Hopp til innhold

Gerd Abrahamsen er førsteamanuensis emerita ved institutt for Barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Trine Jonassen

– Anerkjenn barnas gråt

– Vi må snakke om barnegråten i tilknytningsperioden og hvorfor den plager oss, sier førsteamanuensis Gerd Abrahamsen.

Av: Trine Jonassen
17.03.2016

Å begynne i barnehagen er et stort steg i ettåringens liv. Det er en sårbar og krevende periode for både barn, foreldre og personale. Tryggheten ved foreldrenes omsorg og hjemmets kjente omgivelser rokkes ved, og de vil måtte søke andre voksne for beskyttelse og trøst.

Gerd Abrahamsen, førsteamanuensis emerita ved institutt for Barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, innledet årets Toddler-konferanse i regi av Kanvas, med akkurat denne beskjeden. Hvor viktig kvaliteten på den emosjonelle tilgjengeligheten hos personalet i barnehagen er for barns tilknytningsprosess. For denne tilknytningen skal sørge for at de minste barna både lærer, utvikler seg og trives i barnehagen.

Abrahamsen mener vi må snakke om barnegråten. Hva den betyr og hvorfor den plager oss?

– Gråt er ikke bortskjemthet, men et signal fra et barn som ikke kan si i fra på noen annen måte. For et lite barn er det fortvilende å ikke få gehør for gråten. Det er ikke bra om gråt blir noe vi skal prøve å få vekk. Vi må anerkjenne barnas gråt og de må få tilbakemelding på at de er fortvilte og at de får trøst. Vi må lære oss å tolke barnas gråt, ikke bare føyse den unna, sier Abrahamsen.

– Gråten må alltid tolkes

Hun mener at voksnes reaksjoner på barns gråt henger sammen med motivene barns gråt tillegges. Noe som igjen henger sammen med et kulturbestemt syn på barn.

– Hos barn som ikke har utviklet talespråk, må gråten alltid tolkes, sier Abrahamsen.

Ifølge tilknytningsperspektivet må gråt sees på som en topersons-atferd. Ifølge John Bowlby hjelper gråt barnet med å etablere og opprettholde båndene mellom barnet og omsorgspersonen.

– Men her varierer det veldig fra person til person hvor hurtig eller effektivt omsorgspersonen gir gjensvar, sier Abrahamsen.

Snakk om gråt

Derfor anbefaler hun barnehager å ta opp småbarnas gråt på personalmøter.

– For om det er opp til den enkelte ansatte, vil egne foreldreerfaringer, syn på barneoppdragelse og temperament avgjøre hvordan barnets gråt blir møtt. Det betyr at gråt kan bli møtt med tilgjengelighet, men også med irritasjon og utålmodighet. Og kanskje til og med ignorering eller avvisning.

Hvem har ikke hørt foreldre på kjøpesenter true barnet med å gå i fra det om det ikke slutter å gråte. Den voksne vet jo at det ikke vil skje, selv om de snur seg og sier «ha det».

– Men barnet i vogna vet ikke det og blir desperat og prøver å svelge gråten. Men det går jo ikke fordi de er så fortvilte, sier Abrahamsen.

Alvorlige konsekvenser

Hun minner om at å true barnet til å slutte og gråte, kan få alvorlige konsekvenser.

– Barnet kan få problemer med å vise følelser og gråte når de blir store. Det å gråte er et viktig signal om at vi trenger trøst og at vi er lei oss. Gråt er en viktig del av oss og skal ikke lukes bort, sier Abrahamsen.

Ja visst, kan det hende at ettåringen gråter når foreldrene eller tilknytningspersonen i barnehagen går. Derfor er det så viktig å si ifra når og hvor du går. Og si ifra når du er tilbake. Barna skal nemlig ikke bruke energi på å finne ut hvor sin voksne er.

– Hold avtalene!

– Jeg vil også minne foreldrene på å holde avtalene sine! Kom når dere har sagt dere skal komme og ring og si ifra om dere blir sene. Det finnes knapt noe tristere enn barna som sitter på ventebenken fordi foreldrene sa de skulle komme på et visst klokkeslett.

Det handler om å spille på lag med barna og samarbeide med dem. For ekte selvstendighet og trygghet er å anerkjenne at vi trenger noen.

– Evnen til å danne og opprettholde nære bånd er viktig for vår psykiske helse. Under tilknytningsperioden må du forvente å ha med deg barnet overalt. Kanskje til og med på do, humrer Abrahamsen.

Vær psykologisk til stede

Hun oppfordrer til å ta med barnet når den voksne må gjøre noe annet.

– Ikke bare sett barnet fra deg og gå. Sett ord på det du skal gjøre. Og vær psykologisk til stede.

Mikroseparasjoner er når omsorgspersonene er fysisk til stede, men likevel gir utrykk for å være psykologisk fraværende. Det oppleves som brudd i samspillet som kan skape en opplevelse av atskillelse og forstyrrelse i løpet av få øyeblikk.

– Noen ganger må vi få hjelp til å se barnet og utvikle et levende, tilstedeværende blikk. Også må barnehagelærerne dele kunnskapen sin med andre ansatte. Slik unngår vi til syvende og sist emosjonell underernæring, sier Gerd Abrahamsen.

Kanvas arrangerer årlig en Toddler-konferanse med fokus på de yngste i barnehagen. Hovedtemaene for årets konferanse var språkutvikling, risikolek og barnehagens indre liv i et tilknytningsperspektiv. Målet med konferansen er å heve kompetansen om toddlerne gjennom å belyse tidsaktuelle tema.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden