Hopp til innhold

Styrer Kjetil Krogstad i Smedbakken FUS barnehage sammen med pedagog Julie Foldager Pedersen. Krogstad tok over som styrer for Smedbakken FUS barnehage i april i fjor.

Foto: Trine Jonassen

Frykten for det ukjente

Da kommunale Smedbakken barnehage gjenoppstod i ny FUS-drakt, var halve personalgruppa ny. Sånt blir det utfordringer av.

Av: Trine Jonassen
05.12.2016

Høsten 2012 fikk Frp Oslo gjennomslag for å konkurranseutsette sju barnehager og selge ti barnehager i Oslo. Driften av tre – ikke sju - barnehager ble overtatt av Norlandia, mens Oslo byråd solgte ti barnehager til disse private barnehagekjedene:

  • Norlandia barnehagene AS kjøpte Fagerholt og Sørhellinga barnehage
  • Trygge barnehager AS (FUS) kjøpte Smedbakken og Asperud barnehage
  • Stiftelsen Kanvas kjøpte Holmen, Midtstuen, Rønningen og Lindebergstua barnehage.
  • Læringsverkstedet AS kjøpte Hauketo og Vestskrenten barnehage. Sistnevnte ble kjøpt av Idrettsbarnehage AS, som etter hvert ble kjøpt av Læringsverkstedet.

I januar 2015 ble salget av de ti kommunale barnehagene gjennomført, som en del av byrådets budsjettavtale med Frp. I en evaluering av salget bestilt av den daværende barnehagebyråden sommeren 2016, konkluderes det med at salget var feilslått. Blant annet pekes det på at det er vanskelig å slå fast om kommunen på lang sikt vil tjene økonomisk på salg av barnehager.

Feilslått sparetiltak

Oslo kommune sparte kun 307.000 kroner på den omstridte prosessen som førte til oppsigelser og foreldreopprør.

«På bakgrunn av evalueringen av prosess og foreløpig vurdering av fordeler og ulemper, ser byrådet det som lite aktuelt å gå videre med salg og konkurranseutsetting av flere barnehager,» skrev byrådet da.

Raymond Johansen i Oslo Ap, kalte hele prosessen «et mislykket ideologisk eksperiment».

55 av 170 sluttet

Ifølge byrådets tall sluttet 55 av rundt 170 fast ansatte i barnehagene i løpet av salgsperioden. Det var spesielt blant fagutdannede at frafallet var stort. 32 barnehagelærere forsvant. Det samme gjorde tre barnehagestyrere og 20 assistenter.

Ved virksomhetsoverdragelser har man rett til å bli værende hos opprinnelig arbeidsgiver. Den muligheten benyttet 37 av de 55 seg av. Ytterligere ti personer valgte å gå av med AFP heller enn å bli med over. Årsaken til de høye tallene er ikke undersøkt, men i sluttevalueringen går det fram at det er naturlig å tro at årsaken til at så mange ville bli i kommunen, henger sammen med fremtidige rettigheter knyttet til lønn og pensjon.

Dyrere enn før

«I teorien skal det å selge ut kommunale barnehager som er relativt dyre i drift, medføre reduserte gjennomsnittskostnader for kommunen, og dermed redusere samlede tilskuddsutgifter til de private barnehagene», skrev byrådet.

Men når mange ansatte med lang ansiennitet går over til kommunens gjenværende barnehager, står den gjennomsnittlige kostnaden for plassene på stedet hvil – og dermed også tilskuddet til de private. Da sparer kommunen lite på at private tar over barnehagene, og nå er sju av de ti dyrere i drift enn før. Tallene baserer seg på en sammenligning av hva det vil koste kommunen å drive barnehagen i kommunal regi, og hva kommunen vil måtte betale til barnehagen i tilskudd dersom den blir drevet i privat regi. Byrådet er nå i gang med å vurdere de økonomiske konsekvensene prosjektet fikk for 2015 og 2016.

Mest fornøyd med private

Ett år etterpå er kritikken og skepsisen mot private barnehager fremdeles stor. Høsten 2016 har avslørt urimelige utbytter hos enkelte private eiere, og i Oslo prøver partiet Rødt å hindre private aktører fra å sette ned så mye som en påle i barnehageøyemed.

