Hopp til innhold

Trude Kroken er barnehagelærer på småbarnsavdelingen i Maurtua barnehage i Hokksund. Hun bruker mye tid på å bygge relasjoner og tillit med de små. Småbarnsavdelingen er delt inn i små rom med lave møbler, malt i duse farger. Det er vinduer ned mot gulvet, så ett- og toåringene kan se ut til de andre i barnehagen.

Foto: Trine Jonassen

– Psykisk helse i barnehagen er et livsviktig arbeid

De neste tre årene skal åtte pilotbarnehager sette standarden for hva en psykisk helsefremmende barnehage må være. Og prosjektleder Line Melvold i STYD kan love i alle fall én ting; det blir en standard å strekke seg etter.

Av: Trine Jonassen
02.11.2017

Line Melvold driver STYD kommunikasjon AS der hun jobber som fagformidler og veileder. Hun har jobbet med barnehageledere i mange år gjennom tema som lederutvikling og dilemmatrening, og tar utgangspunkt i emosjonell intelligens og profesjonsetikk når lederne skal lære å lede seg selv.

Gjennom disse årene har hun sett tendenser til feil bruk av dyrebar tid i barnehagen, og har lenge ønsket å gjøre noe med en negativ trend hun er overbevist om går ut over barna. Ansatte pålegges flere og flere oppgaver uten at ressursene økes, og det blir mindre tid sammen med barna.

– Det er hektisk, for mye å gjøre, for mange barn, det er unødig kartlegging og alt skal dokumenteres. Dette er både mine erfaringer, mine observasjoner og tilbakemeldinger fra de ansatte, sier Melvold.

185 milliarder på psykisk helse

Det var derfor hun startet treårig forskningsprosjekt om barns psykiske helserettigheter i barnehagen, hvor åtte nøye utvalgte pilotbarnehager skal delta.

– Psykiske lidelser er vårt aller største helseproblem. Faktisk bruker vi tre ganger så mye på psykiske lidelser som det koster å drifte Oslo kommune i ett år. Det er i følge Helsedirektoratet 185 milliarder kroner i 2016, konstaterer Melvold og lar tallet henge i lufta.

I følge tall fra Folkehelseinstituttet hadde åtte prosent av barn og unge mellom tre og 18 år, psykiske lidelser i 2009. Og mellom 15 og 20 prosent har det vi definerer som psykiske plager.

Line Melvold driver STYD kommunikasjon AS der hun jobber som fagformidler og veileder. (Arkivfoto).
Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Pedagogikk kan ikke være tilfeldig

– Flere anerkjente forskere – som blant annet Allan N. Shore – peker på at det er høy risiko for utviklingssvikt hos barn dersom tidlige følelsesmessige behov ikke blir ivaretatt. Vi vet at trygg tilknytning og gode relasjoner virker forebyggende på nettopp utvikling av psykiske lidelser sier Melvold.

Hun mener at pedagogikk ikke skal være tilfeldig, men noe barnehagene må jobbe systematisk med, og med blikket rettet mot de ansatte og miljøet. Det er de ansatte som skal kartlegges og få opplæring, ikke barna. Et av målene er at norske barnehager skal ha så god kompetanse om psykisk helse at de kan være trygge på at barnehagen faktisk er psykisk helsefremmende barnehager.

Til slutt skal prosjektet ende i en lærebok med et digitalt system som hjelper styrere å jobbe målrettet og systematisk med psykisk helse i barnehagen og dokumentere at de faktisk kommer noen vei og har resultater å vise til.

Skal lage utdanningssystem

– Det skal bli et utdanningssystem. På tre år skal vi danne grunnlaget sammen med de åtte pilotbarnehagene. Det skal blant annet dreie seg om tilknytningsteori, speiling, nevrologi og ikke minst de ansattes faglige innsikt, egen personlighet og livserfaringer. De må kartlegges og vite hvem de er i relasjoner med barna, forklarer Melvold.

Alle pilotbarnehagene er utvalgt fordi de allerede jobber godt med temaet og har tydelig ledelse. En av barnehagene er Maurtua barnehage i Hokksund. Under styrer Randi Hovdes kyndige ledelse, har avdelingsbarnehagen allerede en bevisst holdning til relasjoner og trygg tilknytning. For her er faktisk alle barnehagelærerne relasjonspedagoger.

– Vi har gjennom flere år jobbet mye med hvem vi er i møte med barna, sier Hovde.

Relasjonsarbeid er ikke en metode. Det er kontinuerlig arbeid, og det handler i stor grad om bevisstgjøring av voksnes holdninger og verdier.

– Maurtua barnehage har en visjon om at barn skal oppleve å bli sett, hørt og verdsatt av de voksne i alle situasjoner i løpet av en dag. Vi vil møte barnet på en likeverdig, men ikke likestilt måte, forklarer Hovde.

Det er mye kjærlighet og fysisk nærhet i Maurtua barnehage. - Alle barn skal kjenne at de er likt og ønsket, sier barnehagelærer Trude Kroken.
Foto: Trine Jonassen

Alltid påkoblet

– Hva vil det si for dere å være en psykisk helsefremmende barnehage?

– Blant annet vil det si at vi er påkoblet til enhver tid, sier barnehagelærer Trude Kroken.

– Det betyr at vi vet hva den enkelte voksne betyr for barna, at vi kjenner de ansattes menneskesyn og får med oss selv små nyanser av barnets atferd, forklarer hun videre.

Kan ikke ta det personlig

– Et godt eksempel er noen år tilbake hvor vi opplevde at en toåring ville ha smokk her dag. Toåringen hadde aldri brukt smokk før, men samtidig med at vi fikk nye ettåringer hvor flere brukte smokk, uttrykte jenta sitt behov for smokk. Det kan også ha vært et ønske om å bli litt ekstra sett i tilvenning med mange nye barn. Jeg tenker at oppgaven vår er å undersøke i en slik situasjon og finne ut av hva toåringen prøvde å si, i stedet for å tenke og handle utfra hvorfor i all verden skal den ungen plutselig bruke smokk? sier Kroken. 

– Barnet forteller deg noe, og det er vår jobb å finne ut hva det er, sier Kroken bestemt.

Dersom de voksne blir utfordret av et barns handlinger er det av avgjørende betydning at de voksne ikke blir personlig utfordret, men møter barnet med forståelse.

– Det betyr at vi forteller barnet at «vi liker deg - og at alle dine følelser er tillatt», supplerer Hovde.

Barnehagelærer Elisabeth Bakken i Maurtua barnehage i Hokksund lager bondegård sammen med en liten gruppe jenter. Oppdelingen er typisk for barnehagen, der barna blir delt inn i små, oversiktlige grupper der den ansatte har full oversikt og kan se og samtale med alle. I bakgrunnen er to smågrupper til, med hver sin ansatt.
Foto: Trine Jonassen

Driver ikke med småtteri

Det er en samstemt og ivrig gjeng som sitter på pauserommet og forteller om STYD-prosjektet og den viktige nærheten. Er det krevende å være så nær og påkoblet hele tiden? Ja visst. Bygger de pedagogiske muskler hver dag? Absolutt. Tilknytning og relasjon er ikke noe du jobber med på torsdager klokken 11, men hele tiden. Det er en væremåte.

– Vi jobber med hjerneutvikling, og det er ikke småtteri. Hvordan vi voksne er ekte tilstede med både engasjement, omsorg og lekenhet har alt å si for hvordan hjernen utvikler seg, sier barnehagelærer Elisabeth Bakken.

Hun har for tiden ansvar for barnehagelærerstudentene, og der møter de seg selv i døra daglig i jobben med barna.

Ønsker å bli faglig utfordret

– Hva håper dere på å få ut av prosjektet dere nå har takket ja til?

– Vi håper de ser på oss med et kritisk blikk slik at vi kan vokse, bli faglig utfordret og utvikle oss som personalgruppe, sier Kroken.

– Det handler om å lære barn å mestre livet og stå i seg selv. Om hvordan vi voksne skal være i møte med barna slik at barnet opplever seg respektert, hørt og verdifull. Som voksen vil vi til enhver tid tenke «Hva er det med meg som gjør at jeg reagerer med denne følelsen på det barnet gjør eller sier?» Det handler om å flytte fokuset til de voksne. Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig, resonnerer Hovde.

Kun ett voksenbord igjen

Som følge av arbeidet med relasjonsarbeid og en kritisk gjennomgang av barnehagens rom og organisering, har det skjedd mange endringer. I relasjonsarbeid og arbeid med trygg tilknytning er det helt avgjørende å være tilgjengelig i lek på barnas nivå, på gulvet. De har små grupper med trygge voksne og bruker rommet aktivt og har tilpasset møblene og størrelsen på rommene til barna.

– Vi sagde av noen bord- og stolben i startfasen, sier Bakken.

– Nå har vi gode leke- og læringsmiljøer som gir barna mange kreative muligheter tilpasset deres høyde.

– Personalrommet og kjøkkenet er faktisk de eneste rommene igjen med voksenbord. Det er vi som må tilpasse oss barna, og vi har krakker som vi kan heve og senke slik at vi skåner knær og rygg.

