Hopp til innhold

Barnehagelærer og styrer Stian Kroken.

Foto: Privat

- Vi ser deg, men får du hjelp i tide?

- Det tar for lang tid fra vi melder i fra til barnet får hjelp, sier barnehagelærer Stian Kroken.

Av: Barnehagelærer og styrer Stian Kroken
18.08.2016

Da jeg gjorde meg ferdig med barnehagelærerutdanningen var undertegnende stolt og kry. Med vitnemålet i hånden så jeg frem til å arbeide i barnehagen med dyktige kollegaer og sprudlende barn. Jeg følte at læringskurven hadde pekt oppover i løpet av de tre årene. Nå var jeg klar for å møte utfordringene som jeg og barnehagen sto ovenfor.

Etter tre år som pedagogisk leder tok jeg mer utdannelse og gikk over til styrerrollen. Å jobbe som styrer var noe jeg hadde ønsket lenge, men lite visste jeg om de forskjellige instansene. Gjennom utdannelsen har det vært lite informasjon om arbeidet og rollen til Barnevernet, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre lignende støttetjenesten. Det første perioden brukte jeg til å lese meg opp og gjøre meg kjent med de enkelte instansene gjennom møter.

Alle kommuner har tverrfaglig ressurssenter for barnehagene. Navnet kan være ulikt fra sted til sted, men de jobber på samme måte. Det er dem barnehagen tar kontakt med dersom et barn har en adferd eller væremåte som gir oss mistanke om ‘’skjev’’ utvikling. Etter samråd med foresatte er det viktig å drøfte barnet med noen utenfra. Ofte blir det gjort en observasjon av barnet og av de ansatte på avdelingen. I etterkant har vi et møte hvor vi drøfter observasjonene og det gis råd/veiledning

I noen tilfeller bestemmer barnehagen, foresatte og tverrfaglig ressursenhet å kontakte andre instansene som er nevnt tidligere. Det er mange papirer og dokumenter som skal utfylles og sendes hit og dit. Dette er etter min mening veldig tregt og mye tid går tapt med posten. I år 2016 må det finnes bedre og mer effektive måter. Barnet og barnehagen har ingen tid å miste. Vi har alle tilgang på PCer og epost hvor dokumentar kan utveksles. Jeg er overbevisst om at et tidlig møte vil gjøre søknadsprosesser, informasjonsutveksling og rolleavklaringer mye enklere for alle parter. Samt oppfølgingsmøter som kommer raskt i gang.

Når vi omsider har fått et vedtak om spesialpedagogisk tilpassing skulle en tro at tilpassingen omkring enkelt barnet settes i gang umiddelbart. Men nei, det går som oftest lang tid. Dager og uker raser av gårde uten at barnehagene hører noe. Barnehagene må som oftest etterlyse støtten som vedtaket tilsier. Den som er saksbehandler eller kontaktperson er nesten umulig å spore opp, ofte vet ikke instansene selv hvem som har ‘’saken’’.

Ved flere anledninger har instansene beklaget at prosessene tar lang tid, dette begrunnes med at de har få ressurser tilgjengelig. Etter min mening skal barnet ha denne beklagelsen. Ikke barnehagene, det er barnet som trenger hjelp og det er barnet dette skader på sikt. Det er uholdbart at velferdsstaten Norge ikke har kapasitet til å følge opp barn med ulike utfordringer på en mer effektiv, raskere og bedre måte. Barnehager og foresatte som opplever at barnet trenger hjelp må i dag belage seg på det tar lang tid før tilpassingen settes i gang. Dette tidsperspektivet er i likhet lite ressurser veldig frustrerende.

Det er dessverre blitt sånn at barnehagene blir en slags koordinator mellom de ulike instansene. Dersom et barnehagebarn er tilknyttet flere instanser er det lite eller ingen erfaringsutveksling mellom instansene. Hvorfor er det slik? Det må da være til alles beste å få kjennskap til utviklingen, undersøkelser og observasjonen fra de ulike instansene. Barnehagene blir som oftest nødt til å ta initiativ til samarbeidsmøter hvor vi drøfter veien videre.

I påvente av at tiden og prosessene blir mer effektiv og handlingskraftig, bruker barnehagene egne ressurser. Det er mye kompetanse og kunnskap i barnehagene. Vi forsøker å tilrettelegge etter beste evne. ‘’Regningen’’ må barn betale selv fordi barnet ikke får hjelp i tide, samt de andre barn som ikke får tilstrekkelig med oppfølging fra voksne som følge av dette.

Jeg etterlyser en instans som tar over barnehagens rolle som koordinator. Jeg etterlyser mer ressurser til de barna som har det vanskelig. Jeg etterlyser raskere behandlingstid omkring ulike prosesser. Jeg etterlyser bedre samarbeid mellom instansene.

Hvordan opplever du det tverrfaglige samarbeidet? Si din mening i kommentarfeltet eller send den til oss på red@barnehage.no

comments powered by Disqus

På forsiden