Hopp til innhold

Jan Spurkeland på scenen under PBLs lederkonferanse.

Foto: Iris Lyngmo / PBL

– Skal du lede mennesker må du være glad i dem

Gode relasjoner øker prestasjonsevnen og styrker samholdet i barnehagen. Så hvordan kan man bli en god relasjonsleder i barnehagen?

Av: Silje Wiken Sandgrind
06.09.2016

På PBLs årlige lederkonferanse i Bodø var Norges fremste ekspert på relasjonsledelse, Jan Spurkeland, hentet inn for å gi noen svar på dette.

– Det er en kontinuerlig utfordring å få en relasjon til å fungere og det er alltid viktig å skjønne hvordan du vedlikeholder, utvikler og reparerer relasjoner, sier Spurkeland til 400 barnehageledere fra scenekanten.

Spurkeland har skrevet flere bøker om relasjonsledelse og -kompetanse. Han har over 20 års erfaring med ledertrening og organisasjonsutvikling, samt ledererfaring fra skolesektoren og Statoil der han jobbet med personalspørsmål, ledertrening og organisasjonsutvikling.

Å bli kjent med «hele mennesket»

– Relasjoner blir bygget av samtaler mellom to mennesker. Hver gang du er alene med folk, store eller små, har du en mulighet til å begynne på noe som er spennende. Og da må det foregå en gjensidig anerkjennelse. Hvis det er snakk om voksen-barn, må i alle fall den voksne vise anerkjennelse for barnet for å starte på en relasjon, sier Spurkeland.

Ifølge Spurkeland er ikke hundespannkjøring, fjellklatring eller rafting eksempler god teambuilding. God teambuilding består heller i å prate sammen og finne ut hvem de du jobber med virkelig er, mener han.

– Slik blir man mennesker som andre kan få tilgang til. Det er interessant å bygge team gjennom åpenhet, at folk byr litt på seg selv, slik at man ser konturene av et helt menneske, sier Spurkeland.

– For å være en god kollega må du vite hvem de du jobber med er.

Behov for relasjonell oppmerksomhet

Spurkeland trekker frem et eksempel fra skolen for å demonstrere betydningen av gode relasjoner. Gjennom å utvikle felles relasjonskompetanse nådde en videregående skole i Trøndelag sitt mål om å få frafallsprosenten helt ned på null.

– Elevene får så mye oppmerksomhet, så mye øyekontakt med lærerne sine, så mange adresseringer av positiv art at de velger å stå løpet helt ut, forteller Spurkeland.

– Den relasjonelle oppmerksomheten er så sterk at du vil ha den ofte. Det er akkurat som om du har et desperat behov for å bli sett, verdsatt og adressert som et flott menneske hver dag. Alle mennesker har behov for det. Den relasjonelle verdien av kontakt med andre mennesker er ubeskrivelig viktig for psyken, selvtilliten og selvbildet, fortsetter han.

Relasjonskompetanse viktigst

I 2008 viste forskning bestilt av Kunnskapsdepartementet at relasjonskompetanse også er den viktigste kompetansen for en pedagog i møte med barn.

– Mennesker som har med mennesker å gjøre må ha et minimum av relasjonskompetanse for å lykkes, sier Spurkeland, som nylig ble invitert av Høgskolen i Oslo og Akershus til å undervise barnehagestyrere i temaet.

For det holder ikke at en pedagog er kunnskapsrik, man må også ha relasjonskompetanse for å overføre kunnskapen til barna.

– Denne overføringsdelen handler om relasjoner og om trygghet på at læreren vil deg vel og vil hjelpe deg på det nivået du er. Relasjonskompetanse er veien til et annet menneske.

– Et barn er så sårbart på relasjonskvalitet at du må love deg selv at du skal like alle. Du må finne en metode for å oppnå det, understreker Spurkeland.

Relasjonelt mot

Relasjonseksperten mener ledere må våge å ha en følelsesmessig relasjon til sine medarbeidere. Som god relasjonsleder må du tørre å møte vanskelige situasjoner, stille krav og gi konstruktive tilbakemeldinger. Du må ha relasjonelt mot.

– Relasjonelt mot er en slags mobilisering av kraft til å gå inn i det ubehagelige. Til å konfrontere det du opplever som vanskelig og jobbe med det. Man skal ikke være brutal og voldsom, men ydmyk i forhold til det andre mennesket, forklarer Spurkeland.

Ifølge ham er det to ting man må være klar over når det gjelder relasjonsledelse; du leder fra to sider, både med hjernen og hjertet.

