Hopp til innhold

Viktig lesestoff: Psykoterapeut og barnehagelærer Eva Steinkjer (t.h) og coach Maya B. Bøhmer anbefaler Elaine N. Arons bok "Særlig sensitive barn" til alle som jobber med barn.

Foto: Trine Jonassen

- Denne bør barnehagefolk lese!

– Det er på tide at norske skoler og barnehager tar til seg kunnskap om høysensitive barn, sier psykoterapeut Eva Steinkjer og coach Maya Blomstöm Bøhmer.

Av: Trine Jonassen
11.04.2014

Psykodramaterapeut og barnehagelærer Eva Steinkjer og psykodramagruppeleder og NLP-coach Maya Blomstöm Bøhmer står bak presentasjonen av den amerikanske forskeren og forfatteren Elaine N. Arons bok «Særlig sensitive barn» som kom ut på Cappelen Damm forlag i mars. De mener Arons bok vil bli uvurderlig for både foreldre og fagfolk som jobber med barn.

"Har du en datter eller sønn som synes borrelåsen er altfor stram eller for løs, at merkelapper og sømmer på klærne klør? Som kan virke sjenert og tilbakeholden, men er både begavet og kreativ? Da har du kanskje et høysensitivt barn".

Slik starter boka som de to kvinnene mener er helt nødvendig lesning for både barnehager og skoler.

Steinkjer ble kjent med begrepet særlig sensitivitet eller høysensitivitet, som det også kalles på norsk, for drøyt ett år siden.

– Det var boka «Særlig sensitiv» av Aron som vekket meg. Så jeg begynte å utvikle kurs, workshops og treffkvelder for målgruppen, og ble overrasket over responsen, sier Steinkjer.

Brikker faller på plass

Hun mener karaktertrekket har fått for lite oppmerksomhet både i skole, barnehage og andre deler av samfunnet.

– Dette med å være litt tilbakeholden, var, forsiktig, ivaretakende, legge merke til det usagte, handle ut fra intuisjon og med tanke på konsekvenser må snakkes om. Det som ble helt nytt for meg var blant annet Arons forklaring om at et medfødt karaktertrekk som dette fint kan leves med. Det handler om å bli kjent med deg selv, akseptere og lære seg å leve med følsomheten på en god måte. Det finnes gleder ved dette og du er god nok! Det var og er hennes budskap. Ulempene i form av å bli lettere overstimulert peker hun også på og mange brikker faller på plass når man leser bøkene hennes, sier Steinkjer.

Samtidig ser hun at barn og voksne trenger veiledning i hvordan man lever med høysensitiviteten på en god måte. Det kan by på store utfordringer å være overstimulert i et samfunn der alt skal gå så fort.

Viktig bok

– Som voksen som i lang tid har arbeidet med selvforståelse, selvutvikling, selvaksept og som kan ta egne valg uten skam og frykt for å bli utestengt, er dette noe som kan læres. Men hva med barna? spør Steinkjer.

Det er derfor hun mener at denne boka er så viktig.

Å være spesielt følsom eller høysensitiv betyr at man har et mer fintfølende nervesystem enn mange andre, og dermed er mer mottagelig for inntrykk. Det er medfødt og antas å gjelde 15 til 20 prosent av befolkningen, og er likt fordelt mellom kvinner og menn. Høysensitive barn er ofte kreative og kan ta til seg mye lærdom nettopp på grunn av deres oppmerksomhet for detaljer.

Møter seg selv i døra

De kan derfor stille høye krav til seg selv og fort bli utmattet. De blir lett overveldet av inntrykk fordi de tar inn og bearbeider flere sanseinntrykk enn mange andre barn.

Steinkjer beskriver Arons bok som svært grundig, der leseren får følge familier med høysensitive barn gjennom barnehage, fritidsaktiviteter, skole og familieliv.

– For eksempel bør man spørre seg i barnehagen om absolutt alle barn skal stå på en scene? Gagner det alle barn å bli presset til å yte foran andre? Jeg har vært i kontakt med høysensitive, unge voksne som forteller om høyt skolefravær nettopp på grunn av forventninger og press med hensyn til høytlesning og sosial deltagelse. Det er viktig at fagfolk skjønner at dette også er normalt. At barn ikke kan tilpasse seg en kategori, men at det er den voksne som må kartlegge seg selv og sine holdninger og forventinger, sier Steinkjer.

Se, forstå og gjør noe

Hun og Bøhmer har pekt ut tre punkt fra boka som både skoler og barnehager kan jobbe etter:

• Ett nytt blikk. Ikke se på barna med sykdomsblikk. Ikke let etter det som er galt, men se på barna med et nytt, friskt blikk og oppdag alt de kan i stedet for alt de ikke kan.

• Forstå. Sett deg inn i hvor forskjellig barns nervesystem fungerer og lær og forstå ulikhetene. Høysensitive barn kommer i akkurat like mange utgaver som andre barn.

• Gjør noe med det. Tilrettelegg, støtt og styrk.

Barn vet

Målet er at flest mulig tar i bruk Arons bok og at begrepet høysensitiv blir like anerkjent som andre begreper som brukes i dag.

– Det fine er at små barn vet. De kjenner seg selv og vet hva de trenger og gjør sitt beste for å kommunisere dette ut gjennom de verktøyene de har. Mange barn stopper for eksempel opp når de skal inn i ett rom eller en annen sosial situasjon der det skjer mye. De venter, observerer, tar inn og fordøyer. Og når de er klare og har kartlagt situasjonen og føler seg trygg, tar de neste steg. Voksne ser ofte dette som et signal om hjelp. Dermed «hjelper» de barnet inn i situasjonen og skaper en vond opplevelse. Om disse barna blir overkjørt om og om igjen, kan de utvikle angst og andre problemer, påpeker Steinkjer.

Hun legger til at enkelte av delene av Arons bok kan virke fremmed på grunn av kulturforskjeller, men at hun absolutt snakker til det norske folk.

Snakk om det

– Dette burde vi snakke om allerede på barnehagelærerutdanningen. Spesielt barnehagen er jo en ren arena for overstimulering, og min hjertesak er å hjelpe barnehager til å skape rolige morgener slik at alle barn får en god start, avslutter Eva Steinkjer.

I Bøhmers familie ble det etter hvert klart at alle er høysensitive. I ettertid ser hun og mannen hvorfor sønnen hans heller la seg sulten enn å spise nettopp den kyllingen eller det pålegget. For Bøhmers 16 måneder gamle datter gjør nemlig det sammen. Nå har Bøhmer spesialisert seg på tilrettelegging for høysensitivitet i familien og har følgende, klare råd:

 – Finn aktiviteter som gavner alle. Det er for eksempel uheldig å legge lørdagsutflukten innom et kjøpesenter. Når det gjelder mat, er det lett å bli irritert når barna heller legger seg sultne enn å spise det de får beskjed om. Det fungerer dårlig. Gi dem heller maten de faktisk spiser. Gi barna ro etter barnehage/skole. Å ta barna våre på besøk eller aktiviteter ender dårlig for alle. Senk skuldrene når det gjelder ettermiddagsmåltidet slik at sulten blir stillet, og server heller middag til kvelds. Snu på det og gjør det som gir overskudd og energi, sier Bøhmer, og kaller det siste et supertips.

Snu voksnes tanker

– Jeg jobber mye med voksnes overbevisning. Å snu tankene deres. Vi er så fastlåste i rutinene våre at det er vanskelig å snu det rundt. Men å bytte ut middag med kveldsmat, fungerer utmerket. Ta en brødskive etter jobb og barnehage for å stille sulten, og ha tid og overskudd til å lage middag som alle kan nyte, sier Bøhmer og legger til at gode rutiner og tilrettelegging har utgjort en enorm stor forskjell i deres liv.

– Som voksne må vi passe på at vi er på overskuddsiden slik at vi kan ivareta barna våre på en god måte. Og når vi er det, strømmer kreativiteten, hjertevarmen og humoren over i hjemmet vårt.

– Det er jo de voksne vi må jobbe med. Barna er bare den de er.

«Særlig sensitive barn» ble lansert 13. mars og kan kjøpes i nettbutikker og bokhandler.

comments powered by Disqus

På forsiden