Hopp til innhold
Vi kan forebygge ekstremisme og radikalisering allerede i barnehagen. Ikke via historier om vold, men aksept og mangfold.
Istock

– Barnehagebarn må få øve seg på å skille godt fra ondt

Kan vi forebygge ekstremisme og radikalisering allerede i barnehagen? – Ja, mener Sonja Iren Eidissen i Det kriminalitetsforebyggende råd.

Av: Trine Jonassen
26.01.2015

Terroraksjonen i Paris, fremmedkrigere og tragedien på Utøya. Terror, ekstremisme og radikalisering er blitt dagligdagse ord og myndighetene overvåker og vurderer trusselbildet fra dag til dag. Tiltak mot radikalisering av ungdom settes inn i ungdomsskolen og det snakkes høyt om forebyggende metoder. Men når ekstremismen allerede har tatt en sårbar og søkende ungdom, er det gjerne for sent.

Vi må begynne tidligere. Tiltak og forebygging som emne må helt konkret inn i barnehagen. Ikke via snakk om vold og aksjoner, men via aksept, nestekjærlighet og mangfold, tror seniorrådgiver Sonja Iren Eidissen i Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).

Det starter med aksept.

Les også: Det små barn frykter aller mest er å bli utestengt fra leken.

Kan forebygge hos små barn. Sonja Iren Eidissen ved KRÅD, mener det er fullt mulig og helt nødvendig og lære barn og skille mellom godt og ondt tidlig i livet.

Fint å være forskjellig

– Vi kan legge til rette for aksept av mangfold allerede i barnehagen. Det vil si å bli kjent med ulike trossamfunn og likestille disse. Besøker man en kirke, besøker man også en moske og en synagoge. Også er det viktig å trekke fram skikker og tradisjoner hos ulike folkeslag, sier Eidissen.

Dette er like viktig i barnehager med rikt kulturelt mangfold, som det er i barnehager der etnisk, norsk kultur dominerer.

– I utkantstrøk mangfoldet mangler, kan barnehagen invitere inn grupper for å lære barna om ulik kultur. Det handler om å vise fram mangfoldet og framsnakke det som er annerledes. Å lære barna at det er fint å være forskjellige, rett og slett, sier Eidissen.

Les også: Bekymring omkring hva nettbrett kan gjøre med barns velvære og utvikling.

Å gripe inn tidlig

Etter mange år i Barnevernet har Eidissen møtt mange sårbare barn og ungdom. Det er umulig å vite hvem som vokser opp til å bli radikale eller ekstremister, men hun mener det likevel er fullt mulig å se på summen av risikofaktorer og belastninger rundt et barn og gjøre grep tidlig i det barnets liv.

– At en 14-åring blir sugd inn i et ekstremistmiljø skjer ikke plutselig. Her er det en sum av faktorer som vi kan se tidlig og som kan handle om omsorgssvikt av forskjellig grad. Det skjer noe med barn som havner på utsiden av samfunnet og som blir fanget opp av disse miljøene, sier Eidissen.

Enkelte tegn går igjen. Som ustabilt familieliv og isolasjon fra storsamfunnet og fra mennesker med annen tro og kultur. Disse barna er allerede sårbare og senere i livet blir de lette bytter for grupperinger i samfunnet der de for første gang kanskje føler at de hører til og blir sett.

Nettopp derfor er det så viktig at barna vokser opp i et mangfold.

Les også: Undervurder ikke lekens betydning for læring i barnehagen.

En nødvendig plattform

– Min erfaring viser at jo mer segregert et barn vokser opp, uten andre venner enn fra egen kultur og krets, jo mindre forståelse får de av andre. Det forebygger ekstremisme å ha venner fra mange samfunnslag. Å bygge relasjoner på tvers av skillelinjer og kulturer. I byer med gettotendenser der skoler og bydeler kun har innvandrere eller bare etnisk norske barn, underminerer det mangfoldet og integreringstanken som i neste omgang danner en plattform som må være der for å fungere sammen.

Får du dette inn med morsmelka i barnehagen får barn øvelse på å skille godt fra vondt basert på ytringer og handlinger i stedet for etnisk tilhørighet, tro og kultur. Da ser du personen for den de er og står bedre rustet senere i livet til å si nei. For Eidissen mener det er fullt mulig å lære barnehagebarn å si nei til diskriminering og stå opp for det. Å ikke akseptere at noen presses ut. 

– Har vi et samfunn der vi ikke godtar en aktivitet som marginaliserer folk, forebygger vi ekstremisme og radikalisering, også på barnehagenivå. Når vi aksepterer at noen får herse med noen, da sier vi til dem at de ikke er gode nok. Det er viktig at de ansatte i barnehagen viser barna at alle er inkluderte, sier Eidissen.

Les også: Gucci-barna inntar barnehagene.

Krever en modig leder 

– Barnehagene må tørre å gå i seg selv her og ha dette på agendaen. Det må være en bevissthet rundt alle marginaliseringsprosesser i barnehagen. Dette er lett å snakke generelt om, men verre å sette ord på hva dette betyr helt konkret for akkurat din barnehage, sier Eidissen. 

En prosess som krever en bevisst og modig leder. Det handler om å hjelpe ungene til å bygge en sterk egenidentitet. Blir du glad i deg selv og har frihet til å være den du er, står du bedre rustet i framtiden.

For seniorrådgiver Thomas Hepsøe i Medietilsynet, handler det om å ruste barn tidlig. De må lære å si nei og være i stand til å håndtere risiko senere i livet. Det handler om håndteringsmekanismer og hvordan barn takler ubehagelige situasjoner.

Ruste tidlig. Thomas Hepsøe i Medietilsynet mener det er de voksnes ansvar å ta signalene fra barn på alvor.

Les også: Kan barnehagen holdes ansvarlig for ulykker på lekeplassen utenom stengetid?

De voksnes ansvar

– Dette er noe vi kan lære førskolebarn. Men det handler mest om at de voksne rundt barnet er mottagelige for barnets signaler når det møter noe ubehagelig. Det være seg noe skummelt på barne-tv eller en situasjon eller noe barnet får med seg på internett, sier Hepsøe.

Det er også viktig å lære barn til å si ifra og kjenne igjen noe de oppfatter som unormalt. For eksempel en venn som trekker seg unna eller kommer med uttalelser barnet finner merkelig.

– Dette gjelder alle situasjoner i livet. Lær barn å si nei og si ifra når noe ikke føles bra. Så må det følges opp av de voksne, og ikke bagatelliseres. Dette er verktøy som barn får stor nytte av senere i livet, også i møte med usunne miljøer på nett og gruppepress i vennegjengen, sier Hepsøe.

comments powered by Disqus

På forsiden