Hopp til innhold

Liselott Olsson er lektor ved Södertörns högskola. Hun var en av foredragsholderne på Barnehageforums konferanse "Det magiske språket" i Lillestrøm vinteren 2017.

Foto: Trine Jonassen

– La barn utforske språket og lage nye regler

Hvordan tilegner små barn seg språk i det moderne samfunnet, hvor ny teknologi og flerkulturelle møter er viktige elementer? I Sverige har de undersøkt dette gjennom prosjektet «Det magiska språket».

Av: Trine Jonassen
11.12.2017

Liselott Olsson er lektor ved Södertörns högskola i Stockholm. Hun er en del av et forskningsprosjekt i Sverige kalt «Det magiske språket», hvor de har undersøkt hvordan små barn tilegner seg språk i det moderne samfunnet der ny teknologi og flerkulturelle møter er viktige elementer.

Gjennom et større prosjekt ved Stockholms Universitet har Olsson og professor Gunilla Dahlberg i samarbeid med praksisfeltet sett nærmere på hvordan dette slår ut i barnehagens hverdagsliv.

Liselott Olsson er en av foredragsholderne på konferansen i regi av Barnehageforum nettopp kalt «Det magiske språket», hvor hun snakket om barnehagens situasjon i Sverige og internasjonalt.

Mangfold

I dagens samfunn produseres kunnskap fortløpende og språket, både det vi leser, snakker og skriver, endrer sin rolle. Vi vet lite om hvilken funksjon språket vil ha i framtiden, og hvordan vi vil forholde oss til det visuelle språket.

Derimot vet forskere at små barn tidlig deltar i et mangfold av kulturelle møter der de inngår i et samfunn der alt går fortere, både kunnskap og informasjon, som vi får via visuelt språk og kommunikasjonskanaler.

– Hvordan disse forandringene påvirker små barns språk, lesing og skriving, vet vi dog lite om, sier Olsson.

Overføring av kunnskap

I fjor kom Skoleinspekjonen i Sverige ut med en rapport om undervisningssituasjonen i barnehagen. Olsson anser denne rapporten som svært bekymringsfull.

– Den viser at man bruker en type undervisning i barnehagen som vi kaller overføring av kunnskap fra en som vet til en som ikke vet. Det er et enormt press på læring i den svenske barnehagen, og veldig resultatorientert. Hvor ble det av den pedagogiske praksisen?

For eksempel mener man at barn med flere språk, som ofte snakker sent nettopp på grunn av dette, trenger ekstra støtte. Men Olsson påpeker at voksne med flere språk, anses som flinke og en ressurs.

Fullgodt skriftspråk

I Sverige ble barnehager lenge frarådet å la barnehagebarn skrive og lese, for å hindre feillæring. Men samfunnet endrer seg, og det samme gjør barnehagene.

– Man anser nå barns skriftspråk som fullgodt i stedet for manglende, uansett hvordan barnet skriver, sier Olsson, som ber barnehageansatte oppmuntre barn til å leke med bokstaver og ord.

– Vi skal la barn skrive og lese utenfor normene. Jeg vet om et barn som faktisk kunne skrive godt fordi hun hadde fått øve seg hjemme. Men hun fikk ikke lov til å skrive i barnehagen fordi det ble regnet som en for avansert aktivitet.

Lager nye regler

Olsson påpeker at det finnes en intim relasjon mellom det hun kaller «makes sens» og «nonsens (no sens)», og at barn ofte leker mellom disse to begrepene.

– Barn produserer regler i stedet for å reprodusere dem. De lager nye regler, ord og tillegger dem nye meninger. Vær flue på veggen i en barnehage i fem minutter og skriv ned hvor mange nyvinninger du hører. Under våre barnehagebesøk fant vi mange bilder der barn hadde skrevet bokstaver med forskjellig form, laget dem doble og i mange farger. Fordi de bare ville se hva det ble eller tilla bokstavene ny mening.

Målet med forskningen har vært å finne nye måter å forstå barns relasjon til språk i dagens samfunn.

Bruk material og miljø

– Vi presses til å bruke abstrakte begreper i læringen, men dette handler ikke om økonomi. Barnehagelærerens jobb er å gi barna plass og tid til å studere og endre verden. Vi så at barna kunne skrive sinte eller kalde navn. De kunne skrive skremmende navn og beskrev bokstaver som kranglet, lekte eller raste med hverandre. Barn stiller spørsmål ved etablerte regler, og vi må ikke hindre dem i å utforske, sier Olsson.

For barn passer ikke inn i en boks fylt med abstrakt mening. Noen barn har ingen interesse for å skrive navnet sitt i barnehagen. Hvordan kan barnehagen legge til rette for at også disse får fortelle noe om hvem de er når gruppa skal skrive bokstavene i navnet sitt?

– Vi må bruke material og miljø når vi snakker om språk i barnehagen. Det er en kjent sak at barn elsker bøker, for eksempel. Men de bruker dem ikke bare på den voksne måten. De tygger på dem, legger dem i dukkesenger, bygger med dem og leser opp ned. Vi lot barna lage egne bøker, og de ble fantastiske og fullstendig ukonvensjonelle. Noen laget en blåsebok der de hadde limt inn et sugerør. Formatet «bok» holder ikke lengre når vi lar barna nærme seg dem på deres egen måte. De bruker hele seg når de leker eller tegner. De tegner eller lager ikke bare noe, de forteller det og lever det ut i leken, forteller Olsson.

Må tilpasse språkarbeidet

Barns oppvekstmiljø har endret seg mye de siste 25 til 50 årene og at noen av disse endringene har betydning for hvordan barn lærer seg språk i dag, er Olsson helt sikker på etter å ha fullført prosjektet.

– Dagens barn vokser opp i et mangfold av språk, og det påvirker også barnehagen og gjør det mulig å se på barn og språk med nye øyne og teste nye tilnærminger til barns forhold til språk, lesing og skriving.

Barn blir nå født inn i et digitalt og visuelt samfunn og lærer seg språk på en annen måte enn deres foreldre. Olsson mener at vi må ha mer kunnskap og bli bedre til å tilpasse språkarbeidet i barnehagen til barnas tilnærming til språk.

– Vi må utvide vårt begrep rundt språk og tegn og åpne for et mangfoldig språk, blant annet ved å åpne opp for flere uttrykk enn det talte og skrevne ordet, avslutter forskeren.

comments powered by Disqus

På forsiden