Hopp til innhold

Spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland og fagkonsulent Pia Friis i barnehagestiftelsen Kanvas.

Foto: barnehage.no

Forebygging av seksuelle overgrep må ikke gå på bekostning av barns positive seksualitet

– Forebygging av overgrep må ikke gå på bekostning av barns positive forhold til kropp og følelser. De voksne må anerkjenne barns seksuelle leker, og samtidig lære dem at de selv bestemmer over egen kropp.

Av: Fagkonsulent Pia Friis i barnehagestiftelsen Kanvas og sexolog Margrete W. Aasland
26.10.2017

De fleste barnehager har i dag gode rutiner for beskyttelse og forebygging av overgrep i barnehagens åpningstid. Mer kunnskap og fokus har ført til flere anmeldelser. Men forebygging av overgrep må ikke gå på bekostning av barns positive forhold til kropp og følelser. De voksne må anerkjenne barns seksuelle leker, og samtidig lære dem at de selv bestemmer over egen kropp.

Barns rettigheter og barnehagens ansvar

Tiltak og rutiner for forebygging av overgrep må sees i lys av barns rettigheter. FNs konvensjon for barns rettigheter slår fast at barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk.

Både Verdens Helseorganisasjon og Helsedirektoratets Plan for seksuell helse tydeliggjør at grunnlaget for god seksuell helse formes allerede tidlig i småbarnsalder. Barna oppdager og utforsker sin egen seksualitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra toårsalder. Kunnskap om kropp, følelser og relasjoner er viktige forutsetninger for at barnet utvikler mestringskompetanse for egen helse, og legger grunnlaget for en helsefremmende livsstil og valg senere i livet.

I Rammeplan for barnehage fremgår det at personalet skal bidra til at barn får en positiv oppfatning av seg selv og blir trygge på egne følelser. Personalet skal lære barn å sette grenser for egen kropp og lære dem å respektere andres grenser.

Disse dokumentene tydeliggjør barnehagens ansvar for å forebygge vold og overgrep, samtidig som barnehagen skal ivareta barns behov for seksuell lek og utforskning og gi kunnskaper om kropp og egne grenser. Det innebærer også den svært viktige oppgaven å gi barn forståelse av hva voksne ikke har lov til å gjøre med barn.

Fysiske tiltak i barnehagen

Mange kommuner, bydeler og enkeltbarnehager setter i verk tiltak som åpne dører, glassvegger, kikkhull og rutiner for vakter, bleieskift og lignende. Dette er tiltak som kan bidra til å trygge barn i barnehagen, og det er også mange ansatte i barnehagen som opplever at slike tiltak bidrar til å redusere mistanke mot ansatte. Spørsmålet er om rutiner i seg selv er nok for å forebygge og beskytte.

Forebyggingsprogrammer som hjelper

En norsk studie publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2016) skriver at det tar gjennomsnittlig 17,2 år før en overgrepsutsatt forteller noen om overgrepet. Barns manglende kunnskap og begreper om kropp og seksualitet kan være én av flere årsaker til at det tar så lang tid. Barna forstod først hva de var utsatt for da de kom i puberteten. En annen årsak er skammen og skyldfølelsen som barn blir pålagt av sine overgripere og truslene om hva som vil skje hvis de sier ifra.

Artikkelen argumenterer for at barn tidlig må få begreper om kroppen og kunnskap om hva overgrep er og at de kan få hjelp hvis de er utsatt for overgrep. Artikkelen viser også til at forebyggingsprogrammer der barn lærer om overgrep gir lavere forekomst av seksuelle overgrep.

I Sortland kommune i Vesterålen følger alle instanser som har noe med barn og familier å gjøre, både privat og offentlig, et kunnskapsbasert program som gir opplysninger om kropp, seksualitet og overgrep. Helsestasjoner, barnehager, skoler, leger, tannleger, psykologer, barnevernstjenesten og politi kan lettere fange opp bekymringer. Programmet heter «Æ e mæ», og gir barnehage- og skolebarn et metodisk opplegg der de får ord og begreper om kropp og følelser, om grenser og selvbestemmelse, og om hva overgrep er.

Aksept for seksuell lek i barnehagen

I boken «Seksualitetens betydning for utvikling av relasjoner» skriver Stephanie Vildalen, spesialist i klinisk sexologi og psykologi, at seksualitet er en medfødt egenskap som ligger til grunn for evnen til tilknytning mellom mennesker med tilhørende utvikling av empati og kjærlighet.

Den seksuelle leken dukker opp i barnehagene før eller siden. Mange barnehageansatte blir usikre på hvordan de skal håndtere det. De er usikre på om dette er naturlig og om det er riktig at denne leken skal forekomme i barnehagen. Hva vil foreldrene si, hvordan og når skal vi sette grenser for leken, hva er naturlig og hva er unormal seksuell lek? Kan seksuell lek i seg selv være et tegn på at barnet er utsatt for overgrep?

Konsekvensen av denne usikkerheten er at mange barnehager overlater barns seksuelle lek til seg selv. Reaksjonene på seksuelle leker kan variere mellom de ansatte, avhengig av kunnskap og erfaringer og den private holdningen den enkelte har til kropp og seksualitet. Barnehageansatte som reagerer med usikkerhet og varierende reaksjoner når barn leker seksuelle leker, kan bidra til at barn selv blir usikre på egne følelser. Er det greit å kjenne at det kiler i tissen? Er det lov å være nysgjerrig på hvordan en guttetiss ser ut? Er det «stygt» å leke doktorlek? Kan jeg kose med min egen tiss eller er ikke det lov?

