Hopp til innhold

Fra venstre: Barne- og ungdomsarbeider Dijana Kristiansen og daglig leder Kristin Alfredsen.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

Brukte tid på å omstille seg

Overgangen fra kommunal til privat Norlandia-barnehage, ble utfordrende for både foreldre og ansatte i Fagerholt barnehage. – Det har vært en tung prosess, men nå er vi på riktig vei, sier daglig leder Kristin Alfredsen.

Av: Silje Wiken Sandgrind
28.02.2017

I 2015 solgte Oslo kommune ti av sine barnehager til fire private aktører: Norlandia, Kanvas, FUS og Læringsverkstedet. Barnehage.no dro på besøk for å finne ut hvordan det gikk etter at hverdagen satte inn.

Les bakgrunnen for saken her.

– På riktig vei

Fagerholt barnehage i Bydel Alna ble en del av Norlandia i april 2015. Kristin Alfredsen begynte i stillingen som daglig leder i barnehagen drøyt ett år senere, i august 2016. Hun var spent på hva som ville møte henne.

– Jeg visste at det kom til å bli noen utfordringer, både fordi foreldregruppa var negativ til salget og fordi barnehagen ikke hadde blitt en «Norlandia-barnehage» selv om de hadde vært det i over et år. Det siste halvåret har vi jobbet grundig med å få implementert det Norlandia står for. Jeg var litt spent på hvordan personalet ville ta imot dette etter så lang tid, men de har vært veldig positive. Vi har hatt mange gode personalmøter og planleggingsdager, sier Alfredsen som kom fra en stilling i en annen Norlandia-barnehage.

Alfredsen forteller at det har vært særlig utfordrende å bygge opp tilliten hos foreldrene.

– Mye av foreldrenes tillit ble nok ødelagt på grunn av en del negative oppslag i media rundt salget, sier Alfredsen.

– Det har vært en tung prosess, men nå føler jeg at foreldrene har blitt veldig positive. Vi har fått 16 prosent høyere skår på brukerundersøkelsen i 2016 enn i 2015 og personalet får tilbakemeldinger på at de gjør en god jobb. Jeg føler at vi jobber veldig bra og er på riktig vei, sier hun.

I løpet av salgsprosessen sluttet nesten halvparten av personalgruppen, deriblant flere av pedagogene.

– Vi mangler fortsatt tre pedagoger. De håper vi å få på plass til høsten. Nå har vi gode erstattere som er barne- og ungdomsarbeidere og to av dem er også under barnehagelærerutdanning, sier daglig leder.

Fokus på samarbeid

Alfredsen synes det har vært veldig spennende å komme til Fagerholt barnehage.

– Vi er 90 prosent fremmedspråklige barn her i barnehagen, så det er et stort mangfold og en veldig spennende barnehage å jobbe i, sier den daglige lederen.

– Vi er opptatt av sunt kosthold og akkurat nå jobber vi med hvordan vi kan bedre kostholdet enda mer. Vi har også et særlig fokus på fysisk og psykisk helse – at barna skal bli robuste, forteller hun.

Samarbeid personalet imellom, er også noe det jobbes mye med i barnehagen.

– På planleggingsdager prøver vi å dra inn både faglige tema og også litt teambuilding. Det mener jeg er veldig viktig siden vi har vært igjennom en såpass tøff prosess her i barnehagen. Da er det viktig å ha et godt samarbeid innad i personalet, sier Alfredsen.

Fryktet det ukjente

Dijana Kristiansen er barne- og ungdomsarbeider i Fagerholt barnehage og tillitsvalgt for Fagforbundet. Hun forteller at de ansatte brukte mye tid på å prosessere beskjeden om at barnehagen skulle selges.

– Vi brukte ganske lang tid på å fordøye at vi skulle bli solgt og hadde alle sammen gode runder med oss selv på om vi ville bli med videre eller ikke. Noen gikk over til en annen kommunal barnehage for å beholde pensjonen de hadde opparbeidet seg, så den stabile gjengen som var her ble på en måte brutt opp, forteller Kristiansen, som selv valgte å bli værende i barnehagen fordi hun trivdes så godt i Fagerholt.

– Hva var den største utfordringen i salgsprosessen?

– Det mest utfordrende var uvissheten om hvem de nye eierne var og hva de sto for. Vi var også bekymret for lønningene våre, sier Kristiansen.

Oppgraderinger

Silje Wiken Sandgrind

I dag er ikke eierskiftet lenger noe samtaletema blant personalet, ifølge barne- og ungdomsarbeideren.

– Det er ikke lenger noe vi snakker om på pauserommet eller som opptar tiden vår, forteller Kristiansen, som føler seg godt ivaretatt av Norlandia.

– Har det skjedd noen endringer etter eierskiftet?

– Nå har vi personalmøter hvert fall én gang i måneden. Tidligere kunne det gå to til fire måneder mellom disse møtene, svarer Kristiansen.

Hun er også fornøyd med at barnehagen i fjor fikk nye lekeapparater på uteområdet og at hver avdeling nå har fått hvert sitt nettbrett og hver sin PC og mobiltelefon.

– I tillegg har vi fått muligheten til å kjøpe inn det vi trengte av kjøkkenutstyr og leker. Vi har fått oppgradert en del ting, sier Kristiansen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Flere barn

En annen endring etter eierskiftet er at barnegruppene ble økt. Høsten 2015 ble barnegruppene på småbarnsavdelingene økt fra 12 til 14 barn på fire voksne, mens storbarnsavdelingene økte fra 18 til 20 barn på tre voksne, høsten 2016.

– Vi var veldig usikre på hvordan det ville bli å få inn to barn til på avdelingen, for man føler at det blir mange unger. Men når man har gjort det en stund og har fått rutiner på det, er det som om det har vært slik hele tiden, sier Kristiansen.

Daglig leder Kristin Alfredsen, understreker at det settes inn vikar ved behov.

– Barnas sikkerhet kommer først og det settes inn vikar raskt. Spesielt når det er tilvenning, sier hun.

Manglende informasjon

Julija Kovacevic var leder av samarbeidsutvalget (SU) under eierskiftet. Hun forteller at foreldregruppa har vært kritiske til salget.

– Den største endringen etter overtakelsen er at antall barn har blitt økt på alle avdelinger, samtidig som de ikke har lykkes i å rekruttere nye pedagoger for å erstatte dem som sluttet, sier Kovacevic.

– Det ble mye utskiftninger i løpet av salgsprosessen og det tar tid å få en stabil personalgruppe på plass igjen. Vi mener at en stabil personalgruppe med god kompetanse burde vært på plass før man økte barnegruppene, sier forelderen.

Hun mener også at informasjonen som ble gitt til foreldrene angående økningen av barnegruppene var for dårlig.

– Informasjonen om at gruppene skulle økes fra høsten av, har gjerne kommet til SU i juni måned. Da var beslutningen allerede tatt, uten at det hadde vært oppe til diskusjon i SU eller at det var sendt ut skriftlig informasjon til samtlige foreldre. Jeg mener at valget om å øke barnegruppene og tidspunktene for økningen i antall barn, tyder på at det er gjort ut fra økonomiske motiv og ikke ut fra hva som er barnas beste, sier Kovacevic.

– Positiv trend

Kovacevic er også kritisk til kommunens håndtering av salget.

– De kunne ha bidratt til å gjøre overgangen mye enklere. Barnehagen hadde flere ansatte som ikke hadde så lenge igjen før de kunne gå av med pensjon. Vi mener kommunen kunne gjort tiltak for å beholde dem. For eksempel å la dem fortsette etter overtakelsen, ut tiden som gjensto til de kunne gå av med pensjon. Dette kunne ha spart barnehagen for mye utskiftninger og uro, sier hun.

– Hva synes du om barnehagen slik den er i dag?

– Ny daglig leder har satt i gang mange gode tiltak og gjort mange endringer som oppleves som positive. Det har blant annet blitt endringer når det gjelder matservering i barnehagen og informasjonsflyten har blitt mye bedre. Vi ser en positiv trend generelt i hele barnehagen, som jeg føler først og fremst skyldes ny daglig leder, sier Kovacevic.

– Vi føler at barnehagen er veldig god og at det er mye bra mennesker i denne barnehagen som gjør en veldig god jobb, legger hun til.

– Kunne ha vært enda tydelige

Om kritikken fra tidligere SU-leder, sier divisjonsdirektør Kristin Voldsnes i Norlandia Barnehagene, at de erfarer at de kunne ha vært enda tydelige i kommunikasjonen med foreldrene i forbindelse med overtakelsen.

– I etterkant av overdragelsen ser vi at vi sikkert kunne ha vært enda tydeligere på kommunikasjon med foreldrene, men i denne prosessen var det også ofte vanskelig å treffe godt med budskapet. Diskusjonen dreide seg i hovedsak om hvorvidt det var riktig av kommunen å skulle selge de ti barnehagene, sier Voldsnes i en e-post til barnehage.no.

– Vi er opptatt av å ha en bærekraftig og robust økonomi samtidig som vi skal levere på høy kvalitet, og har derfor en annen bemanningsnorm enn kommunale barnehager. Dette er noe vi har vært åpne på i dialogen med foreldrene, sier divisjonsdirektøren.

Ifølge Voldsnes igangsatte Norlandia et eget prosjekt for å styrke barnehagen i overgangen til ny eier kort tid etter overtakelsen av barnehagen.

– Fra overdragelsestidspunktet ble det satt inn ekstra ressurser for å rekruttere flere barnehagelærere til barnehagen, deler av uteområdet ble oppgradert og det ble igangsatt et arbeid slik at barnehagen ble godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern, noe den ikke var på overdragelsestidspunktet. Det ble også igangsatt en prosess med mål om å rehabilitere barnehagen. Gjennom 2015 hadde barnehagen et sykefravær på totalt 4, 53 prosent og det ble satt inn vikar ved korttidsfravær. Dette gjorde at stabiliteten i personalet var høy, selv om en andel av de pedagogiske lederne var på dispensasjon, sier Voldsnes.

– Bedre mat

Camilla Hauger Mamuti er en av to nåværende SU-representanter i Fagerholt barnehage. Hun kom inn rett etter eierskiftet, og forteller at mesteparten av tilbakemeldingene de får fra foreldrene om barnehagen i dag er positive.

– Alle er jo selvfølgelig ikke fornøyde med alt. Det har vært en del klager på kjedelig og usunn mat, men nå har de fått ordnet med en kjøkkenassistent. Det er veldig bra, avslutter Mamuti, som også er FAU-representant.

Les om hvordan det gikk med de andre barnehagene:

comments powered by Disqus

På forsiden