Hopp til innhold

Ernst Ole Solem er kvalitetssjef og beredskapsleder i Asker kommune.

– Ved mistanke om overgrep skal færrest mulig involveres

Som ISO-sertifisert kommune, har Asker en klar plan for hva som skal skje om en ansatt blir mistenkt for overgrep.

Av: Trine Jonassen
04.05.2016

For mange år siden ble en mannlig barnehagelærer anklaget for seksuelle overgrep i en barnehage nordpå. Saken ble ikke riktig håndtert av verken kommunal ledelse, politi, barnehageansatte og foreldre. Mest fordi det ikke forelå en beredskapsplan for mistanke om overgrep. Det brøt ut panikk og jungeltelegrafen ble hovedkilden til informasjon, noe som ble ødeleggende på mange nivåer.

Asker kommune bestemte seg for at dette ikke skulle skje hos dem. Derfor satte kloke hoder i kommunen seg ned og lagde en prosedyre for hva som skal skje punkt for punkt når det foreligger en mistanke mot en ansatt i kommunen.

Det første er; færrest mulig skal involveres.

– Det er et viktig punkt. Ikke minst for å unngå bevisforspillelse og hindre politiets arbeid, sier kvalitetssjef og beredskapsleder i Asker kommune, Ernst Ole Solem.

Plan ved mistanke om overgrep

Resultatet av arbeidet er en fullstendig veileder og prosedyre for krisehåndtering ved mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn. Veilederen gjelder også der det foreligger mistanke om fysiske eller psykiske overgrep av annen art.

I dokumentet heter det at:

«Færrest mulig skal involveres. Den som involveres har et særskilt ansvar for å skjerme den mistenkte og den som kan være utsatt for overgrep, ved å aktivt hindre at ikke bekreftet informasjon og taushetsbelagte opplysninger bringes videre».

Alt dokumenteres

Veilederen har også et kart som viser hvem som skal kontaktes når og gir ulike scenarier hvis saken blir anmeldt. Fra og med anmeldelse skal all virksomhet også dokumenteres.

Asker er også helhetlig ISO-sertifisert (International Organization for Standardization). Det betyr at de villig blir sett i kortene hvert år når kommunen kjører intern- og eksternrevisjon for å sikre best mulig kvalitet i prosedyrene.

En stor del av kvalitetssikring er tverrfaglig samarbeid.

– En del av prosedyren er å samarbeide ved bekymring. Vi har retningslinjer ved samarbeid med blant annet barnevernet, familietjenester, helsekontor og flere. Vi etablerte prosessen slik den er i dag for fire år siden. Da så vi behovet for å klargjøre hva som skal skje i en slik situasjon, sier Solem.

Lett å trå feil

– Har det vært nødvendig å ta prosedyren i bruk?

– Ja, ved et par tilfeller, sier Solem.

– Står man plutselig midt oppi en slik situasjon og må håndtere det, er det viktig at man vet hva man skal gjøre. Og ikke minst å gjøre ting i riktig rekkefølge. Det er lett å trå feil. Blant annet må man ha kjennskap til det å gi ut god og riktig informasjon, og det gjelder både lokalsamfunnet, pressen, foreldre, ansatte og andre berørte.

Kriseøvelser

– Er barnehagene gjort kjent med prosedyren? For eksempel ved at den øves på i likhet med brann og andre krisesituasjoner?

– Det er gjort kjent at vi har det, ja. Oppvekstkontoret i kommunen er kjent med prosedyren og det er deres ansvar å følge opp mot barnehagene. Barnehagene er også kjent med dette. Vi har også prosedyrer som beskriver den overordnede kriseberedskapen. Der ligger øvelser med forskjellige temaer klare til bruk og hver barnehage skal kjøre øvelser med egne sårbarhetsanalyser og risikovurderinger. Rådmannen går også ut med noen føringer. Dette er noe vi jobber systematisk med og eventuelle svakheter kommer fram i den årlige revisjonen, sier Solem.

De anser revisjonen som en del av en kontinuerlig forbedringsprosess og er fornøyde med å være ISO-sertifisert.

I veilederen er det også inn sjekklister som skal brukes i prosessen og hvilke dokumenter som skal produseres i prosessen. Det understrekes samtidig viktigheten av å samarbeide med politiet og at rådmannen skal kontaktes direkte om det for eksempel er virksomhetsleder som er mistenkt.

comments powered by Disqus

På forsiden