Hopp til innhold

Lill Benedicte Håkestad Borge går tredje år på barnehagelærerstudiet ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Foto: Privat

– Jeg savner kunnskap om barn som blir utsatt for vold og overgrep

– I løpet av mine tre år på høgskolen har vi har lært mye viktig mye jeg tar med meg i verktøykassen, men det er noe jeg savner, sier barnehagelærerstudent Lill Benedicte H. Borge.

Av: Lill Benedicte Håkestad Borge, barnehagelærerstudent ved HSN
20.04.2016

Kjære kunnskapsminister

Jeg skal fortelle deg en historie, en historie om min mammas barndom.

Da min mamma var litt over tre år ble hun utsatt for seksuelle overgrep av sin stefar. Hun husker fremdeles de vonde følelsene og sprinkelsengen. Dette var ikke et engangstilfelle, men første gang. Hun ble seksuelt misbrukt av sin stefar frem til hun var 17 år. Hun var en aktiv jente. Hun gikk i barnehagen, på skolen og drev med fritidsaktiviteter. For menneskene som møtte henne virket hun som en glad jente, en ”vanlig” jente, en jente uten store problemer.

Ingen visste noe, dette var mamma og hennes stefar sin hemmelighet. En hemmelighet ingen, noen gang måtte få vite om. En vond hemmelighet.  Overgrepene ble etter hvert kjent. Mamma måtte gå mange runder med seg selv før henne turte å fortelle om den vonde hemmeligheten. Hva ville vennene hennes si, hva ville min mormor si? Hun var redd for å ødelegge alt ved å fortelle om den vonde hemmeligheten. Heldigvis var det en profilert person som sto frem som et offer på den tiden, et offer som også hadde hatt en vond hemmelighet. Mamma sin historie ble kjent, og stefaren tok sitt eget liv.

Nå er jeg snart ferdig utdannet barnehagelærer, med mange erfaringer og historier i min ryggsekk. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe i barnehagen, samtidig vet jeg at jeg har et stort ansvar, jeg skal bli barnas advokat. Jeg skal være en trygg og kunnskapsrik voksen, en voksen barna vil stole på, en voksne barna vil se opp til.

I løpet av mine tre år på høgskolen har vi har lært mye viktig jeg tar med meg i verktøykassen, men det er noe jeg savner. Jeg savner kunnskap om barn som blir utsatt for vold og overgrep - barn som min egen mamma. Det er leit og uheldig at vi er mange studenter som straks er ferdigutdannet uten noe særlig kompetanse om dette. Vi har lært at barns psykososiale miljø er ekstremt viktig, men hvordan kan vi arbeide for å få et godt psykososialt miljø når vi ikke aner hvordan vi kan jobbe med vold og overgrep?

På Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sine nettsider kan jeg lese at Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine før de fylte 18 år”.

Det vil si at minst et barn på en avdeling med 20 barn, er utsatt for vold eller overgrep. I «En god barndom varer livet ut», en tiltaksplan for vold og overgrep, kan jeg lese at ”Voksne i barn og ungdoms sosiale nettverk, er viktige resurser i det forebyggende-arbeidet”.

Og da spør jeg deg; hvordan kan jeg jobbe med forebyggende arbeid rundt dette temaet om jeg ikke har nok kompetanse? I løpet av min tid på høgskolen har vi blitt tilbudt en forelesning om dette temaet, det var frivillig på kveldstid. Dette er for lite. Takket være et foredrag med Inga Marthe Torkelsen har jeg heldigvis litt kunnskap om hvilke instanser om finnes i mitt nærområde, som jeg kan kontakte om jeg trenger hjelp rundt slike saker. Dette var ikke i regi av høgskolen med igjennom kommunen.

Jeg ønsker meg kunnskap om hvordan jeg kan snakke med barn om overgrep, jeg ønsker kunnskap om hvordan jeg kan snakke med barn om vold.  Jeg ønsker meg informasjon om hvordan skal man gå frem og bruke de ressursene man har uten å støte noen? Hvordan samtaler jeg med foreldre når jeg mistenker vold og seksuelle overgrep?

Jeg håper, vil og tror at dette skal få et større fokus på barnehagelærerlinjen, slik at studentene som går ut etter meg har mer kunnskap enn jeg har rundt dette temaet.

De berørte er gjort kjent med og har godkjent teksten.

Vi vil gjerne høre fra både studenter og etablerte ansatte i barnehagen om emnet vold og overgrep. Hva må til for å ruste både barn og voksne? Del din mening i kommentarfeltet eller send til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden