ettåring

– Hva mener du kan bli konsekvensene av tidlig barnehagestart?

– Hvis et barn begynner i barnehage når det er 12 måneder, vil det miste muligheter til å få en optimal utvikling av et unikt selvbilde, formet av foreldrenes interaksjoner og verdier, sier hjerneforskeren.

Han mener en heldagsplass i barnehage vil være stressende når man er 12 måneder gammel, selv om et par timer om dagen ikke nødvendigvis trenger å være det.

– Jeg tror en ettåring kan håndtere det å være i barnehagen, men det er ikke det samme som å trives, sier Schore.

At en ettåring ikke trives i barnehagen, trenger ikke nødvendigvis å komme til uttrykk gjennom utagerende atferd, påpeker han.

– Det vil ikke bare komme til uttrykk ved at et barn utagerer, er engstelig, eller gråter. Det kan også være barn som prøver å undertrykke sin personlighet, trekker seg tilbake, er lydig og bare prøver å komme seg igjennom dagen. Problemet er at noen kan tolke denne typen atferd som at barnet klarer seg bra i barnehagehverdagen, sier Schore.

Han påpeker at han ikke kan uttale seg om kvaliteten på tilbudet til de yngste barnehagebarna i norske barnehager ettersom han ikke har inngående kjennskap til hvordan norske barnehager er organisert.

Ønsker debatt om barnets beste

Schore ønsker seg en debatt om hva som er barnets beste.

– Før var det vanlig at barnet ble hjemme med mor i to år, og dette fungerte i lang tid. Vi må tenke på hva som er barnets beste. Ikke nødvendigvis hva som er best for foreldrene, sier han.

– Vi må ha en debatt om når barn bør starte i barnehage som ikke styres av politiske eller økonomiske interesser, sier han.

Fra talerstolen viste Schore til en lederartikkel i tidsskriftet Science skrevet av Karlee L. Silver og Peter A. Singer. De hevder at nye fremskritt i nevrovitenskapen viser viktigheten av sunn hjerneutvikling i de tidlige leveårene når det gjelder dannelse av humankapital, og skriver at å investere i barns utvikling er grunnlaget for forbedret helse, økonomiske og sosiale resultater. Ikke å få til de første leveårene på den «riktige» måten, er forbundet med voldelig atferd, depresjon, mer ikke-smittsom sykdom og lavere inntekt, hevder de i artikkelen.

– Kunnskap er avgjørende

I dag går mange ettåringer i barnehage i Norge, så vel som i mange andre land. Schore mener det er helt avgjørende at barnehagepersonell har kunnskap om barnets emosjonelle og nevrobiologiske utvikling.

– Uansett barnas alder, bør barnehagepersonell ha omfattende skolering i sosialemosjonell og nevrobiologisk utvikling for å kunne optimalisere spedbarnets erfaringer, sier han.

– Det å ha en idé om hva positiv emosjonell utvikling ser ut som i det andre leveåret, vil utgjøre en stor forskjell, sier Schore.

Ikke grunnlag for å advare mot ettåringer i barnehage

May Britt Drugli mener det ikke er dokumentert noen skadevirkninger av tidlig barnehagestart i Norge.
Trine Jonassen

Professor i pedagogikk ved NTNU, May Britt Drugli, mener det ikke er faglig grunnlag for å advare mot å sende ettåringer i barnehage.

– Her i Skandinavia har vi ikke mye indikasjoner på at det er negativt at små barn begynner i barnehage. Tvert imot har vi flere indikasjoner på det motsatte. Det finnes registerstudier både i Danmark og Norge som viser at det er høyere utdanningsnivå og at flere er i arbeid blant dem som er unge voksne nå og som har gått i barnehage, sammenlignet med dem som ikke gjorde det. Det å være i jobb er et tegn på at man fungerer godt. Vi har også noen indikasjoner på at tidlig barnehagestart er bra for barn i risiko, når det gjelder språk og å bli forberedt på å begynne på skole, sier hun.

Drugli påpeker at det i norske studier ikke er gjort funn som tyder på at tidlig barnehagestart kan føre til atferdsvansker.

– Flere studier har undersøkt dette, og norske barn har i hvert fall ikke på gruppenivå, økt nivå av atferdsvansker. Her skiller våre resultater seg fra for eksempel amerikanske studier, hvor barna ofte begynner mye tidligere i barnehage enn i Norge, forklarer hun.

– Må lage gode barnehager for de minste

Drugli synes det er bra at noen vil ta debatten om hva som er barnas beste. Hun sier det må være lov å være kritisk til å sende ettåringer i barnehage, men mener samtidig at kampen for å få ettåringen hjem til mor eller far er tapt.

– Jeg mener det vil være mer fruktbart å ha fokus på barnehagekvalitet og samarbeid mellom hjem og barnehage, heller enn å begynne en ny diskusjon om hvorvidt småbarn bør være i barnehage. Vi må ta utgangspunkt i det samfunnet vi har og flertallet av norske ettåringer går i dag i barnehage, sier Drugli, og fortsetter:

– Men vi bør selvfølgelig lytte til det en viktig hjerneforsker som Allan Schore sier, om hvor uendelig viktig det er med god omsorg og emosjonell støtte i de to første leveårene når den høyre hjernehalvdelen er under stor utvikling. La oss heller bruke hans kunnskap til å jobbe frem god kvalitet på alle småbarnsavdelinger og lage gode barnehager for ettåringer, foreslår hun, og påpeker at forskning viser at kvaliteten i norske barnehager varierer.

Trenger sensitive voksne

Drugli understreker at de yngste barnehagebarna trenger sensitive, omsorgsfulle voksne som gir dem trygghet, forutsigbarhet og stabilitet, for at barnehjernen skal kunne utvikle seg optimalt.

– Budskapet til Schore er at det emosjonelle samspillet, hvor barn føler seg i fokus og får følelse av at de blir regulert, danner grunnlaget for all annen utvikling og at dette er så viktig i de første par leveårene. Når det gjelder å foredle den nære kontakten mellom hvert barn og personalet, tror jeg en del barnehager har litt å gå på. Et lite barn som er på en småbarnsavdeling trenger at alle voksne er veldig gode på det tidlige samspillet, sier hun.

– Det handler i bunn og grunn om å overføre Schores beskrivelse av den omsorgsfulle morsrelasjonen til barnehagen, for det er kort og godt det barn trenger når de er små. De trenger den samme formen for emosjonell støtte for å ha det bra enten de er hjemme eller i barnehagen.

– At barnet tar imot trøst er et godt tegn

Ifølge Drugli kan det være flere tegn på at en ettåring trives eller ikke trives i barnehagen:

– Det tydeligste tegnet på at ettåringer trives og er trygge på de voksne, er at de søker trøst og tar imot trøst i situasjoner hvor det er naturlig. Det at de smiler og viser glede når de er i samspill med personalet og andre barn, er nysgjerrige og har lyst til å utforske og at de veksler mellom nærhet og avstand til de voksne, er også gode indikasjoner på at de har slått seg til ro og har det bra. Det betyr at hvis barna for eksempel er veldig urolige, stille, avflata emosjonelt eller viser mye aggresjon og sinne, altså en overvekt av negative følelsesuttrykk, kan det være et tegn på at de ikke har funnet seg godt til rette og at man ikke har greid å gi dem det de trenger, sier Drugli.

– Du og dine kolleger har selv målt et forhøyet nivå av stresshormonet kortisol hos små barnehagebarn?

– Ja, vi fant en atypisk kortisolrytme fem måneder etter barnehagestart. Nivået økte i barnehagen og sank hjemme. Og det økte særlig for de barna med lengst dager, som var i barnehagen i åtte-ni timer, men hvorvidt dette er skadelig eller ikke har vi ikke dekning for å si. Det var mange som i debatten rundt disse funnene gikk ut og sa at dette like gjerne kan være positivt som negativt stress. Men svaret er at det vet ingen av oss ennå. Dette må det forskes videre på, understreker Drugli.

– Bør verne om foreldrepermisjonen

Drugli opplyser at hun ofte får høre fra barnehager at de nå har flere barn på ni og ti måneder i barnehagen.

– Det har lenge vært slik at barn har begynt i barnehagen når de har vært ca. ett år, og vi har ikke funnet noen tydelige tegn så langt på at norske barnehager påfører barn belastninger. Vil det skje noe annet dersom barna begynner når de er to-tre måneder yngre? Det vet vi ikke, sier Drugli.

Hun mener derfor vi bør verne om ordningen med 12 måneders foreldrepermisjon.

– I og med at vi i Norge ikke har funnet noen negative effekter av tidlig barnehagestart, mens man har gjort det i en del andre land, er en plausibel forklaring nettopp at våre barn stort sett frem til nå har begynt når de var rundt ett år, og at grunnen til at man har funnet en del negative effekter i andre land kan være fordi barna begynner tidligere i barnehage. For å være på den sikre siden tenker jeg at det vil være bra å ikke tøye det nedover igjen. Dette har vi imidlertid ikke forsket på det så der kan ingen av oss være skråsikker, avslutter hun.

P.S: Drugli og forskerkollegene ved NTNU har fått penger fra Forskningsrådet til å starte en ny studie neste barnehageår som har fått navnet «Trygg før 3». I denne studien det skal jobbes med kompetanseutvikling på småbarnsavdelinger. Studien omfatter flere barnehager i Midt-Norge og Osloregionen og skal handle om både det emosjonelle samspillet, men også om språk og læring.

comments powered by Disqus

På forsiden