Hopp til innhold

Foto: Istock

Lave og uforutsigbare tilskudd «går på helsa løs»

«Etter snart 24 år med bare fornøyde brukere og trofaste ansatte, går dette nå på helsa løs, og vi må finne en utvei.»

Av: Øyvind Johansen
28.06.2017

Det skriver en eier eller styrer i en privat barnehage.

Vedkommende opplever at lønningene øker, driftstilskuddene går ned og spillereglene endres. Samtidig jobber administrasjonen i hjemkommunen for å etablere større barnehager i regi av kommunen, for å få kostnadene per barn ytterligere ned.

I en spørreundersøkelse som barnehage.no foretok i forrige uke, peker sju av ti enkeltstående barnehager på en uforutsigbar finansieringsordning som en av sine største utfordringer i årene som kommer.

To av ti tror de forsvinner

Tirsdag skrev barnehage.no at eiere og daglige ledere i to av ti enkeltstående barnehager tror at deres barnehage er borte i sin nåværende form om ti år.

Fortsatt utgjør de enkeltstående barnehagene et solid flertall i PBLs medlemsmasse.

Men en stadig større andel av medlemsbarnehagene i PBL (Private barnehagers landsforbund) er eid av en barnehageeier som eier flere barnehager. Tall fra PBL viser at andelen enkeltstående private barnehager har falt fra 83 prosent til 64 prosent i perioden 2007-2016.

–  Uforutsigbart

Barnehage.no har stilt 1.161 enkeltstående barnehager følgende spørsmål: «Hva er den største utfordringen din barnehage står overfor som enkeltstående barnehage i årene som kommer? (kryss gjerne for flere svar)»

455 har svart. Sju av ti har krysset av for «uforutsigbar finansieringsordning.»

Lave tilskudd og uforutsigbar tilskuddsordning. De peker seg ut som de største utfordringene som enkeltstående barnehager ser for årene som kommer, viser undersøkelsen som barnehage.no har foretatt. 455 barnehager som er medlemmer i PBL har svart på undersøkelsen.

«Kommunen gjør sitt ytterste for at tilskuddet skal bli så lavt som mulig, for å styrke andre poster i kommunebudsjettet. Vi har, siden tilskuddene ble overlatt til kommunen, fått cirka to millioner kroner lavere tilskudd hvert år,» skriver en av respondentene.

«Vi er avhengig av øremerkede nasjonale satser for å vite at vi kan overleve», skriver en annen.

«Bor i en kommune med befolkningsnedgang. For å være konkurransedyktige, må vi satse. Vi satser på personell som kvalitet og er helt avhengige av forutsigbarhet», skriver en tredje.

«Finansieringsordningen vanskeliggjør økonomisk langtidsplanlegging. For vår del har dette blant annet betydd at nødvendig vedlikehold, utbedring og utvikling av bygg og anlegg utsettes fordi tilgjengelige midler må brukes til å dekke personalkostnader. Eventuelle tiltak som blir gjennomført, blir en større belastning enn først antatt fordi tilskuddet reduseres/svinger mer enn vi kan forutse», skriver en annen av respondentene.

Enorme forskjeller

Det var 1. januar 2011 at det ble slutt på øremerkede midler og tilskudd til barnehager ble en del av statens rammefinansiering av kommunene.

Dette har gitt store forskjeller i rammebetingelsene til barnehagene til tross for at det er forventet at barnehagene skal levere like høy kvalitet uavhengig hvor i landet de er.

Som barnehage.no skrev i forrige uke, er det hele 112.000 kroner i forskjell på hvor mye Karmøy kommune og Aurland kommune betaler i tilskudd per barn under tre år.

Rygge kommune i Østfold ligger innklemt mellom Råde og Moss. Men tilskuddene til hvert barn i barnehage er betydelig lavere – 20-22.000 kroner i året for de minste barna og 11-12.000 kroner for de største.

Statsråden valgte lokal frihet

Da finansieringsordningen var ute på ny høring i 2015, kom det nær 1100 høringssvar.

Private barnehager sto for 85 prosent av høringssvarene, og disse ønsket i hovedsak en nasjonal sats. En nasjonal sats ville betydd at tilskuddet ble mer likt uavhengig av hvilken kommune barnehagen ligger i.

KS og 80 prosent av kommunene ville ha en kommunal sats, ifølge regjeringen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avgjorde at nivået på tilskudd skulle bestemmes av lokale prioriteringer.

− Vi er opptatt av mindre statlig detaljstyring og av å styrke lokaldemokratiet. Regjeringens beslutning sikrer at kommunene fortsatt har mulighet til å gjøre lokale prioriteringer og ivareta en helhetlig barnehagepolitikk i egen kommune, sa Røe Isaksen da departementet la fram sin konkusjon

– Dårligere rammevilkår

I et annet spørsmål i undersøkelsen stilte barnehage.no de enkeltstående barnehagene følgende spørsmål:

"1. januar 2011 ble det innført en ny modell for tildeling av offentlige tilskudd, fra øremerkede midler til rammefinansiering. Har dette gitt din barnehage bedre eller dårligere rammevilkår?"

Her har 44 prosent svart "dårligere sammevilkår". 10,7 prosent har svart "bedre rammevilkår". 32,3 prosent har svart "ingen vesentlig endring". 13 prosent har svart "vet ikke".

«Trikser og mikser»

Som barnehage.no skrev i mai, fikk private barnehager som er medlemmer i PBL i fjor etterbetalt 76 millioner kroner etter at kommunene hadde betalt ut for lite i tilskudd.

Mange av barnehagene som har svart på barnehage.no sin undersøkelse, gir uttrykk for manglende tillit til at deres hjemkommune betaler ut det barnehagene har krav på.

 «Kommunen trikser og mikser med alt de kan for å få ned tallene», skriver én.

«Vi må stadig holde øye med kommunen og tilskuddene. Dette krever våre ressurser. Svært uforutsigbar økonomi da kommunen «presser» sine egne barnehager til billig drift», skriver en annen.

«Vi vet jo hva vi får av midler, men kommunen har tidligere funnet på krumspring for å redusere tilskuddet vårt. Vi er utrygge for at de skal finne på noe sånt igjen», skriver en tredje.

«Kommunen har ikke nok kompetanse rundt tildeling av tilskudd. Vi vet ennå ikke hvor mye vi vil få dette året. PBL har sendt klage for oss, og denne behandles hos Fylkesmannen. Dette tar veeeeeldig lang tid. Ordningen med en fastsatt sum fra staten og tildeling etter antall barn, var mye mer forutsigbar», mener en annen.

 Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden