Hopp til innhold

Her tar barna ansvar – miljø er en del av grunnmuren i barnehagen

Da Brattås barnehage ble bygget som passivhus, var det ingen vei tilbake. Her skulle det satses på miljøvern.

Av: Øyvind Johansen
04.04.2017

– Vi har et motto: «Satser på framtiden». Det er litt dobbelt betydning i det. For det første satser vi på barna som er framtiden. Og for det andre har vi miljøperspektivet – for tenker vi ikke på miljøvern har vi i ytterste konsekvens ikke noen jord å leve på i framtida, sier assisterende daglig leder Stig André Kragnes til barnehage.no.

Nylig var ungene på avdeling Tellus ute på Tenvikstranda på Nøtterøy for å plukke søppel. Ifølge Tønsbergs Blad, som var med på turen, plukket barna nok søppel til å fylle fire store sekker.

Nå har de satt opp skilt på stranda der de forteller omverden hvem det er som har tatt ryddejobben. Kanskje hjelper det til å få også voksne til å tenke seg om en gang til før de hiver fra seg noe der.

Energi-gjerrig barnehage

Overfor barnehage.no forklarer Stig André Kragnes at miljøaspektet er blitt en helt naturlig del av hverdagen i Brattås barnehage.

– Det handler om å tenke globalt og handle lokalt. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sier han.

Miljøtankegangen har vært med helt fra barnehagen ble planlagt.

– Barnehagen ble bygget for seks år siden. Da ble den bygget som passivhus, og det vil si at denne bygningen på 1500 kvadratmeter klarer seg med like lite energi som to vanlige eneboliger. Det krever masse energisparende tiltak, så dette med miljøbevissthet er sånn sett blitt lagt ned i grunnmuren også i det pedagogiske arbeidet, sier Kragnes.

Stjerne-observatorium

Den forholdsvis store barnehagen på Nøtterøy i Vestfold har plass til 150 barn og skiller seg på mange måter fra de fleste andre barnehager. Det ser du allerede når du kommer dit. På to av sidene går taket helt ned til bakkenivå slik at vinden ikke skal treffe rett i veggene, men i stedet «gli» over taket. Og foran bygningen er det et stort tårn.

Brattås barnehage har en sjelden utforming. I tillegg til observatoriet i tårnet er taket helt spesielt. Tanken er at vinden fra nord ikke skal treffe bygningen, men gli over.

– Der har vi bygget et stjerneobservatorium med et teleskop i. Sånn skal barna forstå at de er en del av en større helhet, sier eieren av barnehagen, Trygve Bjarkø.

Det var han som initierte miljøperspektivet da han opprettet barnehagen.

– Jeg er genuint opptatt av bygg og byggehistorie og miljøvern ut fra livsløpsbegrepet. Det er noen bygg som varer i flere hundre år, mens andre ikke gjør det. Jeg mener det er ressurssløsing å bygge noe som ikke har lang levetid. Så for meg er det viktig å bygge noe som er solid og som krever lite vedlikehold og som varer lenge og som bruker lite energi. Til sammen fører disse tingene til mindre forurensning og bedre miljø, forklarer eiendomsutvikleren.

Miljøperspektivet har også gitt en annen fordel for eieren, i tillegg til at det legger premisser for et godt arbeidsmiljø.

– Ambisjonen min var å bygge verdens beste barnehage. Det er å legge lista høyt. Men jeg tenkte at hvis jeg kunne bygge et flott bygg, som var solid og funksjonelt, og med lavt energiforbruk, så ville det tiltrekke seg engasjerte medarbeidere. Det har funket. Miljøprofilen har tiltrukket seg dedikerte og flinke ansatte, sier Trygve Bjarkø til barnehage.no.

«Learning by doing»

I fjor fikk barnehagen Nøtterøy kommunes klimapris for sin satsing. Dette blant annet fordi barnehagen har lykkes med å jobbe sammen med barna om disse spørsmålene og gjøre erfaringer sammen med dem.

– For vår del handler det om «learning by doing», sier Stig André Kragnes om hvordan de jobber med barna om vanskelige tema som det å ta ansvar for kloden og forstå hva bærekraftig utvikling handler om.

I den forbindelse har uteavdelingen Tellus nærmest adoptert Tenvikstranda for å holde den ren for alt skrotet som stort sett voksne har kastet. Avdelingen har maritimt fokus denne våren.

Barnehagen tar ansvar for det som skjer i og langs sjøen. Her fra en dag med maritim opprydding.

– En annen avdeling i barnehagen har blant annet vært på hvalmuseet i Tønsberg for senere å kunne snakke om hva som skjer når en hval får store mengder plastsøppel i magen, sier Kragnes som også er opptatt av barns medvirkning i det de jobber med:

– Når barn er opptatt av noe, har vi ofte også et miljøperspektiv på det, legger han til, men skynder seg å legge til:

– Det handler ikke om at ungene her skal bli hjernevasket. Vi må finne en gyllen middelvei. Men det er viktig å kunne være kritisk til eget forbruk. Så bærekraftig utvikling er en «grønn tråd» gjennom det meste vi gjør.

Han registrerer med glede at bærekraftig utvikling ser ut til å få en framtredende rolle i den nye rammeplanen som regjeringen legger fram i løpet av april.

Gjenbruk

Arbeidet handler litt om å holde det rent og ryddig for søppel. Når noen fra barnehagen er ute på tur, har d som oftest med seg søppelsekk for å ta med seg ting som andre har kastet i naturen.

Men bærekraftig utvikling handler også om mye mer. For eksempel kildesortering og gjenbruk.

– Vi er ekstremt gode på å kaste. Men hos oss stiller vi spørsmålet «er det nødvendig å kaste?» Så sammen med barna tenker vi oss om en gang til for å se om ikke en gammel ting kan få en ny historie og en ny mening, sier Stig André Kragnes.

Ved gjenbruk av blant annet brukte melkekartonger, stoffbiter og en hylle av tre har ungene fått bygget en spennende by.

I barnehagen har de gjort om ting som ellers ville blitt kastet til spennende leker.

– Vi har laget en flott dinosaur av gamle pappesker.  Så i stedet for hele tiden å kjøpe nye leker, kan vi heller bruke gamle ting og skape noe nytt og magisk. Det er både bærekraftig, økonomisk og spennende for barna, sier han.

– Og i Broskogen utenfor selve barnehageområdet har de bygd et lite lekeland av gamle paller og andre restmaterialer:

– Det er ikke noe revolusjonerende i det, men et eksempel på bevisstgjøring, sier Kragnes som også peker på at gjenbruk har et solidaritetsaspekt ved seg:

– Det er en etisk dimensjon ved det å ikke forbruke for mye. Ved å bruke mindre ressurser på å kjøpe nytt, tar vi vare på jorda. Og forbruket blir mindre og ressursene blir fordelt på flere, det bidrar en bærekraftig utvikling. I det hele tatt handler dette mye om dannelse. At du handler slik du gjør fordi du har fått en iboende holdning om at dette er riktig, ikke bare fordi miljøorganisasjoner sier at du skal gjøre det. 

Grønt flagg

Nå jobber Brattås barnehage med å bli sertifisert med grønt flagg slik mange barnehager rundt om i landet er. Trolig ville de kunnet få sertifikatet på plass for lenge siden. Men:

– Vi visste ikke at denne ordningen fantes før i fjor. Så nå håper vi å få alt på plass slik at vi har grønt flagg i løpet av mai, sier Stig André Kragnes.

Ett av kriteriene for å bli sertifisert med Grønt Flagg handler blant annet om å ta ansvar for involvering i nærområdet utenfor selve barnehagen.

Les mer om Grønt Flagg-sertifisering på Foundation for Environmental Educations hjemmeside.

– Hva synes foreldrene om miljøfokuset?

– De synes det er kjempeflott. Og vi hører historier om når toåringer finner søppel når de er ute og går tur, og foreldrene hører at «det må vi plukke opp». Da blir foreldrene overrasket og glade. Barna er også med å bevisstgjøre foreldrene, som tilhører en generasjon som tradisjonelt sett ikke er så bevisste på miljø. Så vi ser også at foreldrene er mer nysgjerrige på disse spørsmålene, sier han.

comments powered by Disqus

På forsiden