Daglig leder Randi Hovde og barnehagelærer Elisabeth Bakken er stolte over drivhuset hvor de dyrker paprika, agurk og tomat sammen med barna. - Det var en del av terrassen, hvor vi bygde den inn og la fliser på gulvet. Det er et grovrom der vi kan leke med sand og ta inn planter. Døra inn hit står åpen slik at barna kan bruke rommet aktivt. Det er stor stas når vi kan skjære grønnsaker rett fra planten og legge på brødskiva, forteller Bakken. Drivhuset er et av hennes hjertebarn.
Foto: Trine Jonassen

Rullerende formiddagsmat

Formiddagsmaten organiseres litt annerledes i Maurtua barnehage. De kaller det «rullerende lunsj», noe som betyr at bordet dekkes på kjøkkenet, barn kommer, spiser og kan gå tilbake til leken. Barn kan gjøre valg i forhold til når de ønsker å spise, og det er rom for at den artige leken kan vare lengre.

Denne formen for formiddagsmat praktiseres også med ettåringene. Det sitter alltid to voksne ved bordet, med tre til fire barn, noe som gir gode muligheter for stimulering av barnas språkutvikling. Barna sitter på lave benker som de kan krype opp og ned fra.

Det hersker stor ro på kjøkkenet, både for de små og store. En jente på rundt tre år kommer inn på kjøkkenet, henter bestikk og tallerken fra en lav hylle, og setter seg ved bordet. Hun velger brød og pålegg og smører på. En litt eldre gutt fyller i melk. Praten går rundt smått og stort, og andre ansatte stikker hodet inn og sjekker om det er plass til et par små rumper til.

En gutt som ikke ville spise, ble lei seg for at kompisene avsluttet den gode leken på grunn av rumlende mager, og gjemmer seg under et bord. Elisabeth Bakken setter seg sammen med ham, småsnakker og stryker gutten over ryggen. Bekrefter følelsene hans og lar ham være lei seg. Etter en stund – og uten press – er også denne gutten klar for ei skive sammen med de andre.

Få regler

Det er ikke så mange generelle regler i Maurtua barnehage. Barnehagen har i stedet tydelige voksne som tar ansvar for relasjonen og situasjonen.  Barna står fritt til å ta egne valg og medvirke i egen hverdag, i trygge rammer med tilstedeværende voksne.

– Det handler om respekt for individet og vårt menneskesyn. I løpet av de ti årene vi har jobbet aktivt på denne måten, har vi utviklet oss enormt faglig. Vi har blitt gode til å speile barnet og vi må være ekte i våre møter med barna. De gjennomskuer oss og tester oss om vi ikke er påkoblet, sier Kroken.

De gleder seg med skrekkblandet fryd til det neste besøket av Line Melvold, og er beæret over å få lov til å være med på et prosjekt som ruster barna for livet.

Barnas sju helserettigheter

Melvold er selv utdannet barnehagelærer, i tillegg til å være sertifisert som Marte Meo-terapeut (Metode som i hovedsak har vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn) og hun har skrevet en masteroppgave om hva som er profesjonalitet i relasjoner til barn.

Som en begynnelse har hun lansert barnas sju psykiske helserettigheter, som hennes samarbeidspartner og psykologiprofessor Arne Holte har forfattet. De sier at alle har en rett til en følelse av:

  • Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt.
  • Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi.
  • Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe.
  • Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted.
  • Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest.
  • Deltakelse og involvering: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør.
  • Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene.

Stort arbeid gjenstår

– Er det for lite fokus på mental helse og kunnskap om dette i barnehagen?

– Vi må nøye prioritere innholdet i barnehagen og ta utgangspunktet i de helt grunnleggende behovene til små barn i 2017. Hva må disse barna ha for å være rustet til å stå i eget liv? Hva skal vi fjerne fra hverdagen som skaper stress i hverdagen til små barn i barnehagen? Vi har et stort arbeid å gjøre, sier Line Melvold.

Et annet av målene til STYD kommunikasjon er å være en tydelig motsats til kartleggings-, måle- og veieideologien som Melvold med bekymring har sett brer om seg i sektoren på tross av massiv motstand fra profesjonen.

– Vi skal jobbe for barns psykiske rettigheter, og det skal vi blant annet gjøre ved å øke bevisstheten, kunnskapen, forståelsen og innsikten til de som jobber i barnehager.

Og det starter nå.

Forskningsprosjektet er støttet av Norges Forskningsråd og barnehagene som er med er:

  • Maurtua barnehage, Hokksund.
  • Smedhusåsen barnehage, Rygge.
  • Virksomhet Østre Slagen i Tønsberg med Ringshaug, Tolvsrød, Fyllpå og Ilebrekke barnehage.
  • Røren barnehage, Øvre Eiker.
  • Askeladden barnehage, Nesoddtangen.
comments powered by Disqus

På forsiden