– Det finnes nesten ikke lederteorier som legger hovedvekt på å lede med hjertet, men forskning viser at lederne som leder både med hjertet og hjernen er de beste lederne. Emosjonell ledelse er kjernen i relasjonskompetanse og relasjonsledelse. Det er der du skjønner hvor du kan bli en bedre leder gjennom å utvikle emosjonell intelligens, empati og forståelse for hvordan et annet menneske har det, og komme litt på innsiden av det andre mennesket slik at du blir akseptert som leder, sier han.

Ærlighet om det gode

Ofte får Spurkeland spørsmål om relasjonsledelse handler om å være snill med folk.

– Ja, det gjør kanskje det. Det er etikk i ledelse. Du påvirker andre menneskers liv, følelser og livssituasjon i så stor grad at valget med å bli leder er et etisk valg. Du påvirker folks helse når du er leder. Derfor må du tenke igjennom hva du holder på med, påpeker han.

– Ærlighet er viktig. I relasjonsutviklingen mellom mennesker er det viktig å være ærlig på det som er godt og godt nok, og ærlig på det som ikke er godt nok. Altså din evne til å gi positive tilbakemeldinger i forhold til din evne til å gi konstruktive, korrektive tilbakemeldinger, sier Spurkeland.

– En relasjon blir vedlikeholdt og varig gjennom en tilbakemelding som er som et regnskap, der den andre føler at du i hovedsak setter pris på den og ser dens styrker. Hvis det blir slik man har målt i norsk skole, at elevene føler at de får ni ganger mer kritikk enn ros, blir relasjonene garantert negative. I møte med barn, kolleger og alle du skal ha med å gjøre, bør det i hovedsak komme frem at du ser styrkene deres og ser dem som verdifulle mennesker. Og det skal de få vite når du gir tilbakemeldinger.

Noen ganger er man helt nødt til å gi negative tilbakemeldinger. Spørsmålet er hvordan kan man gjøre det uten å skade eller ødelegge relasjonen?

– Korrigeringene skal ikke komme i tide og utide. Ikke påpek alt du ser, kun det som er helt nødvendig og korrigere. Av og til kan det være verdt å la være å bruke relasjonelt mot, og heller utsette det litt for å se om det går bra en stund, for så å gå inn dersom det er nødvendig, sier Spurkeland fra scenen.

– Å ruse rett inn i korrektive tilbakemeldinger er farlig både i hjemmet og i arbeidslivet. Skal man gi korrektive tilbakemeldinger som kan være sårende må du vite hvordan du faglig skal gjøre dette for å unngå at det blir sårende. Korrektive tilbakemeldinger skal formidles slik at de ikke oppfattes som straff, men som hjelp. Du må alltid tenke igjennom hvordan du leverer slike tilbakemeldinger til et menneske du setter stor pris på.

For mange mål kan føre til stress

Spurkeland advarer også barnehagelederne i salen mot å sette for mange mål.

– Mål er bra, men mengden kan bli feil. For mange mål kan være stressende, påpeker han, og kommer med nok et eksempel hentet fra skolesektoren:

– Stressutviklingen i norsk skole begynner allerede i barnehagen og er sterkt økende. Høyt frafall skyldes oppbyggingen av stress fra barna er små til de begynner på videregående skole. Da opplever noen så mye stress at de vil rømme. Bruk klokskap når det gjelder barn og egne medarbeidere. Vær forsiktig med å sette for mange mål. Ikke alle blir inspirert av det, sier Spurkeland.

– I barnehagen jobber man med resultatoppnåelse i forhold til foreldre, eiere og andre ting. Det skal man gjøre, men pass på at det blir balansert og rettet mot menneskene som skal oppfylle målene. Hvis du er tett på folk, samtidig som du har tydelige og ikke for mange mål, kan dette bli topp ledelse.

Livets viktigste prosjekt

For Spurkeland er livets viktigste tema å mestre forholdet til andre mennesker.

– Livets viktigste prosjekt handler om hvordan du samarbeider med folk, hvordan du er med andre, hvordan du får til det beste lagresultatet, sier han og beskriver ledelse som å blåse i seilene til folk slik at det går litt fortere.

Og skal du være en god relasjonsleder er du også nødt til å like dine ansatte. Spurkeland oppfordrer barnehagelederne til å trene seg opp i å se gode ting og styrker ved andre.

– Skal du lede mennesker må du være glad i dem, hvis ikke administrer du dem. Du leder kun de du er glad i, og resten administrerer du, sier Spurkeland.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden