Hopp til innhold

Vennskap i barnehagen er et viktig fokusområde for å forebygge mobbing.

Foto: Istock

Psykisk helse starter i barnehagen

Barnehagen og skolen er det to viktigste arenaene for forebyggende psykisk helse, sier direktør Arne Holte i Folkehelseinstituttet.

Av: Redaksjonen
02.09.2016

Psykiske lidelser er samfunnets mest kostbare sykdommer. Kostnadene tilsvarer samme beløp som vi investerte i olje og gass i fjor, og like mye som det står inne på Folketrygdefondet. Det er også verdt å merke seg at femti prosent av utgiftene skyldes angst og depresjon – lidelser som for svært mange starter i barne- og ungdomsalder.

– Vi ser en økende etterspørsel etter mer kunnskap om psykisk helse fra spesialpedagogene, men også fra andre som jobber med barn og ungdom, sier Anne Bakken, regiondirektør i Statped midt.

– De store samfunnsmessige problemene kan bare løses ved forebygging. Derfor er barnehagen og skolen – i tillegg til familien - de to viktigste arenaene for psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i Norge, sier Arne Holte, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Mobbing er en risikofaktor

– Årsaken til de store besparingene er at de unngår at barna utvikler personlighetsforstyrrelser som er forbundet med kriminalitet, rusmiddelmisbruk og overforbruk av helsetjenester. Dette bør også vi i Norge ta inn over oss, sier Holte.

Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske lidelser gjennom livet.

– For at skoler og barnehager skal kunne ta rollen som viktige forebyggende arenaer, må det være høy kvalitet på innhold – og gode voksne. Det må satses på tiltak som er forskningsbaserte, og vi må ha politikere som ser nødvendigheten av å satse på barn og unge, sier Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder i PPT Aukra, Midsund og Molde og medlem i Regionalt Arbeidsutvalg for Ledere i PPT i Midt Norge.

Må være synlige

Hun tror at PPT vil ha en svært viktig rolle i arbeidet med å gjøre barnehagene og skolene i stand til å håndtere de utfordringene de står i, på best mulig måte.

– For å greie dette må vi i PPT være enda mer synlige og til stede med vår kompetanse, sier Ericson.

Hun advarer imidlertid mot kortsiktige løsninger som vil bidra til å øke kostnadene i samfunnet på sikt.

– Tør vi å satse på forebygging vil man hente ut større gevinst, men vi må ta inn over oss at resultatene kanskje ikke vises før mange år etter, sier Ericson.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i fagtidsskriftet Psykologisk.no.

comments powered by Disqus

På forsiden