Hopp til innhold

Å bli sett av en fortrolig voksen gjør underverker for en liten kropp.

Foto: Istock

Slik snakker du med barn om overgrep

Barn kan uttrykke at de har opplevd seksuelt overgrep, på flere måter. Men hvordan skal du egentlig spørre og hva skal du være oppmerksom på?

Av: Redaksjonen
24.11.2016

Les hele saken på Forskning.no.

Hvordan skal voksne snakke med et barn hvis de lurer på om det har opplevd overgrep? Det er viktig å gi barn og ungdom anledninger til å snakke om det som plager dem, ifølge Åse Langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold om traumatisk stress.

– Man kan spørre: «Jeg ser at du strever med noe. Er det noe som ikke er bra?».

Langballe har forsket på politiets avhør med barn der det er mistanke om seksuelle overgrep. Hun har også sett på hvordan slike samtaler foregår i barnevernstjenesten og er selv spesialpedagog. De som jobber med barn, må tørre å stille de vanskelige spørsmålene. Om barnet gir uttrykk for noe av seg selv, må den voksne følge opp ved å vise til det barnet sa.

Åse Langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold om traumatisk stress.

Den voksnes ansvar

– For eksempel: Du sa at du ikke har lyst til å gå hjem, eller du sa at du ikke har lyst til å være med den personen på hyttetur – det vil jeg gjerne høre om. Da har du en knagg. Spørsmålet du stiller er undrende og viser interesse, og du viser at du er klar til å lytte og at du tåler å snakke om det, sier Langballe.

Men kanskje barnet ikke sier noe, men endrer atferd. Da må den voksne ta initiativ.

– Du kan spørre: Jeg har lyst til å snakke med deg. Jeg lurer på hvordan det er å være deg for tiden? Jeg ser at du leker mindre med de andre.

Ikke anta

Slike spørsmål åpner opp og viser at du er interessert, ifølge Langballe. Samtidig gjør du ikke antakelser som kan slå feil ut i samtalen.

– I første omgang er det viktig og ikke komme med antakelser, men gi tid. Ellers kan man bomme skikkelig, mener hun.

Det kan hende at det som er galt, er noe helt annet enn det du tror. Spørsmål kan bli for direkte og gi barnet et behov for å trekke seg. Unngå ledende spørsmål og hold deg til åpne spørsmål. Som: Er det noen som gjør deg redd? Er det voksne som gjør noe med deg?

Etter å ha analysert politiavhør av barn og samtaler som barnevernet har gjort med barn, ser Langballe hvilke spørsmål som kan få barn til å lukke seg. For eksempel hvis barnet åpner seg og forteller at pappa klatrer opp i senga deres og lukter av øl når de er på hytta, kan den voksne reagere spontant og si noe som: Huff, sånt skal ikke voksne gjøre – det må vi få slutt på. En slik kommentar kan bli et uheldig brudd i samtalen, selv om den sikkert var godt ment.

15 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Vi må altså regne med at en del voksne og barn vi møter, har opplevd dette.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden