Hopp til innhold

Magne Raundalen er en av Norges aller første krisepsykologer. Han er spesielt opptatt av hvordan vi snakker med barn om det livet de skal mestre her og nå.

Foto: Trine Jonassen

– Ved å snakke, erstatter vi det vonde med trøst og omsorg

– Hvor mye tid blir det egentlig til samtaler i barnehagen? spør krise- og barndomspsykolog Magne Raundalen.

Av: Trine Jonassen
26.05.2017

Magne Raundalen er en av Norges aller første krisepsykologer. Han er spesielt opptatt av hvordan vi snakker med barn om det livet de skal mestre her og nå.

– Snakker vi med barn om alt det forferdelige de hører utenfra? Hvordan kan vi gi dem et godt framtidsberedskap når vi selv er bekymret for samfunnet? Det gjelder det som kommer fram i media, dødsfall, skilsmisse, familiers møte med barnevern og Donald Trump.

Raundalen ser taust ut over salen fylt med barnehagefolk fra hele landet. Som en av foredragsholderne på barnehagekonferansen «Livsmestring og helse i barnehagen» i regi av Utviklingsforum, Barnehageforum og Tromsø kommune, spurte han om de tror det er mulig å forhåndslagre livsmestring.

Lag et snakkehjørne

For Raundalen koker det ned til samtaletid med hvert enkelt barn.

– Barn får med seg det som skjer, så jeg anbefaler alle barnehager å lage et snakkehjørne. Der kan barnehageansatte snakke med barn om det de ser og hører og vise at de tar dem på alvor, sier barnepsykologen.

Hjerneforskning viser at å snakke og bli snakket til er utviklende for barnehjernen. Raundalen kaller det barnehjernevernet.

– Å forsømme språk i barnets første leveår, henger sammen med språkproblemer senere.

Barn trenger knagger

Og barn vil vite hva som skjer rundt dem. Barn er smarte og vi skal ha respekt for barnets forstand.

– Barn trenger knagger for det de ser og hører. På den ene skal de henge fra seg unødig frykt. Barn blir redde fordi vi ikke forklarer dem hva som skjer. Og denne frykten kan vi redusere ved å snakke om det. På den andre knaggen skal barn henge fra seg unødig forvirring. Som ved skilsmisse. Vi må forklare at mamma og pappa ikke kan være kjærester lengre uten å skape forvirring. For forvirring er verre enn feilinformert. Er barn forvirret over tid, danner det tåke i relasjonen mellom barn og foreldre, forklarer Raundalen.

Barn blir født med det mest formbare vi kjenner; barnehjernen.

– Hver hjernecelle har potensiale for å ha 15 000 venner på Facebook! Men kun 15 prosent av hjernecellene er koblet opp ved fødselen. Via erfaringer dannes flere oppkoblinger slik at vi kan snakke, huske, lære språk og fylle ordboken i hjernen. De tre første årene av barnets liv, skjer en rivende utvikling, sier psykologen.

Barn vil snakke

– Vi må ta inn over oss at media setter dagsorden også for små barn. Og barn vil gjerne snakke om de alvorlige tingene de får med seg, enten det er brann, ulykker, krig, sult, nød eller sykdommer.

Raundalen presiserer at barn også har rett til å vite om egne rettigheter som barn. At Barnekonvensjonen gir dem rettigheter og at Barneloven sier at det er forbudt å slå barn eller utvise skremmende atferd.

– Barn skal få vite at de kan kreve sine rettigheter! presiserer Raundalen.

Korrigerer gamle minner

For å sette ord på det vonde, er den beste måten å henge det fra seg på. Verken medikamenter eller noe som helst annet, kan sammenlignes. Hvorfor? Fordi å snakke om det korrigerer gamle minner.

– Når et barn har opplevd noe forferdelig, blir hele systemet aktivert. Så kommer i barnehagen og får snakke om kollisjonen og ambulansen som tok ut onkel og at han døde på sykehuset. Da tar de det grusomme minnet opp og stiller det mellom deg og barnet. Da svever minnet der ute og kommer tilbake som minnet om samtalen med deg. Det blir mykere, som en pute og et positivt minne om trøsten, fanget og samtalen med deg. Det lagres på nytt samme sted, men minnet om samtalen dominerer nå, forklarer den erfarne krisepsykologen.

Han smiler ut mot salen og kommer med en påstand som blir hengende igjen lenge;

– Barnehagen er jo ikke noen hage, men en avdeling for hjernebygging.

Gjør det begripelig

Så hvordan kommer barn ut av traumer med forstanden i behold sammen med evnen til å leve gode liv? Jo, ved å snakke, bearbeide og få livet til å henge sammen igjen. Gjøre det ubegripelige begripelig.

– Vi voksne må gjøre verden forutsigbar igjen. Det er viktig å huske at traumatiserte barn trenger mye forberedelse på det som skal skje, nesten så det blir unaturlig. Disse barna blir veldig sensitive for det uforutsigbare, og de blir følsomme for uvennlighet. De tar det til seg og tror at det skyldes dem, sier Raundalen, med et viktig budskap til barnehagefolket;

– Jobben dere gjør, er med på å gjøre noe vondt til noe håndterbart!

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Barnehageansatte må tåle det

Det er så viktig at barnehageansatte opptrer rolig og viser at de tåler alt. Særlig når mamma og pappa tåler lite når de er midt oppe i noe.

– Dere i barnehagen er noen ganger de eneste i barnets liv som tåler det de trenger å snakke om! Barn vil instinktivt unngå det som er ubehagelig og gråte fordi vi snakker om det som skjedde. De vil gjerne skyve det bort, men det vil likevel presse seg fram. Da forklarer jeg barn hvorfor jeg snakker om det vonde, og jo mer de forstår, jo bedre går samtalen. Da fungerer knaggene.

Han kaller det helsefremmende kommunikasjon, uansett hvilken form den tar. Det kan være samtale, terapi eller skriftemål.

Blir til sinne

– De som legger lokket på noe vondt, har en dårligere helsesituasjon enn de som åpner opp. De vonde opplevelsene er lagret i minnet selv mange år etterpå. De blir til sinne og aggresjon. Men å bearbeide det som skjedde reduserer de vonde minnene.

Slik får vi barn til å føle seg bedre og viser dem veien til bedre helse nå og senere. For selv små ting kan bli store.

– Som vonde forsider i avisa. Barn leser krigstyper på ti sekunder. Vi må legge til rette for å snakke med alle barn, avslutter Magne Raundalen.

Snakker dere om vonde ting i din barnehage? Hvordan gjør dere det? Del i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden