Hopp til innhold

– Feltkursene må bevares!

– Hvorfor skal høgskolen tilby en praktisk rettet utdannelse dersom praksisen blir endret og feltkursene står i fare for å ikke bli obligatoriske, i verste fall, forsvinne? spør barnehagelærerstudentene Ine C. Dahle (24) og Siri-Mari Horvei (23).

Av: Ina Camilla Dahle og Siri-Mari Horvei, studenter ved Barnehagelærerutdanningen, HVL
04.04.2017

En sur høstdag i slutten av september pisker regnet oss i ansiktet mens vi padler med tunge framovertak i sterk motvind. Målet er en holme i ingenmannsland. Været er ikke på vår side og fingrene stivner i det vi desperat prøver å knyte en dobbel halvstikk. Vi må også vinkelsurre gang på gang for at stokkene til gapahuken skal bære vårt ly for natten. Høststormen bestemmer seg for å bli enda sterkere, og regnet har allerede trengt igjennom våre vanntette klær. Her står vi, sulten, kald og sliten, og prøver iherdig å motivere hverandres synkende humør. Det eneste vi tenker på er, hvorfor i alle dager er vi her?

– Opplevelser på feltkurs bidrar til økt forståelse, læring og utvikling av teori som vi kan bringe med oss videre til barna i barnehagen, sier Dahle og Horve.
Privat

Kjennskap og kunnskap henger sammen

I de siste ukene har det herjet flere innlegg i Studvest (Studentavisen for Universitetet i Bergen) om Høgskulen på Vestlandets (HVL) innkreving av egenandel for studentenes obligatoriske studieturer. Ja, det koster litt, men hvordan skal vi barnehagelærerstudenter lære praktiske ferdigheter og kunnskaper dersom vi ikke får delta på feltkurs?

Les saken her (ekstern lenke).

Det sies at man lærer bedre når man får erfaringer med hele kroppen, enn å sitte i en forelesningssal time etter time. Kjennskap og kunnskap henger nemlig sammen. Jo mer kunnskap man har om for eksempel naturen, jo sterkere blir naturopplevelsen. Dette gjelder for både voksne og barn. Da tenker vi på den viktige jobben vi får som barnehagelærere med å gi barna denne kunnskapen, slik at de skal få oppleve verdifulle og sterke naturopplevelser gjennom sin utvikling, lek og læring. Slike opplevelser på feltkurs bidrar til økt forståelse, læring og utvikling av teori som vi kan bringe med oss videre til barna i barnehagen.

Det påpekes i flere av innleggene at HVL og andre utdanningsinstitusjoner bryter med prinsippet om at all offentlig utdanning skal være gratis. I tillegg nevnes det at HVL bryter med fusjonsavtalen som blant annet sier at HVL skal ha landets mest fornøyde studenter. Det uttrykkes misnøye fra studenter gjennom kommentarer som:

”Jeg reagerte på at jeg måtte betale for noe som er obligatorisk. Som student har jeg aldri betalt for obligatoriske kurs på studiet før”.

”Måtte betale for å stå i ti minus og se på klassekameratene stå på ski”.

”Vi burde fått informasjon om dette i høst, slik at vi kunne planlegge hvordan vi skulle betale for det”.

”Hun skulle ønske det fantes et alternativt opplegg til turen, slik at det kunne vært valgfritt om en ønsket å bruke penger på den eller ikke. Man har på en måte ikke noe valg”.

I forbindelse med debatten, kommenterer rektor for HVL, Berit Rokne, at høgskolen må endre sin praksis dersom slik bruk av egenandel på obligatoriske studieturer bryter med Universitets- og høyskoleloven.

(Under § 7-1. Egenbetaling heter det at: Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra denne bestemmelse. Journ. anm.)

Vi har behov for å nyansere debatten og er opptatt av at ikke alle studenter og studier ved HVL blir dratt under en og samme kam. Vi er to tredjeårs bachelorstudenter fra barnehagelærerutdanningen, med fordypning i natur, helse og bevegelse. Vi har vært på flere feltkurs hvert år og det har hele veien vært fokus på å finne billige alternativer, der hver enkelts behov blir ivaretatt. Lærerne har vært gode på å bruke nærmiljøet som undervisningsrom, kalt forflyttet undervisning, slik at det ikke blir fort dyrt.

