Hopp til innhold

Aktive barn trenger rett mat.

Foto: Istock

Barnehagemåltidet som kulturell og sosial arena

De yngste og de eldste er de viktigste målgruppene i den nye kostholdsplanen som regjeringen har lansert.

Av: Trine Jonassen
15.03.2017

– Et godt kosthold er en av de aller viktigste faktorene for folkehelsa. Jeg er veldig glad for at vi har fått den nye handlingsplanen. Vi vil jobbe hardt sammen for å nå målene i planen. Det gode samarbeidsklimaet vi har mellom oss i myndighetene, organisasjonene og næringslivet nå er et svært gunstig utgangspunkt, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i folkehelsedivisjonen i en pressemelding.

Den nye kostholdsplanen gjelder for fire år.

Handlingsplanens mål innen 2021 er:

  • Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
  • Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
  • Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
  • Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.

De yngste og de eldste er de viktigste målgruppene i planen.

Les «Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021» her.

Helsedirektoratet har sammen med Folkehelseinstituttet og Nasjonalt råd for ernæring levert kunnskapsgrunnlaget som planen bygger på.

Barnehagen er en særskilt viktig arena for etablering av gode kostholdsvaner. Rapporten slår fast at retningslinjene for mat og måltider i barnehagen også en viktig sosial arena.

I rapporten heter det at:

«Matvaner og mattradisjoner er en viktig del av kultur og identitet, og måltidene kan utgjøre en sosial og en kulturell møteplass. Måltidet kan bidra til økt forståelse, toleranse og respekt for ulikhet og mangfold. Dette gjelder på mange ulike arenaer, for eksempel hjemme, i barnehagen, på skolen, i arbeidslivet og i institusjoner.»

«Det er viktig at barn og unge utvikler et bredt spekter av smaksreferanser i ung alder, slik at de blir inspirert til å spise mer variert. Foreldre og andre voksne i barns miljø kan bidra til at barn opplever nye smaker. Dette handler mye om kunnskap og holdninger – ikke minst voksnes holdninger.»

Helsedirektoratet mener at barnehagen bør legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. En trivelig og hyggelig stemning rundt bordet kan fremme appetitten og mestring av estetikk, kommunikasjon og bordskikk.

Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. § 11. Måltid sier at:

«Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner».

Forskriftenes formål er blant annet å bidra til at miljøet i barnehager (og skoler) fremmer helse, trivsel, og gode sosiale forhold. En slik forankring understreker måltidets sosiale betydning, spesielt i barnehager og skoler.

Mat og måltider i barnehagen bidrar også til å skape vaner hos barna. Den sosiale betydningen av mat og måltider er stor og hvilken type mat som skal akkompagnere ulike anledninger er tillært.

Barnehagen kan være en arena som bidrar til å lære gode vaner, også når det gjelder sosiale begivenheter. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen anbefaler at «de fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke».

Her er Helsedirektoratets råd for kosthold til barn mellom to og fem år:

  • Unngå mat og drikke med kunstige søtstoffer til barn under tre år.
  • Fortsett gradvis å venne barnet til ulike smaker og konsistenser – variasjon.
  • Tilby frukt eller grønnsaker til hvert måltid. Del gjerne opp.
  • Barn trenger mer væske enn voksne i forhold til kroppsstørrelsen. De bør derfor ofte få noe å drikke. Vann er det beste alternativet når de er tørste.
  • Inviter barna til å hjelpe til i matlagingen.

I forslag til ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, står det at barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Handlingsplanen løfter også frem barnefamilier som en viktig målgruppe. Førsteamanuensis Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger har familie og foreldrerolle som forskningsområde. Hun mener det er viktig å inkludere foreldre og hjemmemiljø i kostholdsstudier rettet mot barn og unge fordi mye av vår spiseatferd formes av det vi lærer hjemme.

– Det er foreldrene som lærer barna å like ulike typer mat og å delta i måltidsfellesskap, sier Melbye, til forskning.no.

– Videre er det funnet sammenhenger mellom regelmessige familiemåltider, barns matvaner og deres opplevelse av samhold i familien. Familiemåltider har altså en effekt utover det rent ernæringsmessige ved å skape struktur og trygghet for barn og unge i hverdagen.

comments powered by Disqus

På forsiden