Hopp til innhold

Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og barnehagelærer Anne Greve på barnehagekonferansen Nordiske Impulser - med framtiden på fanget i regi av Barnehageforum og Utviklingsforum (arkivfoto).

Foto: Trine Jonassen

– Det er i leken barn lærer språk

– Kutt ut språkprogrammene og la barna leke i stedet, sier professor Anne Greve.

Av: Trine Jonassen
23.11.2017

Sammen med professor Knut Olav Kristensen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)f, er professor Anne Greve – også ved HiOA – en del av et pågående forskningsprosjekt om barns dramatiske lek i barnehagen.

Med dramatisk lek, mener hun å late som. Å plutselig ha muligheten til å bli noe annet enn det du er.

– Vi anser leken som et magisk språk, som et meningsfullt og estetisk uttrykk, sier Greve.

Barn er språkeksperter

Hun er en av foredragsholderne på konferansen til Barnehageforum «Det magiske språket» i Lillestrøm torsdag og fredag.

– Mange vil mye og det er mange krav fra politikere, foreldre og samfunnet. Enten skal vi fokusere på matte, så leken, deretter kunst. Da er det viktig å vite hva vi som barnehagelærere tror på. For meg måles alt jeg gjør opp mot dette; vil det jeg nå gjør føre til at barna føler seg anerkjent og respektert? Bygger dette barnas selvtillit? spør Greve retorisk, og henviser til språkprogrammer og språkgrupper rundt om i barnehagene.

Barn er språkeksperter fra fødselen. De er mestere til å lese og bruke kroppsspråk og vi kan fint kommunisere med folk som ikke kan snakke norsk. Også Barnekonvensjonen snakker om barns rett til å uttrykke seg på den måten de kan.

– Vi er pålagt å legge merke til barna språk og tilrettelegge, sier Greve.

Lek er meningsfylt

Barn uttrykker seg gjennom lek. Det er lek de synes er morsomt, og det er der praten går og nye ord får liv.

– Jeg har aldri snakket med et barn som sier at det morsomste de vet, er språkgrupper, sier Greve tørt.

Det er leken som oppleves som meningsfylt for barna. Og det er i det meningsfylte at magien oppstår og at språket utvikler seg. Fordi i leken kan alt skje og i leken taper du ikke ansikt.

Lukkede spørsmål

Greve forteller om ettåringen som løfter koppen til munnen for første gang og later som om hun drikker. Den dagen burde feires, mener professoren og hennes kollega.

– Da har hun knekket koden til å late som! Da kan hun bli og gjøre alt hun vil! Og om noe blir skummelt, trenger hun ikke tape ansikt. Hun trenger bare endre leken.

Den andre – og motsatte – måten å drive språkarbeid på i barnehagen, er i følge Greve lukkede spørsmål og språkkort med kun ett rett svar.

Mye kunnskap

– En jente ville fortelle om fisketuren hun hadde vært på, og barnehagelæreren spurt hva fisken het? Jenta ble stille og ville ikke svare. For det finnes kun ett rett svar, og svarer hun feil, taper hun ansikt. Men det hun ville, var jo å fortelle om fisketuren! Barnehagelæreren må være åpen og be henne fortelle mer, sier Greve, som går i et selverklært felttog mot programmer.

Hun mener de virker fordummende på både unger og pedagoger.

– Barnehagelærere har så mye kunnskap om å fremme leken at vi ikke trenger å bruke penger på programmer. De er rigide og skjærer alle over en kam. De som har laget programmene kjenner jo ikke deres unger!

Ikke bygg selvtilliten ned

Om et barn får se et kort med bilde av en nese og mener det er et skihopp eller et fjell, så er det jo feil svar. Da jobber man mot barnet.

– Skal du bruke kortene, så vær i alle fall åpen for at det kan være noe annet barna ser. Samme med kartlegging og objekter som hører sammen. Om barnet sier hesten og bøtta, så er det rett for det barnet, sier professoren, og minner barnehagelærerne om å bruke deres profesjonelle skjønn.

 – Ikke fall i grøfta der du bygger selvtilliten ned. Det tar så langt tid å bygge den opp og er så lett å bygge ned. Dette gjelder også flerspråklige barn, som jeg mener ikke skal stresse med å lære seg norsk innen 18. august! Det tar fire år å lære et språk, og vi bør kunne si til barna at de skal senke skuldrene og at det språket de snakker er godt nok. Da får vi trygge og selvsikre borgere som gjerne snakker fire språk. Det trenger jo Norge.

Smarte barn holder kjeft

Greve forteller om en modig assistent i en av barnehagene i prosjektet, som fortalte at barna satt og knep sammen munnen når de hadde språksamling. Men når de lekte, gikk praten i ett. Dette betyr bare at unger er smarte, ifølge Greve.

– De beskytter selvtilliten sin og har lært at det er lurt å holde kjeft i stedet for å svare feil. For du kan ikke tvinge noen til å snakke. Så kutt ut språkgruppene og lek heller sammen med barna. Benevn og la barna leke med ord.

Hun spør seg selv om barnehagelærere egentlig kan leke? For hun trodde det. Men nå har hun vært i mange barnehager og det viser seg at mange synes dette er vanskelig. Mange barnehagelærere mangler rett og slett kunnskap om lek.

Leke bilkø

– De snakker om mislykket lek, om ødelagt lek og styrt lek som ikke gikk som forventet. De snakker om kjedelig lek og at guttene som skulle leke med biler bare ville krasje med dem.

Greve ler litt. For kanskje var det nettopp krasjing med lekebiler disse guttene hadde kompetanse på? Kanskje kunne personalet lære noe av dem?

– Eller burde de leke at de står i kø på E-18? Leken er ikke mislykket fordi ungene ikke følger oppskriften. Da har du kanskje planlagt en for kjedelig lek. Vi møter også motstand mot å delta i lek og frykt for å overstyre den.  Men om du går inne som barna likeverdige i leken og ikke ovenfra og ned, samtidig som du klarer å være profesjonell og se barna, da lykkes du. Det er når dette blir for komplisert at vi trekker oss ut og kaller det frilek, sier Greve.

Hun oppfordrer alle barnehagelærere til å delta mer.

– Barn utvikler språk i leken og lærer masse. De bruker og trenger språk for å forhandle i leken. Klart det er kjedelig å sitte i dukkekroken og få server kaffekopp nummer 65, men da må dere gå i dere selv. Bruk samlingsstunden godt, øv og pass på at dere kan stoffet godt! Da kan du heller se på barna og deres behov.

comments powered by Disqus

På forsiden