Rammeplanen sier at barn skal lære å sette grenser for egen kropp og respektere andres. Dette blir spesielt viktig i den seksuelle leken. Barn trenger å vite at de selv bestemmer over sin kropp og sin tiss, det er lov å vise den frem hvis det er frivillig og det er lov å si nei. Barnehageansatte må vite hva normal seksuell lek er, for å kunne vite når leken blir bekymringsfull.

Dette forplikter oss til å ta barns seksuelle lek på alvor.Barn trenger voksne rundt seg som kan anerkjenne leken, de trenger et miljø for å kunne snakke om kropp og følelser, hva som skjer når kroppen utvikler seg, hvordan barn blir til og blir født og ikke minst hvordan de bestemmer over egen kropp. Det er for eksempel ganske vanlig å si at babyen i magen kommer ut av tissen eller et babyhull. Dette er vranglære. Babyer kommer ut av skjeden og det må vi si til barna slik at de vet at jenter har tre åpninger, og skjeden er mellom tissen og rumpa. Fortsatt er det pinlig for mange å bruke ordet skjeden.

Det finnes barnehager som har nulltoleranse for seksuell lek og utfoldelse. Det kan være til fordel for en eventuell overgriper. Overgripere er avhengig av mest mulig tabu og skam, og minst mulig kunnskap hos barn om hva som er lov og ikke lov å gjøre med barn. Dette betyr ikke at ansvaret for å si nei og stoppe overgrep legges på barn, men det betyr at barn kan bli bedre rustet til å si fra til en ansvarlig voksen om hva de utsettes for.

Det er alltid vanskelig for barn å si ifra om overgrep, ikke minst fordi de kan bli truet til å holde det hemmelig. Men det blir ikke lettere når voksne sier at all seksuell lek er forbudt. De fleste overgrep forekommer i nære relasjoner, altså innad i familier, og da kan det i mange tilfeller være den barnehageansatte eller læreren som er den nærmeste et barn kan fortelle til.

Lær barn hva som er lov og hva som ikke er lov

Generelt er barnehagene dyktige til å lære barn om hva som er lov og ikke lov, for eksempel at det ikke er lov å stjele, lyve eller slå. Men lærer vi barn at de voksne ikke har lov til å kose med eller ta på barns tiss, unntatt når de må ha hjelp til å tørke seg eller en lege må undersøke? Lærer vi barn at de aldri skal kose med en voksens tiss? Mange synes det er vanskelig å snakke med barn om dette, fordi det fortsatt er et tabu- og skambelagt tema. Men skal vi beskytte og hjelpe barn må vi tørre å snakke om dette.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Barn som utsettes for overgrep tror ofte at det er naturlig, at alle barn gjør det samme med sine foreldre eller andre nære personer. Eller de kan føle en skam og et ansvar for det som skjer fordi de er blitt med på dette «frivillig», for eksempel ved å bli lokket og lurt med gaver eller kaker. Barn som utsettes for overgrep blir gjerne truet til taushet, ved for eksempel at mamma kommer i fengsel hvis barnet forteller det. Hvilket barn kan bære et slikt ansvar?

Noen barn kan faktisk også oppleve at overgrepene ikke bare er ubehagelige, kanskje fordi det er den eneste nærheten og varmen de får fra en voksen de er glad i. Dette er det viktig å snakke med barna om. Barn har aldri ansvar for et overgrep, det er aldri lov for voksne å kose med barns tiss eller omvendt. Fortell barna at dette er ulovlig. Dette er en vond hemmelighet som barnet kan fortelle til en voksen.

Internett og grensesetting

Vi vet at barn og unge som ikke får kunnskap om kropp og seksualitet i barnehagen, hjemme eller på skolen, ofte søker vilkårlig informasjon på internett, f.eks. pornografiske sider. Pornografi er fantasi, ikke virkelighet. Barn som ser porno kan tro at det de ser er normalt og at for eksempel tvang er legitimt. Der lærer de lite om å sette grenser for seg selv.

Mange overgripere bruker nettet til å komme i kontakt med barn og unge og opererer med falske profiler. De lokker unge jenter og gutter til å legge ut seksualiserte bilder av seg selv. De som ikke har lært å sette grenser for egen kropp kan lett bli et bytte for overgripere på nettet.

Mange unge debuterer seksuelt i puberteten, ofte ruspåvirket på fest. Mange jenter og gutter vet ikke hvordan de kan sette grenser for seg selv og heller ikke hva de vil med sin egen kropp og seksualitet. Guttene har ofte ikke lært å respektere andres nei, eller hva et faktisk samtykke til sex innebærer. Derfor får mange unge en svært dårlig start på sitt seksuelle voksenliv. Vi vet at unge som er trygge på egen kropp, seksualitet og egne grenser debuterer senere seksuelt. Den jobben starter i barnehagen.

Kan forebygging av overgrep gå for langt? Si din mening i kommentarfeltet under eller send oss ditt debattinnlegg til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden