Hopp til innhold

Lise Folkestad, politioverbetjent og koordinator for familievold og seksuelle overgrep og Ståle Luther, leder for Statens Barnehus i Tromsø.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

- Vi skjønte tidlig at dette var en omfattende sak

BARNEHAGE 2016: Ståle Luther ved Statens Barnehus i Tromsø og politioverbetjent Lise Folkestad var to av dem som jobbet tettest med Tromsø-saken.

Av: Silje Wiken Sandgrind
27.05.2016

Overgrepssaken fra Tromsø rystet hele barnehage-Norge i fjor og skal være den største som har rammet sektoren. En mannlig ansatt i en barnehage i Tromsø ble i januar dømt til 7,5 års forvaring for overgrep mot 15 barn. Overgrepene skjedde over en periode på tre år.

Saken ble rullet opp i fjor, etter at politiet fikk en bekymringsmelding fra foreldrene til ett av barna i barnehagen. Den ansatte utnyttet lek- og stellesituasjoner til å forgripe seg på barna og dokumenterte overgrep med mobiltelefonen. Vedkommende erkjente forholdene i avhør.

To av de som jobbet tettest med Tromsø-saken var Ståle Luther, leder for Statens Barnehus i Tromsø, og Lise Folkestad, politioverbetjent og koordinator for familievold og seksuelle overgrep. På Barnehage 2016 fortalte de om hvordan de samarbeidet med barnehagen og kommunen.

Stort omfang

- Vi var veldig avhengig av å på et tidlig tidspunkt ha en god etterforskningsledelse og en plan på samarbeidet videre, sier politioverbetjent Lise Folkestad fra scenen under Barnehage 2016.

Pågripelsen skjedde 6. mai i fjor. Dagen etter ble det første barnet avhørt.

- Vi skjønte allerede etter dette avhøret og når politiet hadde vært på ransaking, at dette kom til å bli en stor sak. Det ble beslaglagt bilder, tekniske bevis fra datamaskinen og mobil, og vi kunne tidlig se at det dreide seg om et stort omfang, sier Folkestad.

- Ta vare på erfaringer

Barnehuset i Tromsø ligger i den ene fløyen av politihuset slik at det er kort vei mellom barnehuset og etterforskningsavdelingen. Allerede 7. mai hadde barnehuset og etterforskerne sitt første møte, opplyser Ståle Luther.

- Da skjønte vi at et stort antall barn var involvert og måtte avhøres, sier han

Luther oppfordrer barnehagefolket til å ta vare på erfaringer man gjør seg i forbindelse med ulike hendelser.

- I dette tilfellet hadde vi tatt vare på erfaringen fra en tidligere barnehagesak, som vi brukte rett inn i planleggingen av det vi nå sto overfor, sier Luther.

- Det første vi hentet fra erfaringene fra den tidligere saken, var å lage en logg. Det neste var å innlede et samarbeid med barnehagen, og fra den tidligere saken hadde vi erfart hvor viktig det var å holde barnehagen i gang og opprettholde normal drift. Det var vi avhengige av også når etterforskningen skulle komme i gang.

Det var veldig viktig å ha et tett samarbeid med barnehagen, forteller Lise Folkestad.

- De ansatte i barnehagene var preget på to måter. De var veldig glade i disse barna og samtidig hadde de et sinne mot den de hadde jobbet sammen med som nå sto tiltalt. Så det å kunne gi dem støtte og kunne bruke dem underveis i forskningen, ble veldig viktig for oss. Det å gi dem oppgaver og det å fortelle dem hvor viktig det var at nå måtte de mobilisere og være de sterke voksne for å trygge foreldrene og ungene. Vi skulle gi dem redskap og verktøy i forhold til hvordan de skulle håndtere dette, sier Folkestad.

- Fra tidligere hadde vi også erfart hvor viktig det var å ha et samarbeid med det kommunale kriseteamet, og vi visste at de kunne bidra til å avlaste oss. Når en slik sak kommer ut visste vi at det ville generere stor uro i hele byen og kanskje store deler av befolkningen, og av tidligere erfaring vet vi at det kommer mange henvendelser som ikke nødvendigvis har med den aktuelle saken å gjøre. Da var det viktig for oss å få disse henvendelsene sendt over til det kommunale kriseteamet slik at vi kunne ha fokus på barnehagen. Her måtte vi prioritere, og å kunne spille på kommunen og den tjenesten de kunne tilby var viktig, tilføyer Luther.

- Viktig med avklarte roller

- Planen var også å trygge foreldrene på at det ville bli gjort kartlegging og oppfølging. Og forsikre dem om at det mest sannsynlig ville gå bra med ungene. Vi kan aldri love noen ting, men vi kan snakke ut fra erfaring og si at det stort sett går bra, sier Ståle Luther.

- Vi ville også trygge de ansatte i barnehagen på at det var vi som skulle snakke med foreldrene og fortelle hva som hadde skjedd med deres barn først. Det å trygge dem på hva som skal skje og hvilke roller man har, er kjempeviktig uansett størrelsen på saken, sier Lise Folkestad.

Dagen etter at saken var startet, var Folkestad, Luther, en påtalejurist og en psykolog fra barnehuset i møte med styret i barnehagen.

- Der ble vi enige om hvilke prinsipper som skulle gjelde og om at vi skulle innkalle foreldregruppen til et informasjonsmøte dagen etter, forteller Luther.