Det påpekes i flere av innleggene i Studvest at HVL og andre utdanningsinstitusjoner bryter med prinsippet om at all offentlig utdanning skal være gratis. Dermed er det fare for at sløying av egenfisket ørret utgår fra barnehagelærerutdanningen.
Privat

Erfaringer og kunnskaper med i ryggsekken

Vi er enige i gratisprinsippet for utdanning, MEN man kan ikke endre en praksis uten å vite hvilket læringsutbytte som ligger der, som i dette tilfellet dreier seg om feltkurs. For oss handler det om å se verdien av feltkurs. Hvordan skal vi ellers bli kvalifisert som barnehagelærere, om vi ikke i tillegg til den teoretiske kunnskapen får den praktiske erfaringen?

Da mister vi erfaringen med å tilegne oss kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer oss som barnehagelærere med optimal og nødvendig kompetanse. Kanoturen er et av mange eksempler på erfaringer og opplevelser vi har fått gjennom høgskolens obligatoriske feltkurs. Gjennom motgang på vær, vind og humør var det ikke mangel på utfordringer. Vi måtte motivere og oppmuntre hverandre når dett sto på som verst. Det avhenger da av å ha den riktige innstillingen og viljestyrken til å takle utfordringer.

Basisferdigheter ble helt nødvendig for at å gjennomføre ekskursjonen både i forhold til padleteknikk, knuter for å lage gapahuk, sette opp stormkjøkken og lage bål. Vi fikk erfaring med samarbeid og veiledning gjennom padling i kano, både to og to og i grupper på padletur. Veiledning ble sentralt under sløying av fisk både for å veilede medstudenter og barn. Vi fikk virkelig erfare på kroppen at det å ha riktig bekledning er avgjørende for trivsel og selve opplevelsen av naturen.

Dette er i tillegg nyttig for vår forståelse av barns opplevelse av å bli kald og våt. Videre fikk vi flere førstehåndserfaringer med ulike arter som preget miljøet. Både sopp, trær, planter og fisk.

Dette ser vi er direkte overførbart til læringsutbyttene som inngår i emneplanen og ikke minst arbeidet i barnehagen. For eksempel:  

  • Å orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforskning og læring og fysisk aktivitet sammen med barn.
  • Kunne planlegge, lede og vurdere utforskende aktiviteter og turer sammen med barn, kunne benytte relevant naturfag og friluftslivsutstyr, og lære og ta i bruk ulike basisferdigheter.
  • Å gjennomføre måltider i ulike kontekster og det å ferdes i forskjellige natur og miljøtyper.

Dette stimulerer til økt kunnskap og mulighet for å få førstehåndserfaringer med både arter, ulikt vær og klima. Videre har vi tilegnet oss ferdigheter om trygg ferdsel i naturen til ulike årstider, som har gitt oss kunnskap og erfaring om bekledning i all slags vær, basisferdigheter, sikkerhet og førstehjelp, for å nevne noe. Dette sto veldig sentralt på vinterkursene vi har hatt gjennom studiet.

Felles for læringsutbyttet er at de er en del av høgskolens krav til tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for å bli kvalifisert som barnehagelærer spesielt rettet mot vår fordypning, natur, helse og bevegelse. Vi ser at all kunnskap og erfaring vi har tilegnet oss gjennom alle feltkursene er direkte overførbart til barnehagen og det viktige arbeidet vi skal gjøre for barna.

Så hvorfor skal HVL tilby en praktisk rettet utdannelse dersom praksisen blir endret og feltkursene står i fare for å ikke bli obligatoriske, og i verste fall forsvinne? Når man får praktiske erfaringer får man opplevelser på nært hold. Disse nære og ekte opplevelsene gir kunnskaper som man kan dele videre fordi man bærer dem med i ryggsekken. Opplevelsene gir dermed førstehåndserfaringer som er verdifulle for utviklingen av vår profesjon.

Et argument i debatten er at HVL bryter med fusjonsavtalen som blant annet sier at HVL skal ha landets mest fornøyde studenter siden feltturene skaper misnøye blant enkelte studenter.
Foto: Privat

Overkommelige summer, informasjon ved studiestart og alternative opplegg

I tillegg vil vi fremheve at våre feltkurs dreier seg ikke om en studietur til 2500 kroner (!) til Geilo. På vårt barnehagelærerstudium har det hele veien handlet om å finne billige alternativer, der hver enkeltes behov blir ivaretatt. Vi har vært på flere ekskursjoner hvert år. Felles for disse feltkursene og utfluktene er at vi har betalt en liten sum for kost, losji og eget utstyr.

Det blir gitt tydelig informasjon i emneplanen om at vårt studium inneholder forflyttet undervisning og ekskursjoner. Her blir vi informert om studentene betaler utgiftene for å dekke reise, kost og losji. Det betales inn materiellpenger ved studiestart som skal dekke bruk av høgskolens fellesutstyr, som stormkjøkken og gass, lavvo, kano, spader og fiskeutstyr, for å nevne noe. Vi blir informert om dette ved studiestart og gjennom tydelige semesterplaner. Disse summene er etter vår mening overkommelige.

Dette samsvarer også med det som Oddrun Samdal (viserektor for utdanning ved UIB) påpeker i sin kommentar til denne debatten: At høgskolen kan kreve egenbetaling for forflyttet undervisning, feltkurs, utflukter og annet i et moderat omfang. Vi vil også nevne at det alltid har blitt gitt kompensasjonsoppgaver for studenter som ikke har hatt mulighet til å gjennomføre feltkursene. Kompensasjonsoppgavene innebærer da at man selv må gjennomføre de aktuelle kravene som er gjeldende for hvert feltkurs.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Dahle og Horvei ønsker å nyansere debatten og er opptatt av at ikke alle studenter og studier ved HVL blir skjært over en og samme kam.
Foto: Privat

Verdien av feltkurs

Slik vi ser det MÅ feltkursene bevares. Dersom det må gjøres endringer mener vi det må pålegges et krav i alle praktisk rettede studier om å tilby obligatoriske kompensasjonsoppgaver for et hvert uteblitt feltkurs. Høgskolen må gi tydeligere informasjon om alle feltkurs i emneplanen og medfølgende kostnader, samt at det blir gitt informasjon om disse feltkursene fortløpende gjennom studiet. Da har man lettere for å planlegge og sette av både tid og penger for det gjeldende kurset. Videre mener vi at høgskolen bør gå til innkjøp av låneutstyr som ski, soveposer, bekledning og sekker. Dette kan bidra til et lavere og mer overkommelig budsjett for studentene, og vil samsvare med fusjonsavtalens mål om at HVL skal ha landets mest fornøyde studenter.

For at HVL skal oppnå dette målet og samtidig bevare obligatoriske feltkurs er det viktig at høgskolen lytter til studentene, og tar inn over seg de ulike sidene av debatten. Det er viktig å fremheve de uerstattelige læringsutbyttene som følger med obligatoriske feltkurs!

Vi våkner neste morgen og stormen har stilnet. Humøret har lysnet i likhet med været og vi er klare for å sette garn. To og to padler vi vekselsvis med framovertak på det blanke ferskvannet. I munningen mellom to nes bestemmer vi oss for å ta i bruk dratak for å få kanoen sidelengs inn til land. Vi fester tauet til garnet i et bjørketre med en dobbelthalstikk. Deretter fører vi garnet ut i vannet, mens vi tar kjipptak for å skyve oss ut fra land. Etter noen timer drar vi opp den ene ørreten etter den andre, og jaggu har noen ferskvannsrøyer blitt med. Vi padler så tilbake på land for å sløye fisken. Vi tar tak i fiskens gjeller og kutter strupen. Deretter knekker vi hodet bakover før vi skjærer forsiktig inn ved gattet, og kutter et forsiktig snitt opp mot bukfinnen. Vi fjerner fiskens innvoller og studerer dem nøye, som fiskens krystallklare linse der du gjennom den ser verden opp ned. Deretter fileteres fisken klar til røyking. Det eneste vi tenker på nå er: Hvordan i alle dager hadde vi lært dette gjennom en powerpoint-presentasjon?

Hva mener du om saken? Bør kan betale for feltturer selv eller bør dette dekkes av skolen? Si din mening i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden