Hopp til innhold

Øivind Aschjem er forfatter, tidligere familieterapeut i Alternativ til Vold og initiativtaker til reddesmå.no. Her står han på scenen under Stiftelsen Kanvas’ konferanse om barns seksualitet og forebygging av overgrep.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Barn må så tidlig som mulig få alderstilpasset informasjon om vold og overgrep

– Hvis du greier å hjelpe ett barn i tiden du jobber i barnehage, har du gjort jobben din, sier forfatter og tidligere familieterapeut Øivind Aschjem.

Av: Silje Wiken Sandgrind
16.11.2017

– Mange barn prøver å gjenerobre den friheten de har blitt frarøvet og for mange er dette en evig kamp, sa Øivind Aschjem da han nylig var en av foredragsholderne under Stiftelsen Kanvas’ konferanse om barns seksualitet og forebygging av overgrep.

Aschjem er forfatter, tidligere familieterapeut i Alternativ til Vold og initiativtaker til reddesmå.no. Han er nå pensjonist, men reiser fortsatt rundt for å dele sine erfaringer fra nærmere 40 års arbeid med vold, overgrep og omsorgssvikt i familier.

Vanskelig å oppdage

Aschjem er glad for at temaet vold og overgrep mot barn har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. Blant annet har flere kommuner begynt å arrangere såkalte Trygghetsuker. Det roser han dem for.

Han poengterer samtidig at det kan være svært vanskelig å oppdage at barn blir utsatt for vold eller overgrep:

– Uansett hvor mye kunnskap vi har vil nok mange barn i barnehagene våre dessverre greie å smyge seg under radaren. Men jeg tror Astrid Lindgren har noen kloke ord når hun sier at: «Hvis jeg kan lykkes med å forgylle én eneste stor barndom, er jeg fornøyd».

– Hvis vi kan beskytte barn én gang. Hvis vi kan forhindre at et barn blir voldtatt av en forelder på et samvær, så har vi gjort jobben vår. Vi skal selvsagt ha nulltoleranse for vold og overgrep, men likevel vil det å beskytte det ene barnet du har i barnehagen være godt nok den dagen du går av med pensjon, for da har du gjort jobben din, sier Aschjem.

Den erfarne familieterapeuten minner også om at de fleste barn har det bra hjemme.

– Vi må ikke glemme at de aller fleste barn har det ualminnelig godt, sier han.

– Snakk med barn og foreldre

Aschjem mener det er svært viktig å snakke med barn om seksualitet og vold og overgrep, slik at de får begreper og verktøy til å kunne fortelle.

– Barn må så tidlig som mulig få alderstilpasset informasjon om vold og overgrep. Det finnes i dag flere gode modeller for dette, blant annet materiale utarbeidet av Stine Sofies Stiftelse. Mange barn erfarer allerede før de begynner på skolen overgrep og vold, sier han.

Han mener ansatte i barnehager derfor trenger både kunnskap og mot til å løfte fram disse temaene både for barn og deres foresatte.

– Like viktig er det at ansatte trenger å ha et avklart forhold til hendelser i sin egen barndom knyttet til de samme temaene, sier Aschjem.

– Noen vil synes det er forferdelig at man i det hele tatt skal ta opp disse temaene i barnehagen, men der må vi ikke gi oss. Verken når det gjelder samtaler med barn, eller samtaler med foreldre, for de aller minste barna kan ikke si noe, men det kan en pappa eller en mamma gjøre, sier han.

Og når man har mistanke om at et barn kan ha vært utsatt for noe det ikke burde vært utsatt for, oppfordrer Aschjem barnehageansatte til å gjøre følgende:

– La alltid barnet vite hva dere gjør videre. Ikke gjør noe før dere har snakket med barnet om hva dere har tenkt til å gjøre og hva dere gjøre, sier han.

Oppstartsamtaler

Nylig samarbeidet Aschjem med Porsgrunn kommune om en ny mal for oppstartsamtale med foresatte til barnehagebarn.

– Her er to av spørsmålene ganske grunnleggende. Det ene er: «Hva erfarte du i din barndom som var den største gaven du fikk av mamma og pappa, og hvordan vil du bringe dette videre til ditt barn?». Tenk å få dette spørsmålet. Hvilken glede det er å fortelle om alt det gode, sier han.

Det andre spørsmålet er: «Hva var det ved din barndom som du ikke vil at barnet ditt skal erfare?»

– Dette er det vanskeligere å svare på, men det er et spørsmål som flere kommuner har erfart at åpner opp for mange historier. Et spørsmål som gjør at mange foreldre kjenner at de får lagt av seg noe. Det åpner også opp muligheter for en samtale med kjæresten som sitter ved siden av, om ting man kanskje ikke har turt å snakke om før, sier Aschjem.

– Jeg tror det er mange foresatte som ønsker å bli spurt om barndommens betydning av deg som jobber i barnehagen, for derigjennom å gjøre det mulig å snakke åpent, både med foresatte og barnet om hva som er det vanskeligste i livet. Slik vil vi få svar fra noen, men så vil det fortsatt være slik at noen kanskje først ved slutten av livet vil si: «Jeg gikk i barnehage når jeg var liten og ingen visste noe. De spurte mamma og pappa, men ingen sa noe og jeg sa i hvert fall ikke noe», sier Aschjem.

Utvikler forestilling basert på utstilling

Den tidligere familieterapeuten har skrevet barneboken «Kongene på haugen», som tar opp temaet vold og overgrep i familier. Han reiser mye rundt og har lesestunder og samtaler om disse temaene med elever på barneskoler.

Aschjem er også en av skaperne av den omreisende utstillingen «Hvis klær kunne fortelle». Utstillingen består av ulike gjenstander som har tilhørt barn som har vært utsatt for vold eller overgrep. Hver av gjenstandene forteller sin eiers historie.

Nå skal det også lages en teaterversjon av utstillingen som snart er sett av 200 000.

– Égal Teater, med base i Oslo, skal lage en versjon rettet mot femåringer i barnehagen og voksne. De vil veldig gjerne reise rundt til barnehagene og snakke med de eldste barnehagebarna. Dette er en måte å kunne komme litt nærmere barns erfaringer på – ved å knytte dem an til gjenstander, fortellinger og situasjoner de kanskje kan kjenne seg litt igjen i, sier Aschjem.

– Mer enn å spytte i motvind

Den erfarne familieterapeuten avslutter med å gi et eksempel på den viktige rollen voksne i barnehagen kan ha for et barn som ikke har det bra hjemme:

– En gutt kommer til barnehagen. Det siste han hørte før han dro hjemmefra den morgenen var setningen: «Du skulle vært en sædflekk på lakenet». Det første han hører når han ankommer barnehagen er: «Så flott å se deg, jeg er så glad for at du er i barnehagen i dag! Sett deg litt på fanget mitt».

– Slike omsorgsfulle ord er mye mer enn å spytte i motvind, det virker faktisk. Denne gutten kan kanskje ikke fortelle om hvor betydningsfulle disse gode opplevelsene i barnehagen er før han blir gammel, men slik omsorgsfull oppmerksomhet som mange av dere gir hver eneste dag, er så verdifullt for disse barna, avslutter Aschjem.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden