Hopp til innhold

Feirer kultur og tilhørighet

De var forhatt, forvist og forfulgt. Nå tar samene kulturen sin tilbake, og det starter i barnehagen.

Av: Trine Jonassen
06.02.2015

Jentoftsletta barnehage i Bodø har i år fem barn i sin lulesamiske språkgruppe. I to uker har barnehagen fokusert mer på samisk kultur enn vanlig, og de har joiket, besøkt en sameleir, hatt besøk at samiske foreldre og fortalt eventyr om samisk kultur. Det hele toppes ved at barna synger samefolkets dag inn i Bodø Rådhus til ære for både ordfører, folk og biskop.

For dem er det lek, men barna er i høyeste grad kulturbærere av en eldgammel kultur som er i ferd med å få sin renessanse. Barnehagelærerstudent, assistent og lulesame Birgit Andersen ser gjerne at enda flere foreldre søker barna inn i språkgruppen. Samtidig merker hun en økende interesse for kulturen som hun er vokst opp med.

– Nå dekkes samefolkets dag av både tv og aviser. For noen år siden var interessen mer laber.  Og foreldre av samisk slekt som selv ikke snakker samisk, ønsker at deres barn skal lære språket og være stolt av sin herkomst, sier Andersen.

Les også: Hvor langt skal barnehagen strekke seg i tilretteleggingen?

Barnehagelærerstudent, assistent og en av to lulesamer ved Jentoftsletta barnehage i Bodø, Birgit Andersen, håper at flere søker barna sine inn i den samiske språkgruppen. Foto: Trine Jonassen

Snakker kun samisk

Blant de fem samiske barna, har samtlige en samisk forelder og en som ikke er det.

Selv blant de samiske språkene, er lulesamisk en minoritet og i ferd med å forsvinne. Noe den lulesamiske språkgruppen i Jentoftsletta barnehage jobber aktivt for å gjøre noe med.

– Jeg snakker kun samisk med barna. Vi har språkgruppe to ganger i uka, men jeg bruker språket hele tiden. Når de ikke forstår et ord, sier jeg det på norsk, sier Andersen, som deler jobben med en til samisk ansatt.

Les også: Full stopp for prinsessen og spiderman.

Leker eventyrene

I bakgrunnen leker barna selfangst i to gummibåter. Kristian (5) har en stor «sølvkule» som kan skyte hva som helst. Til og med bjørn! Gabriella (5) går med bestemte skritt og ber alle passe seg for øksa (som egentlig er en åre), og slik lekes de samiske eventyrene ut og blir virkelig for barna.

– Hvordan er det å være same, da?

– Bra, kommer det kort fra Theo (5) mens han står på hodet.

Det har tross alt vær full samisk rulle i to uker nå, så det er lov å være litt lei av fokuset på eget opphav.

Som journalisten som fikk passet sitt påskrevet da han spurte barna hva en same egentlig gjør?

– Vi leker. Leser bøker. Du vet..

Om samefolkets dag:

Samenes nasjonaldag (sørsamisk: Saemiej åålmegebiejjie, nordsamisk: Sámi álbmotbeaivi) er 6. februar. Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.

Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.

I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».

comments powered by Disqus

På forsiden