Hopp til innhold

Salbutangen FUS barnehage jobber aktivt med psykisk helsevern i barnehagen: Tid for deg og tid for meg. Tid for å tenke og tid for å oppdage. Tid for å se, bli sett, lytte og forstå. Tid - en mulighet?

Foto: Privat

Slik jobber de med barns psykiske helse i barnehagen

Salbutangen FUS barnehage ansatte en egen spesialpedagog for å jobbe med barns psykiske helse i barnehagen.

Av: Daglig leder Lisbeth Olsrød og spesialpedagog Ieva Engdahl, Salbutangen FUS barnehage
29.03.2016
Daglig leder i Salbutangen FUS barnehage, Lisbeth Olsrød.

Det skrives og snakkes mye om barns og unges psykiske helse for tiden. Barn og unge har angst, depresjoner og andre psykiske lidelser i større eller mindre grad. Vi ser programmer som «Sykt perfekt» og vi leser om at man bør ha psykisk helse som fag inn i skolen.

I Salbutangen FUS barnehage er vi så heldige å ha ansatt en spesialpedagog med øye for nettopp dette.

Ieva Engdahl har grunnfag i Psykologi, videreutdanning i Tverrfaglig psykososialt arbeid for barn og unge, Spesialpedagogikk, samt Veiledning og coaching.

Arbeidet hennes består for det meste av språkgrupper og spesielt tilegnede aktiviteter for å fremme barns læring og utvikling. Både for de barna som har vedtak om ekstra

Spesialpedagog Ieva Engdahl, Salbutangen FUS barnehage.
Privat

ressurser, men også de andre barna får nyte godt av hennes kompetanse.  En av oppgavene er også veiledningsgrupper for de ansatte. Målet med dette er å legge til rette for et bedre arbeidsmiljø, økt kompetanse, kunnskapsdeling og trivsel på jobben. Arbeidsformen og metoder er rettet mot kreativ og positiv tilnærming som ofte handler om konfliktløsning og motivasjon.

Idéen om en refleksjonsgruppe for barn oppsto i begynnelsen av 2015. Gjennom å ha praktisert ulike metoder i arbeid med veiledningsgrupper for voksne, og sett effekten av det, fikk Ieva en ide om å prøve hvordan det kunne vært å bruke noen av veiledningsstrukturene og modellene i arbeid med barnegrupper. Det å reflektere, undre og oppdage ting i en liten gruppe sammen med andre gir en økt bevissthet og læring om seg selv og andre, og det kan bidra til å bedre selvfølelsen og toleransen.

Etter litt prøving og feiling fant hun formen med en gruppe med seks femåringer. Barna i gruppa ble valgt på bakgrunn av at de viste engasjement og modenhet for denne måten å jobbe, snakke, lære og reflektere på. Erfaringene tilsa at dette ikke passet for alle femåringer, og at utbyttet er bedre for alle i gruppa når medlemmene i gruppa er valgt ut på den måten.

Etter at gruppereglene og kontrakten var etablert, fikk barna i oppgave å finne på et gruppenavn. Dette ble gjort med IGP modellen – tenke individuelt for seg selv først, så diskutere det i liten gruppe før man deler det i plenum. Det ble tatt flere runder før siste avgjørelsen ble tatt ved hjelp av avstemning. Navnet ble «Skinnende stjerne».

Målet med veiledningsgruppene for barn er å styrke barnas selvfølelse, legge til rette for at de blir bedre kjent med seg selv og hverandre, blir bevisste styrker og ressurser i seg selv og hverandre, se likheter og ulikheter, muligheter og hindringer, oppdage og undre. Temaet var «Kroppen min» og var delt i underkategorier for å ha et tema for hver gang gruppen møtes. Gruppa møttes åtte ganger, en time hver uke.

En gang var temaet «hender». Den som har hendene øverst leder. Den som har under, følger. Så byttes roller. Etterpå følger en refleksjonsrunde om temaet – hvordan var det å lede? Hvordan var det å følge? Hva var lettest? Hvordan er det i leken? Kan man bytte disse rollene? Hva vil bli annerledes da? Hender. Hva kan vi gjøre med dem?

Det kom mange forslag der bruk av pedagogisk sol for å synliggjøre forslagene, var et av dem. Vi avslutter temaet ved å tegne, fargelegge og klippe ut konturene av hender og limer de i sine formingsbøker.

Selv om det blir et nytt tema hver gang er hovedtemaet kroppen, det gjør at det blir en rød tråd gjennom alle timene. Tanker, følelser og handling henger sammen og det er lettere å se nærmere på det i en slik setting siden det blir mer konkret.

Ringvirkningene av det barna lærte i veiledningsgruppene var merkbare når de var i den store gruppen, og dermed påvirket arbeidet hele barnegruppen. Noen eksempler på det er at når barnegruppen fikk en felles oppgave, kom barna som hadde vært på veiledningsgruppene med forslag som å finne ut av svarene ved å snakke sammen, jobbe i mindre grupper, stemme for forslag og la alle få bli hørt og sett.

Ved oppgaver som inkluderte etablering av regler i oppstarten av arbeidet, var barna med erfaring fra refleksjonsgruppene raske til å komme med forslag på gode regler. I samtaler som handlet om kropp og følelser sa noen av barna: «Dette kan vi veldig godt nå! Det har vi jo lært om med Ieva…!»

Dette er bare et kort innblikk i vårt arbeid med refleksjonsgrupper for barn i førskolealder. Målet med tilbudet er å gi barna mulighet til å reflektere over følelser og situasjoner, bli bedre kjent både med seg selv og de andre. Læring skjer i og mellom mennesker, og det er gjennom kognitive prosesser at man blir mer bevisst på sammenhengen mellom handling og konsekvenser.

Når hensikten er å legge til rette for at alle føler seg sett og hørt, tatt på alvor, og utfordret, er refleksjonsgruppe for barn en fantastisk mulighet til det. Ved å etablere trygge rammer skapes et nytt miljø som igjen kan gi ringvirkninger ut i den store gruppen sammen med andre barn. Forandring skaper forandring, og det er i samspill med andre at vi får mulighet til en dypere innsikt, nye innspill og en rikere indre verden. Vi mener dette bidrar til å styrke barnas psykiske helse, og til å gi barna en god ballast til å takle utfordringer videre i livet.

comments powered by Disqus

På forsiden