Informasjonsmøte med foreldrene

Før møtet med foreldre og foresatte i barnehagen, utarbeidet etterforskningsavdelingen og barnehuset et informasjonsskriv som ble delt ut til foreldrene.

- Det var viktig for oss å trygge foreldrene på at vi ga dem den informasjonen vi kunne gi, og at vi faktisk der og da ikke visste hvor stort omfanget var. Hvis det kom frem konkret informasjon om barnet deres så ville vi informere dem først, ikke mediene. Vi ville alltid komme til dem først, forteller Folkestad.

Alle foreldrene ble forberedt på at man nå gikk inn i en krevende og tung tid.

- De måtte være forberedt på at deres barn også kunne være involvert i saken. Og vi brukte tid på å forklare dem hva som ville skje dersom de fikk en telefon om å stille med barnet til avhør på barnehuset. Vi forklarte dem hvordan de ville bli møtt, hva som ville skje og om hvordan avhøret ville foregå, sier Ståle Luther.

- Det var viktig for oss å fortelle om hvordan et avhør pågår, for det er det ikke alle som er klar over. Mange ser ikke for seg at barna deres kommer til et trygt sted. Men når jeg sitter i avhør med et barn, er det et tilrettelagt avhør. Det skal gå på barnets premisser hele veien. Vi kaller det for at vi danser en dans med barnet, sier Lise Folkestad.

Opprettet kriselinje

Foreldene ble også oppfordret til å legge bånd på seg selv og ta hensyn til barna, selv om de var opprørt og forbannet over situasjonen.

- Barna vil veldig lett oppfatte det hvis foreldrene er engstelige, redde eller opprørte, forteller Ståle Luther.

Det ble i tillegg understreket at foreldrene ikke måtte gå hjem og spørre ut barnet sitt, ettersom dette kunne påvirke eventuelle avhør.

- Det var viktig for oss at hvis barna fortalte, så skulle foreldrene være åpne i tilnærmingen og være nysgjerrige. Men ikke spørre barnet direkte om noe hadde skjedd, sier Folkestad.

- Det var også viktig at foreldrene og de ansatte i barnehagen, skrev ned det barna sa, hvordan spørsmålene ble stilt og hvordan barnet reagerte når det sa det dersom temaet ble snakket om, legger hun til.

For å lette byrden til de ansatte i barnehagen ble det understreket at det var politiet og barnehuset som var kontaktpersoner.

- Vi opprettet en vakttelefon hvor alle kunne ringe til oss hvis det var noe, sier Folkestad.

Senere ble det også holdt et møte med en utvidet foreldregruppe for å informere alle de som hadde hatt barn i barnehagen tidligere.

Gir barnhagen skryt

- Vi må skryte av barnehagen som virkelig klarte å mobilisere og stå i denne situasjonen, og at vi hadde en fungerende barnehage også etter at dette dukket opp. Det bidro til at vi fikk en ro og en verdighet rundt det hele som gjorde at vi kom godt igjennom det, sier Luther.

- Det var viktig at barnehagen hadde noen verktøy for hvordan de skulle snakke med barna og henvende seg til dem når de hadde vært i avhør. Barna snakket med hverandre om at de hadde vært i avhør, de snakket om den tiltalte og at de savnet han. De hadde mange spørsmål som barnehagen taklet veldig bra og de bidro til å hjelpe oss i etterforskningen, sier Folkestad, og forteller at det ble gjort rundt 60 avhør av barna.

Oppfølging

Flere av barna som var involvert i saken fikk oppfølging av barnehuset.

- Selve oppfølgingsbiten hadde mye karakter av leketerapi og psykoedukasjon. Da handler det ikke så mye om å snakke om det barnet har forklart seg om i tilrettelagt avhør, men mer om å forklare dette som har med kroppsregler å gjøre, gode og dårlige hemmeligheter og røde og grønne tanker fra Psykologisk førstehjelp, forteller Ståle Luther.

- Det vi antok og jobbet for fra starten av, nemlig at det skulle gå bra med barna, det viste det seg også å gjøre. Det har gått så bra som det kunne ha gått ut fra omstendighetene, sier han.

- Vi opplever at det er foreldrene som har det verst. Og vi må også være til stede for dem, sier Lise Folkestad, som fortsatt har kontakt med mange av foreldrene den dag i dag.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

- Det vi erfarte fra denne saken var hvor effektivt det var når barnehuset og politiet opptrådte sammen, og når vi hadde muligheten til å utfylle hverandre. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, det er det suverent beste og mest skånsomme for barna, sier Ståle Luther.

- Det at vi er godt koordinert og fremfører det samme budskapet skaper trygghet og ro i en vanskelig og krevende situasjon, fortetter han, og forteller at de i ettertid har fått gode tilbakemeldinger fra alle de involverte.

Fra tidlig i prosessen fikk barnehagen også støtte av PBL, i tillegg til støtten de fikk fra barnehuset og politiet.

Gode rutiner viktig

- Det er helt åpenbart at man bør tenke igjennom hvilke regler og rutiner man har, og at det er viktig å ha gode rutiner i barnehagen, sier Luther.

18. mai var kunnskapsministeren i møte med representanter for barnehagesektoren, deriblant Staten Barnehus i Tromsø, for å diskutere behovet for mer veiledning og nye retningslinjer for vold og overgrep i barnehagen. Luther påpeker at barnehusene gjerne vil delta videre i dette arbeidet, dersom de blir bedt om å bidra.

comments powered by Disqus

På forsiden