Hopp til innhold

Lingvist Pernille Hansen ved UiO.

Foto: Trine Jonassen

Nytt verktøy kan avdekke barns språkvansker på flere språk

Lingvist Pernille Hansen mener det ikke er nok å kartlegge språkvansker på norsk: – Vi må ha kunnskap om barnas ordforråd i alle språkene de snakker, sier hun.

Av: Trine Jonassen
03.11.2017

– Politikere er bekymret for norskferdighetene til barn som hører andre språk enn norsk hjemme, men det er i realiteten et større problem at vi vet for lite om ferdighetene i de andre språkene de lærer seg, sier lingvist Pernille Hansen.

Pernille Hansen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har sammen med 20 representanter fra andre europeiske land, laget et verktøy for å avdekke og forebygge flerspråklige barns språkvansker.

Til tross for at stadig flere vokser opp med flere språk, ser man vanligvis kun på norskferdigheter når barns språkutvikling skal kartlegges. Når de andre språkene ignoreres, er det vanskelig å danne et helhetlig bilde av språkferdighetene til flerspråklige barn. Dermed risikerer de å bli feildiagnostisert med språkvansker, eller å ikke få hjelp dersom de faktisk har vansker med å lære seg språk.

– I det offentlige ordskiftet har mange ytret bekymring for norskferdighetene til barn som hører andre språk enn norsk hjemme, men det er i realiteten et større problem at vi vet for lite om ferdighetene i de andre språkene de lærer seg. Så langt har det manglet gode verktøy for flerspråklig kartlegging, men flere nye verktøy kan snart gi barnehager bedre muligheter for å undersøke språkutviklingen til barn som snakker flere språk, sier Pernille Hansen.

Verbforståelse: Her spørres barna «Hvem er det som våkner?»
Grafikk: Cross-linguistic Lexical Tasks

Tar høyde for kulturelle forskjeller

I sin doktoravhandling har hun sett nærmere på ordforrådet til barn i alderen ett til seks år, og sammen med de internasjonale forskerne har hun utviklet et nytt verktøy som kartlegger ordforrådet hos flerspråklige fire- til seksåringer. Dette verktøyet, «Cross-linguistic Lexical Tasks», skiller seg fra eksisterende verktøy ved at det tar høyde for språklige og kulturelle forskjeller i barns ordforråd. Testen gir sammenlignbare resultater på tvers av språk og landegrenser.

– «Cross-linguistic Lexical Tasks» er laget for å kartlegge flerspråklige barns samlede språkferdigheter i alle språkene deres, og er så langt utviklet for 25 språk. Verktøyet kan fritt brukes i forskningsprosjekter, men mer forskning er nødvendig før det kan brukes til å diagnostisere språkvansker. Blant annet trengs det en grundig utprøving på barn med typisk språkutvikling, sier Hansen.

Hun er like fullt begeistret for det foreløpige resultatet og demonstrerer hvordan barnehagelæreren velger barnets språk og barnet skal trykke på figuren på skjermen som det mener samsvarer med ordet som blir sagt på programmet. Ideen er at det skal bli en nettbrettapp når det er ferdigutviklet.

Over- og underdiagnostisert

– Det er ikke snakk om at barnehagelærerne skal stille diagnoser, men vi vet at tidlig innsats er viktig og at det betyr mye å få inn logoped før skolen begynner, sier Hansen.

Hun forklarer at det er vanskelig å skille mellom de barna som ikke kan så mye norsk og de som ikke kan så mye, punktum. Mange flerspråklige barn er både over- og underdiagnostiserte nettopp fordi vi ikke vet.

Andre verktøy på markedet oversetter gjerne direkte fra det aktuelle språket til norsk. Det holder ikke, ifølge Hansen.

Fungerer som et spill

– På engelsk kalles alle hodeplagg «hat». Men på norsk har vi for eksempel lue og hatt, som er to forskjellige ting. Derfor er det viktig med inngående kjennskap til språket og kulturen i det landet, sier Hansen.

Verktøyet er ment for barn mellom fire og seks år med spesifikke språkvansker med å plukke opp og skille lyder fra hverandre, og å lære seg grammatikk. Hansen demonstrerer hvordan man velger språk, for så å starte programmet. Alt av resultater blir registrert underveis i ett program, og utfra hvor mange ord man vet at et barn i den alderen bør kunne, kan man trekke konklusjoner. Programmet kan også reverseres ved at barnet skal benevne det som er på bildet. Det er tatt høyde for at de kan kalle for eksempel dyr noe annet, som vov-vov og gakk-gakk.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Det hele fortoner seg som et spill og er ikke ment å legge press på barnet ved å gi riktige eller gale svar. Barnet trykker bare det som de tror er rett, og barnehagelæreren veileder.

Sliter i alle språk

– Gjøres dette rett, skal ikke barnet sitte igjen med et inntrykk av å bli testet, sier Hansen.

Særlig tospråklige barn kan utvikle det ene språket fortere enn det andre, og det er ikke et problem, ifølge Hansen.

– Om barnet derimot har språkvansker, vil dette gå igjen i alle språkene, sier Hansen.

Antallet og andelen flerspråklige barn i norske barnehager bare vokser stadig. I fjor gikk det 46 300 minoritetsspråklige barn i barnehage, 16 prosent av totalen. I 2007 var antallet 18 660 barn, en andel på sju prosent, i følge Kunnskapsdepartementet.

Les mer om verktøyet her.

comments powered by Disqus

På forsiden