Etter kritikken å dømme, suges private barnehager rene for penger og unger og ansatte går for lut og kaldt vann. Samtidig viser foreldreundersøkelser at foreldre med barn i private barnehager er landets mest fornøyde:

  • Stjørdal 2016: Kommunen vil slutte å bygge offentlige barnehager i Stjørdal, siden foreldre er mest fornøyd med de private.
  • Oslo 2015: Halvparten av foreldrene i Oslobarnehagen er svært fornøyde med barnehagen.
  • Hele landet 2015: Foreldre er mest fornøyd med barnehagen og barneskolen, viser EPSIs brukerundersøkelse. Private barnehager får høyest score både i Norge, Danmark og Sverige.
  • Nes 2015: Private barnehager får høyere skår av foreldrene enn kommunale barnehager.
  • Oslo 2014: Og mest fornøyd er foreldrene i private barnehager. Igjen.
  • Brummundal 2014: Den private barnehagen Veldre barnehage, får toppscore i en tilfredshetsundersøkelse gjennomført av EPSI og er kåret til Norges beste barnehage.
  • Hele landet 2009: Private barnehager slår kommunale barnehager på 29 av 30 punkter. Det viser undersøkelsen TNS Gallup har gjort for Kunnskapsdepartementet.

Så er spørsmålet: Hvordan gikk det egentlig med disse ti barnehagene? Når røyken har lagt seg og hverdagen igjen består av barnet, bleieskift, turer, personalmøter, pedagogiske prosjekter, lek og foreldresamarbeid? Ble det så ille som spådd eller ble det kanskje bedre på noen områder? Ble de ansatte som sa opp, erstattet? Og av hvem? Skjedde det noe som ingen forutså?

Det bestemte barnehage.no seg for å finne ut. Og etter barnehagebesøk, intervjuer og en smule vennlig nærgåenhet, presenterer barnehage.no en serie hvor vi belyser prosessen og resultatet av oppkjøpene. Først ut er Smedbakken FUS barnehage:

Styrer leder Kjetil Krogstad i Smedbakken FUS barnehage i Oslo.
Trine Jonassen

FRYKTEN FOR DET UKJENTE

Innen FUS-kjeden overtok Smedbakken barnehage i fjor vår, hadde sju ansatte sluttet, deriblant enhetslederen, som valgte å fortsette i kommunen. Dermed fikk den ferske styreren, Kjetil Krogstad, litt å henge fingrene i.

– Vi måtte erstatte de som sluttet først og fremst, forteller Krogstad.

Han legger til at de ansatte sluttet før de visste hvem som skulle overta, på bakgrunn av informasjon fra kommuen om at det var lurt å gå av med pensjon der og da for å få med seg pensjonsordningen fra kommunen.

Mer tid med barna

Krogstad startet som styrer i april i fjor, og hadde så vidt fått med seg litt av oppstyret rundt salgene av de kommunale barnehagene.

– Hva vil du si var den største endringen i overgangen fra kommunal til privat?

– Ifølge de ansatte som ble med oss videre, var det en stor endring å få en styrer som var daglig til stede og tok seg av arbeidsoppgaver fortløpende. Enhetslederen fra kommunen hadde vel tre barnehager under seg, sier Krogstad.

Tilbakemeldingene fra personalet er at de nå har mer tid til barna, fordi de slipper å gjøre det som før falt på dem.

Mange nye ansatte

– Hva ble den største utfordringen?

– At halve personalgruppen forsvant og at de som var her fra før nå skulle få så mange nye kolleger omtrent samtidig. De var urolige for hva dette ville gjøre med kulturen i barnehagen, det som alltid hadde vært var Smedbakken barnehage, sier Krogstad.

– Hva fryktet de ansatte mest?

– Endringer. De ville ikke miste tradisjonene sine, som Lucia og nissefest. Mange var bekymret for at det nå kom en kjede som skulle endre alt, og at de ville miste identiteten sin som Smedbakken barnehage. Det ble viktig for meg å bygge tillit og skape ro og forsikre dem om at det ikke ble slik. Men det er klart, noe måtte vi endre. Vi er nå 13 årsverk og målet vårt er å gjøre barnehagen så bra som mulig. Det blir vanskelig å tviholde på gammel kultur når halvparten av de som gjennomførte dette, er borte, sier Krogstad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pedagogisk leder Marit Ingstad Teige begynte i Smedbakken FUS barnehage et halvt år før FUS tok over.
Trine Jonassen

Redde for å miste pensjon

– Vet du hvorfor så mange sluttet?

– De som sluttet, gjorde det før de visste hvem som kjøpte barnehagen. De var redde for å miste pensjon og AFP. Derfor ble mange med kommunen videre. De sluttet også fordi de ikke var enige i prosessen i forkant av kjøpet fra kommunens side, ikke nødvendigvis fordi det var FUS som sto bak oppkjøpet.

– Hva er tilbakemeldingene fra foreldrene på prosessen?

– Vi har en svært engasjert foreldregruppe som sier at de nå mener at pengene kommer barna til gode. De ser at pengene går til barnehagen og barna, og de er veldig fornøyde med at vi har et eget vikarbudsjett, sier Krogstad.

Større faglighet

Foreldrene melder også om større faglighet og et stabilt personale. I foreldreundersøkelsen fra i fjor, skåret barnehagen over fire på foreldretilfredshet. Det gjør styreren veldig glad.

– Hva har blitt bedre dette året?

– At vi pusset opp! sier Krogstad med et stort smil, og ser seg rundt i det nå lyse pauserommet.

– Vi kastet to konteinere med søppel. Barnehagen hadde ikke blitt pusset opp på 20 år. Dog har vi beholdt noe av det gamle, ting som gjør Smedbakken til det den er.

– Nå er vi oss!

– Har noe blitt verre?

– Nei, det vil jeg ikke si. Tvert i mot. Men det er en utfordring for oss at kommunen plutselig har bestemt seg for å bygge en kommunal barnehage like her borte. Da frykter vi litt for å få fylt egne plasser. Men vi satser på at det gode arbeidet vi gjør, taler for oss. At nabolaget vet hva vi står for, sier Krogstad stolt.

– Vi har virkelig stått på og jobbet oss ut av den dårlige omtalen etter oppkjøpene. Nå er vi der vi vil være! Nå er vi oss! Og folk sier fine ting om oss. Medarbeiderundersøkelsen forteller om fornøyde ansatte og vi er godt i gang med kompetanseheving av både pedagoger og assistenter. Blant annet får alle ansatte gå på FUS-skolen, hvor vi snakker om visjoner og mål og de får dra på kurs med overnatting for første gang, for noen. Vi har et godt samarbeid med Oslobarnehagen og framtiden ser lys ut, smiler Krogstad.

Lite gjennomtenkt fra kommunen

Ingrid Amundsen gikk av som representant for foreldrenes samarbeidsutvalg (SU) i august i år, og var med i SU under prosessen med overtagelse. Hun er ikke imponert over måten Oslo kommune har håndtert saken.

– Prosessen for mange ble en negativ opplevelse fordi barnehagen først ble valgt ut for konkurranseutsetting. Dette skapte så stor motstand blant foreldrene at kommunen heller valgte å selge barnehagen. I hele prosessen ble det poengtert at vi ikke var i mot private barnehager, men mot måten hele denne prosessen ble gjort, både med hensyn til ansatte og foreldre, sier Amundsen.

Hun er enig med Krogstad i at måten saken ble håndtert fra kommunens side, førte til tap av ansatte.

Strengere betalingsfrist

Amundsen sier at en av de største endringene etter overtagelsen, er at barnehagen har tatt inn flere barn enn det som var tillatt da barnehagen var kommunal. De ansatte har også fått andre pensjonsvilkår.

– Hva var tilbakemeldingene fra foreldrene?

Mange mente at de private kjedene burde holde seg borte og ikke by på barnehagene på grunn av måten dette hadde vært gjort på. Jeg har ikke fått mange negative tilbakemeldinger etter overtakelsen, det eneste har vært aggressiviteten med hensyn til betalingsfrist og trusler om utkastelse hvis man ikke betalte i tide, sier Amundsen.

Her svarer styrer Kjetil Krogstad at kommunen og andre aktører også driver med purring og varsel om oppsigelse/opphør av tjenester om man ikke betaler innen frister.

 Vi følger opp foreldrene som ikke betaler og holder god dialog med dem det gjelder slik at vi kan finne en løsning raskest og best mulig, sier Krogstad.

Amundsen skryter dog av oppgraderingene og en bedre og løpende kontakt med styrer enn tidligere, og ville ikke gått tilbake til kommunalt eie om hun kunne.

Om FUS:

  • FUS-barnehagene består av nærmere 170 barnehager fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør.
  • Alle FUS-barnehagene er egne aksjeselskap som rår over eget budsjett.
  • FUS-barnehagene er organisert under morselskapet Trygge Barnehager as, som eier og drifter private barnehager.
comments powered by Disqus

På forsiden