Hopp til innhold

Miriam Lund-Lindokken, barnehagelærerstudent i Smedhusåsen barnehage.

Foto: Istock/privat

Hva er kvalitet i barnehagen?

– Hvordan man måler kvalitet? Hva skal måles? Hvorfor? spør barnehagelærerstudent Miriam Lund-Lindokken.

Av: Miriam Lund-Lindokken, barnehagelærerstudent i Smedhusåsen barnehage
23.01.2017

I høringsutkastet for nye rammeplan for barnehager står det under punkt 6:

«Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven § 7 første ledd. Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet.» (s 17).

I den forbindelse har jeg gjort med noen tanker rundt ordet kvalitet. Sånn jeg ser det er det problematisk å benytte begrepet «kvalitet» i barnehagesammenheng. Personlig tenker jeg dette er et uttrykk som brukes i forbindelse med handel, der man benevner varer og tjenester. På den annen side ser jeg at det er nødvendig med et dekkende begrep også i forbindelse med barnehagen.

Det problematiske tenker jeg er hvordan man måler kvalitet? Hva skal måles? Hvorfor?

Hvordan kan kvalitet måles: Via foreldreundersøkelser? Dette vil avdekke om foreldrene er tilfreds med tilbudet, men det vil si lite om hvordan barnet selv opplever egen hverdag. Det sier ingenting om hvordan de ansatte trives. Det gir heller ingen indikasjon på om rammeplanen blir oppfylt?

Hva skal måles: Skal man måle kvalitet i hverdagen? Over en lengre periode? Skal man måle kvalitet i måloppnåelse? I trivsel? I barnehagens ressurser og bruken av disse, både materielt og personlig? Kvaliteten i lokale styringsdokumenter? Skal man måle hvert enkelt barn, i så fall. hva skal måles? Barnets progresjon av iboende evner, eller målbare ferdigheter ut fra rammeplanens fagområder sett mot alder?

Hvorfor skal man måle «kvaliteten»: For hvem ønsker man å måle eventuell kvalitet? Tilsynsmyndighetene? Foreldrene? Barna? Eier? Ansatte?

I Store norske leksikon defineres kvalitet som følger:

«av lat. 'hvordan, hva slags'

Tings måte å være på, beskaffenhet; spesifikk karakter (om sanseinntrykk). Enkelt sagt er kvalitet evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger.

Språkvitenskapelig brukes kvalitet om lyds beskaffenhet med hensyn til klangart og høyde; i dagligtale om god beskaffenhet og verdifulle egenskaper. I handel betegnes ofte en vares kvalitet som prima, sekunda osv. etter vedtatte normer for vedkommende vare.

Norsk Standard, NS-EN ISO 9000, definerer kvalitet som i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk.» (min utheving).

Sett i lys av denne definisjonen føler jeg at en ny problemstilling dukker opp. Det ser ut til at kvalitet bestemmes av; krav, forventninger, egenskaper, verdier, normer og/eller behov. Dette vil nødvendigvis variere etter hvem man spør. Myndighetene, ledelse, ansatte, barn og foreldre vil antageligvis ha forskjellige tanker om hva barnehagen skal være, hva den skal tilby og hvordan.

Selv innad i de forskjellige gruppene vil man nødvendigvis oppleve forskjellige forventninger til hva barnehagen skal være. Hvilke krav, forventninger og behov skal dekkes for at barnehagen skal oppleves å være av god kvalitet? – Sånn jeg ser det, er dette personlig for den enkelte «bruker» i barnehagen.

Myndighetene ønsker kanskje likhet, måloppnåelse, utbytte (for barnet). Ledelsen ønsker antagelig økonomisk spillerom for å kunne etterfølge rammeplanen på best mulig måte, for på den måten legge til rette for at de ansatte skal trives og kunne bruke sin tid og kompetanse for å ivareta barna i barnehagen.

De ansatte vil jeg tro ønsker tid og ressurser for å ta seg av hvert enkelt barn, og hele barnegruppa, føle seg som en del av en faglig sterk voksengruppe som kan bidra til å gi barna en god barndom i barnehagen i henhold til rammeplanen. Foreldrenes og barnas forventning til barnehagen tenker jeg det er langt vanskeligere å synse noe om. Den eneste måten å være helt sikker på dette vil kanskje være via foreldresamtaler, foreldremøter, spørreundersøkelser, barnesamtaler osv.

Boken «Fra kvalitet til meningsskaping- morgendagens barnehage» (Dahlberg, Moss, Pence. 2002), tar for seg nettopp dette med at kvalitet ikke er et nøytralt begrep som det kan være vanskelig å benytte i arbeide med kompleksitet, verdier, mangfold, subjektivitet, flere perspektiver og kontekst i tid og rom.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

De skriver om det å måle kvalitet utfra forskjellige kriterier:

  • Strukturelle kriterier- som måler ressurser og administrasjon
  • Prosess kriterier- som måler det som skjer, samspillet.
  • Resultat kriterier- som måler barnets utvikling.

Skal man da jakte på absolutte objektive, generaliserbare og definerte standarder? Hvem skal definere kvalitet, og hvordan skal denne prosessen takle de mange perspektivene i en demokratisk prosess?

Forfatterene hevder at kritisk refleksjon og dømmekraft er viktig for kvalitet i barnehagen. Det syntes derfor å være vesentlig at hver enkelt barnehage bør og må få beholde sin metodefrihet, for å kunne være best mulig rustet til å stille med best mulig «kvalitet» for seg og sine i sitt unike miljø!

Har du noe på hjertet som du vil dele med andre? Send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden