Hopp til innhold

Rådgiver Hilde Arntsen og daglig leder i Rosa Kompetanse, Synne Hall Arnøy.

Foto: Trine Jonassen

– Barnehagen bør ha rollemodeller for barn utenfor normen

Allerede ved fem års alder, skjønner barn at de bryter med samfunnets forventninger til kjønn.

Av: Trine Jonassen
14.03.2017

Helt fra graviditeten kjønner vi barn. «Vet dere hva det blir? Blir det jente eller gutt? Hva ønsker du deg?». Hva om svaret fra den lykkelige mor er: «Det blir en hen! Ja, jeg vet. Vi er kjempeglade!».

Vil du gratulere eller velge å snakke om noe annet? Og hva når hen begynner i barnehagen og aller helst vil gå i kjole selv om hen kanskje oppfattes som en gutt? Er det barnehagens ansvar at hen får være akkurat den hen er uavhengig av samfunnets heteronormative forventninger?

– Ja, det er det faktisk, sier daglig leder i Rosa kompetanse, Synne Hall Arnøy.

Opereres uten grunn

De fleste kjenner til kombinasjonen av XX- og XY-kromosomer. Men det finnes mange flere enn det. I Norge fødes det hvert år mellom 12 og15 barn der legene ikke lett kan plassere barnets kropp som jente- eller guttekropp. Disse barna blir ofte utsatt for kjønnsnormaliserende inngrep, uten at man vet om barnet vil identifisere seg som jente eller gutt. Eller noen av delene. Barn som blir født med utydelig kjønn, kalles interkjønn.

– Barn skal selvsagt ikke opereres med mindre det er medisinsk nødvendig. Likevel vet vi at det fortsatt gjøres operasjoner på barn som er interkjønn i Norge, også i situasjoner der den "medisinske nødvendigheten" til dels begrunnes med en økt sjanse for å oppleve mobbing. Dette får Norge kritikk for blant annet fra menneskerettighetsorganisasjoner, sier Arnøy.

Når det kommer til kjønnsidentitet, viser hun til forskning som sier at det er vanlig for dem som bryter med samfunnsnormen å bli klar over dette allerede i tre til fem års alder, uten at man nødvendigvis har et språk å beskrive eget normbrudd med.

Rådville foreldre

– Dermed blir det ekstra viktig å ha voksne rundt seg som har kunnskap om kjønn og kjønnsidentitet, og som kan fortelle barna noe om hvilket mangfold som finnes blant oss mennesker. Da unngår vi forhåpentligvis at et barns normbrudd befester seg som en følelse av at "noe er galt med meg". I og med at kjønnsnormene står så sterkt i samfunnet, kan foreldre til kjønnskreative barn også oppleve å være ganske rådville, sier Arnøy.

Transpersoner er personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn – og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer.

Rosa kompetanse bistår ofte både barnehager og foreldre, og får mange spørsmål om hva barnehagen kan og bør gjøre i møte med normbrytende barn.

Opptatte av barnets helse

– Vi opplever barnehageansatte som genuint opptatte av barnets beste. De vil så gjerne gjøre det rette, og kjenner innimellom på et behov for veiledning, sier rådgiver i Rosa kompetanse, Hilde Arntsen.

De ansatte oppfordres til å se på hvordan kjønnsnormene kommer til uttrykk i barnehagen og om dette er med på å begrense barnas utfoldelse og lek. De kan for eksempel bli stilt spørsmål, som: Hvordan håndterer barnehagen en gutt som kler seg ut som en prinsesse og sier han er en jente? Bekrefter eller korrigerer de barnet?

– Barn leker ofte rolleleker, og de ansatte kan ikke vite om barnet forteller noe viktig om egen identitet eller om det som sies er en del av leken. Men vi voksne er generelt sett litt for gode til å tilby barn vår forståelse av virkeligheten. Noen ganger kan vi nok være bedre tjent med å lene oss litt tilbake og heller stille åpne spørsmål. Hva betyr det å være jente? Da kan vi få interessante svar som man kan jobbe videre med. Det handler om å åpne opp for muligheter i stedet for å stenge av. I akkurat denne situasjonen kan man gjerne anerkjenne barnet og for eksempel si at du er en flott prinsesse, sier Arnøy.

Det handler om å åpne seg opp for andre muligheter, i stedet for å stenge av. For barnet handler det ikke om seksuell orientering, men om identitet.

Rosa kompetanse ber barnehagene gå igjennom bøkene de leser i barnehagen. Hva med en historie om to prinser i stedet for prinsessen og prinsen?

Viktige rollemodeller

– En bok som viser fram kjærlighet mellom to av samme kjønn vil være viktig for de barna som vokser opp og selv forelsker seg i en av samme kjønn, og for de barna som har foreldre av samme kjønn. Men også for alle andre barn, som blir bedre kjent med at mennesker er litt forskjellige og at familier kan se ulike ut.

Her har altså alle som jobber med barn en jobb å gjøre. Hvilke bøker har barnehagen som representerer mangfoldet vi er en del av når det gjelder for eksempel etnisitet, funksjonsevne og kjønn? For alle barn bør ha noen å identifisere seg med, og nesten alle barn går i barnehage.

