Hopp til innhold
Istock

– Barns verden! Den er helt unik!

– Det oppleves fantastisk å se hvordan barn godtar hverandres ulike forutsetninger og ulike behov, skriver Trine Hofseth etter å ha observert samspillet mellom tre barn med ulikt utviklet evne til verbal kommunikasjon.

Av: Trine Hofseth, styrer i Stålverkskroken barnehage
12.05.2017

Jeg observerer en lek på vårt «madrassrom» i barnehagen.

Her leker tre barn:

Tre barn med ulike forutsetninger.

Tre barn med ulik utvikling.

Tre barn med ulikt utviklet evne til verbal kommunikasjon.

Tre barn med gjensidig glede, forståelse av hverandre, gjensidig kommunikasjon og respekt. Selv om én ikke har talespråk.

Lenge klatrer de i ribbeveggen. Klatrer til toppen for så å hoppe ned. De venter på tur – det er latter, glede og forventninger. Gode, glade øyne som ser på den som hopper og heier den frem.

«Se på meg,» sier en med stolthet i stemmen.

«Se på meg, da» sier han non-verbalt med strålende øyne og et stolt ansikt. De to andre nikker entusiastisk og klapper i hendene.

Uansett hvordan «se på meg» blir kommunisert, er alle med og alle er likeverdig.

Et unikt felleskap av jevnbyrdighet og vennskap.

Så tar leken en ny retning. De vil bygge hus av putene og de tynne madrassene, kanskje har vi et teppe som kan være tak? Alle setter i gang. Hvem finner teppe? «Jeg gjør det,» sier han med sine tegn. De andre nikker og forstår. Han er med og han er viktig. Han har teppeoppdrag.

De andre bygger videre mens han er på teppejakt, forsvinner ut og kommer inn igjen – MED TO TEPPER.

«TO TEPPER – SÅ BRA,» sier de andre.

De bygger videre, kommuniserer gjennom språk, tegn og lyder. To sier det de vil skal skje, én viser hva han vil skal skje. De andre forstår og det er tre små konsentrerte husbyggere med felles mål på dette madrassrommet!

DE KLARTE DET!

Alle er kjempefornøyde og går inn i huset. Jeg hører hvisking og latter før alle plutselig kommer hoppende ut og huset blir til et hoppeslott.

Igjen venter de på tur, reparerer skadene, forteller og forklarer hverandre hva som må gjøres for at huset skal forbli et hoppeslott.

Alle er enig. Alle er jevnbyrdige. Alle er godtatt.

Det oppleves fantastisk å se på dette samspillet. For en ære det er å få observere denne hendelsen, dette fellesskapet og denne gleden.

Se hvordan barn godtar hverandres ulike forutsetninger og ulike behov.

I alle deler av denne leken var alle tre opptatt av å kommunisere for å få leken videre. At en kommuniserte annerledes var ikke viktig. Han var med og han var viktig. Han fant jo dessuten to tepper!

Barns verden!

Den er helt unik!

Dette innlegget er tidligere publisert på Barnehagenett.no. Se flere innlegg fra bloggen her!

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden