Hopp til innhold

La ungene kjenne på risikoleken, mener artikkelforfatteren.

Foto: Istock

En hyllest til barndommens skrubbsår og blåmerker

18 år gamle Joakim Furulund vokste opp med en barnehagestyrer som mamma og lærte fort at det ikke er farlig å verken falle eller få blåmerker. Kanskje er det til og med nyttig.

Av: Joakim Furulund
29.02.2016
Joakim Furulund.

Jeg er ingen selverklært ekspert. Ingen guru. Ingen bezzerwizzer. Jeg er en 18 år gammel jypling som aldri døde når jeg lekte ute i skogen. Jeg brakk aldri benet i klatrestativet, selv om jeg falt. Jeg også. Det beste er gratis, sier de. Det morsomme er også som regel gratis. Det handlet om nettopp det - det enkle og rene.

Det burde blitt skrevet bok. Om trehytter, skihopp og snøengler - der alt startet. Og på den andre siden om internett, overbeskyttelse og trausthet - der alt sluttet.

«Du kan få barn til å gjøre hva som helst hvis du bare leker med dem.» Otto Von Bismarck.

Det handler ikke alltid om et fasitsvar. Om en ide eller tanke som skal stemme. Det handler om individualitet, og det handler om kreativitet. Jeg har en drøm. Et mål, hårreisende og radikalt, men like fullt et mål. Om en full lekeplass, om snømenn i hver bidige hage og om sølepytter. Jeg vet det er vågalt. Jeg vet jeg har tatt meg vann over hodet. Men, som de siste tapre bladene klamrer seg fast til en hvitrimet grein, holder jeg fast ved håpet.

Skogen er ikke farligere, lekeplassen er fortsatt fylt av sand og fotballen er rund.

Livet er hardt og brutalt. Hjerterått. Det er ingen Gud som bryr seg. Sola står opp på samme sted hver dag og jula kommer hvert år. Jeg mener man lærer av å feile, et lite skrubbsår skader ikke. Når man først er oppe i treet kan man like så godt ta seg tid til et bilde der oppe. Du har tross alt kommet deg opp dit. Du lurer kanskje på hvorfor jeg bryr meg? Om jeg er en ettertrykkelig grinebiter? Nja, jeg er sønn av en barnehagestyrer, og da får man høre litt.

Som forelder finnes det slik som jeg ser det, to ulike framgangsmåter. Du har den overbeskyttende, snille og naive forelderen. Ikke noe feil med den, altså. Og du har den litt mer frie. Frihet under ansvar. Kan gå galt - gjør sjeldent det. Man kan undres hvilken jeg kommer til å bli.

Nå er min holdning i alle fall at vi bare skal la de små barna løpe litt fritt i skogen. La dem falle, la dem få skrubbsår. De kan ramle ned trappa eller gå på snørra i hoppbakken.

Jeg døde i hvert fall ikke, tror jeg. Jeg vokste på det.

Hilsen sønn av en barneguru.

Del gjerne meningene dine i kommentarfeltet under.

comments powered by Disqus

På forsiden