Rosa kompetanse oppfordrer barnehagene til å tidlig snakke med barn om hvordan barn blir til og de forskjellige måtene dette gjøres på. Et barn med to mødre kan for eksempel forholde seg til en donor og ikke til en far.

 Snakk om hvordan barn blir til

– Barn blir til og får familie på ulike måter. Eksempelvis kan både heterofile og lesbiske par benytte seg av assistert befruktning, mens andre adopterer. Da blir det viktig at fortellingen om hvordan et barn blir til rommer mer enn den mest typiske – at far og mor koser. Videre er det viktig å anerkjenne hvilket språk en familie bruker om seg selv, og forsøke å bruke samme språk.

Rosa kompetanse ønsker at barnehagen skal ha et naturlig og avslappet forhold til alle barns "annerledeshet".

Presenter mangfold

– Utfordre normene og snakk om det. Ikke la frykten for å si noe feil gjøre at vi ikke snakker sammen. Spør foreldrene hvis det er noe du lurer på. Sannsynligvis blir de glade for at barnehagen tar det opp. Presenter et mangfold og gi gjerne normbryteren en positiv kommentar, uten å overdrive. Bruk barnets foretrukne navn og pronomen, enten det er han, hun eller hen.

Rosa kompetanse anbefaler barnehageansatte å reflektere over egen praksis.

– Vær bevisst på kjønning av barn. Dersom du eksempelvis deler inn i jente- og guttegrupper, tenk over hvorfor du gjør det og hva du vil oppnå med det, sier Arnøy.

Og sist, men ikke minst;

– Vit hvor viktig akkurat du som jobber med barn er!

Ingrid Kvithyld er daglig leder i Frognerkilen barnehage i Oslo.

Jobber tett med foreldrene

Frognerkilen barnehage i Oslo har jobbet lenge med mangfold og kjønnsroller, og daglig leder Ingrid Kvithyld trekker fram de voksnes viktige rolle.

– Barn er født uten fordommer og det er vi voksne som har ansvaret for at barn skal få en god start i livet, sier Kvithyld.

I Frognerkilen barnehage gjør de nemlig ikke forskjell på gutter og jenter, og vil gutter bruke neglelakk og kjole, får de det.

– Vi snakker om det å få være den du er og om forskjellige familiekonstellasjoner. Og vi jobber hele tiden for å unngå å gå i fella med kjønning.

– Det er ikke så vanskelig når du jobber mye med det. Men det krever bevisstgjøring av de voksne, også foreldene. En jente som kommer i barnehagen med ballkjole og tiara, forventer gjerne å få kommentarer på utseendet. Men vi sier heller «Så fint å se akkurat deg!».

Viktig med bevisstgjøring

Barnehagen har blitt kurset av Rosa kompetanse og har hatt kjønnsroller som tema på foreldremøter. Kvithyld sier at foreldrene er en viktig ressurs her, som ikke må glemmes.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 – Vi fikk positive tilbakemeldinger. Litt av målet er å bevisstgjøre foreldre og andre voksne på hvordan deres holdninger ovenfor andre påvirker barnas væremåte. Alle skal føle seg inkluderte og verdsatte for den de er og vi ønsker å motvirke stereotypiene i samfunnet og gjøre barna kjent med mangfoldet slik at alle er innafor, sier Kvithyld.

På foreldremøter spør de foreldre hvordan de ville følt det om nettopp deres barn ikke ble akseptert for den de er. Og de ber foreldre tenke over hva de sier, selv om det bare er en tullete kommentar.

– Vi har hele ansvaret for barns trivsel. Og fordommene lærer barn av de voksne, derfor er denne bevisstgjøringen så viktig. 

Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.
PBL

Ferskt samarbeid

Rosa kompetanse og PBL har nylig inngått et samarbeid der de skal jobbe for å nå ut til flest mulig barnehager med veiledning og kunnskap.

– Dette er noe vi vet barnehagene ønsker å kunne mer om og som ikke finnes i utdanningen. Vi ønsker å nå ut til flest mulig barnehager i Norge, kommunale som private, sier administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen.

Forskning fra University of Washington viser at transkjønnede barn som blir støttet av familien, har det mentalt like bra som andre barn, og forskerne tror at foreldrenes støtte er av stor betydning. Resultatene blir regnet som oppsiktsvekkende fordi tidligere forskning har vist at en overvekt av transkjønnede barn har psykiske problemer som innebærer angst og selvmordstanker.

Disse har vært barn som ikke lever åpent med sin kjønnsidentitet.

Sammen håper Rosa kompetanse og PBL å undervise landets barnehageansatte slik at alle barn kan vokse opp og føle seg sett og verdsatt for den de er.

Om Rosa Kompetanse:

  • Rosa kompetanse er et kompetansemiljø som tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til helsevesenet, barnevernet, skolesektoren, politi- og påtalemyndighet, samt bedrifter. De er organisert som en fagavdeling i FRI og er finansiert av henholdsvis Helsedirektoratet, Bufdir, Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet.
  • Rosa kompetanse har siden 2006 undervist mennesker som jobber med mennesker om temaer knyttet til kjønn og seksualitet. Nå ønsker de også å undervise barnehageansatte.

Hvordan jobber din barnehage med kjønnsroller? Del i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden