Hopp til innhold

Ståle Luther, leder for Statens Barnehus i Tromsø, og Lise Folkestad, politioverbetjent og koordinator for familievold og seksuelle overgrep.

– Viktig å snakke om overgrep i barnehagen

Leder for Statens Barnehus i Tromsø, Ståle Luther, jobbet tett på overgrepssaken der en barnehageansatt ble dømt for overgrep mot 15 barn. Han sier det er viktig at barn får vite hva som ikke er lov. – Da forteller de gjerne.

Av: Trine Jonassen
29.04.2016

Overgrepssaken fra Tromsø rystet hele Barnehage-Norge i fjor og skal være den største som har rammet sektoren. En mannlig ansatt i en barnehage i Tromsø ble i januar dømt til 7,5 års forvaring for overgrep mot 15 barn. Overgrepene skjedde over en periode på tre år.

Saken ble rullet opp i fjor, etter at politiet fikk en bekymringsmelding fra foreldrene til ett av barna i barnehagen.

Den ansatte utnyttet lek- og stellesituasjoner til å forgripe seg på barna og dokumenterte overgrep med mobiltelefonen. Vedkommende erkjente forholdene i avhør.

Vil dele erfaringene med barnehageansatte

Og nå rulles enda en stor overgrepssak ut i Bergen der det er snakk om tre siktelser og overgrep av flere barn i barnehagealder over tid.

To av de som jobbet tettest med Tromsø-saken var Ståle Luther, leder for Statens Barnehus i Tromsø, og Lise Folkestad, politioverbetjent og koordinator for familievold og seksuelle overgrep.

I mai vil de to være til stede på barnehagekonferansen Barnehage 2016 hvor de skal fortelle om hvordan de samarbeidet med barnehagen og kommunen.

Viktig med god informasjon

Ståle Luther sier til barnehage.no at de tidlig visste at det dreide seg om en omfattende sak med overgrep av flere barn og at de sannsynligvis gikk i barnehagen der mannen jobbet.

– Vi satt jo på bildene og det var viktig å nå ut til de ansatte og foreldrene med god informasjon. Først hadde vi møte med styret i barnehagen og dagen etter med foreldrene. Dette var en foreldreeid barnehage, og det som hadde skjedd angikk alle, sier Luther.

Han berømmer foreldrene for å unngå panikk, og klare å bevare roen i en alvorlig situasjon.

– Vi forklarte at ungene ikke var tjent med urolige foreldre, spesielt ikke nå. I en slik situasjon er ikke det lett, men vi hadde en god dialog hele veien og foreldregruppen imponerte oss virkelig.

Åpenhet gir muligheter

– Hva tenker du om de mange overgrepssakene som kommer fram nå?

– Det er normalt. Folk er mer observante og det snakkes med om overgrep hjemme, i media og i barnehagen. Når ungene selv hører at det de opplever eller har opplevd ikke er lov, så forteller de det. At overgrep kommer på agendaen i barnehagen og ellers, er bra for barns sikkerhet, sier Luther.

Han legger til at terskelen for å melde inn en bekymring har blitt lavere og at barnehagene er blitt flinkere til å melde rett til politi og barnevern og ikke gå omveien om foreldrene. De opplever en helt annen pågang nå enn for noen år siden.

– Å informere foreldrene kan ødelegge mye. Barnet har gjerne fått beskjed om hva det kan si og ikke si i en slik situasjon, sier Luther.

Tverrfaglig konstultasjonsteam

– Hvor lite skal til for å melde?

– Det finnes ingen manual på dette. Poenget er at det er hjelp å få i disse vurderingene om man ber om det og har en dårlig magefølelse eller mer konkret informasjon.  I Tromsø har det vært fokus på tverrfaglig samarbeid i mange år. Vi har blant annet hatt et konsultasjonsteam lenge som møtes en gang i uka og der folk og ansatte kan ringe anonymt og få veiledning. Tjenesten har hjulpet mange tusen barn i nord, fra Svalbard og ned, sier Luther.

Konsultasjonsteamet består av fagfolk fra barnehuset, RVTS, familievernkontoret, kommunal barneverntjeneste, støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), UNN barnemedisin, helsesøstertjenesten, politiet, omsorgstjenesten, og Universitetet i Tromsø. Flere og flere byer får nå et eget konsultasjonsteam for vold og overgrep.

– Konsultasjonsteamet er til god hjelp for oss som jobber med disse sakene. Det fremmer det tverretatlige samarbeidet på en unik måte og vi blir trygge på hverandre og vet hvem som gjør hva.

Forebygging

– Overgrepene både i Tromsø og Bergen har skjedd i barnehagen. Hva sier dere til ansatte som føler skyld for å ikke ha oppdaget det?

– Systemet vårt er ikke vanntett. Har man en person i sin krets med kriminelt forsett, er det veldig vanskelig å oppdage. De vet hva de skal gjøre for å unngå og bli oppdaget.

– Hva kan vi gjøre for å forebygge overgrep i barnehagen?

– Man kan legge om på rutinene, blant annet. Men å for eksempel ha to ansatte på stellerommet til enhver tid, er et økonomisk spørsmål. Det samme med ombygging. Vi får ofte henvendelser fra barnehager som spør om dette, sier Luther og legger til at tiltakene kan være forskjellig fra barnehage til barnehage.

Barn forteller

Han sier at Statens Barnehus i Tromsø gjerne er med på å lage noen nasjonale retningslinjer for rutiner og forebygging. Dette er noe de allerede har erfaring med.

– I forkant av saken i Tromsø, hadde vi faktisk reist rundt i alle barnehagene i kommunen og snakket med dem om akkurat dette. I skolen har SMISO hatt et opplegg der de reiser rundt og snakker med barn om overgrep. Jeg ser for meg at noe lignende kan fungere i barnehagen, tilpasset yngre barn. For det viser seg at når det snakkes om overgrep, så forteller barn, avslutter Ståle Luther.

Han og kollega Lise Folkestad er spente på å møte barnehagefolket på Barnehage 2016 og håper å nå ut til flest mulig med informasjon og veiledning.

Les mer om Barnehage 2016 og påmelding her.

Fakta om tverrfaglig konsultasjonsteam:

  • Statens barnehus Tromsø leder og koordinerer konsultasjonsteamet for helseregion Nord og møtes hver onsdag kl. 12.00 – 15.30.
  • Sakene drøftes enten ved at rådsøker møter personlig eller deltar på telefon eller videokonferanse.
  • Konsultasjonsteamet skal gi konsultasjon til 1. og 2. linje tjenester i kommunene i landsdelen i saker der det er spørsmål om: Barn/unge som er vitne til vold eller utsatt for vold, barn/unge utsatt for omsorgssvikt, barn/unge utsatt for seksuelle overgrep, barn som krenker andre barn seksuelt.
  • Teamet overtar ikke saker eller tar ansvar fra de profesjonelle tjenestene. Sakene presenteres anonymisert.
  • Rundt 80 prosent av henvendelsene til konsultasjonsteamet dreier seg om spørsmål knyttet til hvordan man skal vurdere og håndtere en mistanke om vold eller seksuelle overgrep.
comments powered by Disqus

På forsiden