Hopp til innhold

Margrete Wiede Aasland i aksjon under Barnehage 2016.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Lær barna om kropp og seksualitet

Det er oppfordringen fra sexolog og pedagog Margrete Wiede Aasland.

Av: Silje Wiken Sandgrind
31.05.2016

Hva gjør du om barn leker seksuelle leker i barnehagen? Og hva svarer du om barnet spør om egen seksualitet eller opphav? Dette var noen av spørsmålene sexolog og barnehagelærer Margrete Wiede Aasland besvarte fra scenen under konferansen Barnehage 2016, i regi av PBL og KS.

– Seksualiteten starter idet eggcellen og sædcellen smelter sammen, så vi er utrustet med seksualitet helt fra starten av, sier Wiede Aasland fra scenen.

Sexologen mener det er viktig at barn lærer om forplantningen og sin egen kropp i tidlig alder. Det skaper kompetente barn.

– Dette er viktig kunnskap og kanskje viktigere enn noen gang siden det er så mye dritt der ute. Det er mye dritt i media og barna sier for eksempel «sexe». Og når barna sier sexe og går inn på Internett, finner de porno. Derfor er det kanskje viktigere enn noen gang at barn lærer om dette, sier hun.

Forebygge overgrep med åpenhet

Wiede Aasland har jobbet med temaene barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn siden 1986, og har skrevet flere bøker og holdt en rekke foredrag i hele landet.

Å lære små barn om egen kropp og seksualitet er ifølge henne forebyggende med tanke på seksuelle overgrep.

– Når barn lærer om seksualitet, hvordan barn blir til og lærer navnet på kjønnsorganene, tør de tidligere å fortelle at de har vært utsatt for seksuelle overgrep, forteller sexologen.

Å legge lokk på seksualiteten kan derimot bidra til å gi overgripere handlingsrom, mener Wiede Aasland.

Barn som lærer om kropp og seksualitet debuterer også senere seksuelt, bruker oftere kondom og bruker i mindre grad porno.

– Porno er ikke laget for unger. Og vi vet at barn som har et trygt og godt forhold til kroppen sin ikke blir så opptatt av dette og også tør å si ifra hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep. Så det er egentlig bare en vinn-vinn situasjon å snakke med barn om disse tingene, sier sexologen.

«Babyhull»?

At et barn vet navnet på kjønnsorganene og hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt når det kommer til egen kropp, er viktig for å avdekke om et barn utsettes for overgrep, påpeker Wiede Aasland. For henne er det derfor uforståelig at vi ofte pakker omtalen av kjønnsorganene inn ved å bruke ord som «der nede», «blomst» og lignende, istedenfor å bruke vagina, skjede, penis og testikler.

– En gang var det en lærer som spurte om vi ikke heller kunne kalle skjeden for «fødselskanal». En annen foreslo å kalle den for «babyhull». Hvorfor kan vi ikke kalle den skjede og vagina? spør sexologen.

– Jentetiss og guttetiss er helt greie begreper, men etter hvert som barna blir litt større og gjerne før de begynner på skolen, bør vi fortelle dem hva ting heter, legger hun til.

– Ikke vanskelig

Noen synes det er ubehagelig og vanskelig å prate med barn om seksualitet og om hvordan de ble til. Men det er egentlig ikke så vanskelig, argumenterer Wiede Aasland.

Hun foreslår at man kan si følgende om hvordan de fleste barn blir til:

– En gang var det to mennesker som var så glade i hverandre. Pappaen får stiv penis og mammaen får myk og fuktig skjede. Så kysser og klemmer de og har det så bra, og så har pappaen så lyst til å ha penis inne i skjeden til mammaen og mammaen har lyst til å ha penisen til pappaen inne i skjeden, og så koser de seg fryktelig masse for de er så forelsket. Så kommer sædcellene i full fart innover, og så kommer en sædcelle opp og treffer en eggcelle og smelter sammen, og så ble du skapt. Den rakeste sædcellen det er deg, sier Wiede Aasland, og påpeker at man før dette bør ha pratet om kjønnsorganene.

«Doktorlek»

Voksne må kunne tillate at barn utforsker egen kropp eller leker seksualiserte leker uten at vi må være redde for at de gjør noe mer ut av det, mener Wiede Aasland.

– Når barn leker «doktorleker» og «mor og far-leker», så øver de seg i grenser, lyst og kontroll. Det er late som-leker, forteller sexologen.

– De kan ligge oppå hverandre. De kysser og klemmer kanskje hverandre. De ser på hverandre når de er på do. De kikker på hverandre når de går nakne og de tar på tissen til hverandre og ler og fniser. Det er ganske vanlig at barn gjør dette, påpeker hun.

Dersom noen foreldre ikke liker at barna leker doktorleker i barnehagen, bør man respektere dette, mener sexologen.

– Man kan godt tilpasse det og si at de barna som ikke får lov til å leke doktorlek, ikke får leke doktorlek. Men det bør ikke bety at alle de andre barna som får lov til å leke doktorlek heller ikke skal få lov til det. De må få lov, sier Wiede Aasland.

Sexologen understreker at det også er viktig å holde et øye med denne leken.

– Når barna leker doktorleker kan man spørre om alle synes det er greit å være med på denne leken, sier hun.

Slik at ingen blir tvunget til å gjøre noe de ikke vil.

Må vite hvordan man skal håndtere det

Det er ikke uvanlig at et barn onanerer, men det er viktig at de voksne i barnehagen vet hvordan de skal håndtere dette, påpeker Wiede Aasland. Så hva skal man gjøre dersom et barn tar seg på tissen eller gnir seg inntil en gjenstand?

– Man kan si til barnet at det er helt greit å ta på tissen sin, men at når man skal kose med tissen sin kan man gjøre det når man er for seg selv, for i barnehagen skal man leke og gjøre andre ting, foreslår sexologen.

– Ikke vent til barna spør

– Lær barna om seksualitet, og ikke vent til de spør, for det er ikke alle barn som spør, oppfordrer Wiede Aasland.

– Lær barna om hele kroppen, og lær dem navnet på kroppsdelene. Det hjelper barna til å få et trygt og godt forhold til kroppen sin, og hjelper også barna til å fortelle om eventuelle seksuelle overgrep. Og det er jo det viktigste, at de skal ha et trygt og godt forhold til kroppen sin og tørre å si ifra hvis de har vært utsatt for ting de ikke skal. At de skal tørre å si ja og tørre å si nei, og bli bevisst i forhold til egen kropp, avslutter Wiede Aasland.

comments powered by Disqus

På forsiden