Hopp til innhold

Debatterte hvilken kompetanse som er viktigst for fremtidens barnehagelærere. Fra venstre: Ordstyrer Birte Simonsen, forsker Lisbeth L. Skreland ved UiA, leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal, Venstre-politiker Grunde Almeland, administrerende direktør i PBL Arild M. Olsen, direktør for KS Utdanning Erling Barlindhaug og KrF-politiker Geir Jørgen Bekkevold.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Vi bør styrke barnehagelærernes kunnskap for å gjøre dem enda bedre i stand til å tenke kritisk

Hvilken kompetanse er viktig for fremtidens barnehagelærere? Det var tema da representanter fra flere organisasjoner og politiske partier møttes til debatt under Arendalsuka.

Av: Silje Wiken Sandgrind
28.08.2017

I midten av august var alt som kunne krype og gå av politikere og organisasjoner samlet i Arendal for å delta på ulike arrangementer under Arendalsuka 2017.

Onsdagen inviterte Universitetet i Agder (UiA) til debatt om hvilken kompetanse som er viktig for fremtidens barnehagelærere.

Panelet besto av representanter fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund), KS, Utdanningsforbundet, UiA og politikere fra Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre.

Ordstyrer var Birte Simonsen ved Institutt for pedagogikk, UiA. Hun utfordret blant annet panelet på følgende spørsmål:

«Er barnehagen blitt for mye preget av at man tror man kan dytte veldig mye kunnskap inn i små barn og høste det senere?», og

«Hvilken kompetanse er viktigst for fremtidens barnehagelærere?»

Vil bevare den nordiske barnehagetradisjonen

Førstemann ut til å svare var KrFs Geir Jørgen Bekkevold:

– Dette var noe av det som var den store diskusjonen når barnehagemeldingen ble lagt frem i fjor. Man ville blant annet innføre en språknorm, som alle barn skulle måles opp imot. Det skapte store protester og vi klarte å snu det. Heldigvis er det et flertall som ønsker å bevare og ivareta den norske og den nordiske barnehagemodellen, der læring skjer gjennom lek, sa Bekkevold under debatten.

– Jeg håper at vi også i fremtiden klarer både å bevare og foredle den norske barnehagemodellen, og at man ikke innfører normer som alle barn skal måles opp imot, fortsatte han.

Bekkevold mener det i tiden fremover er viktig å styrke profesjonen og sørge for at det er nok voksne i barnehagene.

– Det har vært stor utvikling i barnehagesektoren. En av de største endringene var da vi ga alle ettåringer rett til barnehageplass. Jeg mener vi nå også må ha et stort fokus på de aller yngste i barnehagen. Vi er veldig opptatt av at vi ikke bare skal ha en barnehagelærernorm, men også en bemanningsnorm hvor vi har en riktig bemanning gjennom hele barnehagedagen. Det å ha en bemanning som gjør at hvert enkelt barn blir sett blir kjempeviktig i tiden fremover, særlig nå når vi også har klart å skyve litt på når man har rett på barnehageplass, fra 31. august til 31. november. Vi mener det er viktig å styrke profesjonen og sørge for at vi får enda flere voksne inn i barnehagene, sa Bekkevold fra scenen.

– Må være kritisk og begeistret

Førsteamanuensis ved UiA, Lisbeth L. Skreland, uttrykte under debatten skepsis til at en del kommuner og eiere kjøper inn ferdige pedagogiske programmer.

På spørsmål fra ordstyrer om hvilken kompetanse hun tror er viktigst for fremtidens barnehagelærere, svarte hun:

– Jeg tror at noe av det viktigste er å styrke profesjonen. Styrke barnehagelærernes kunnskap slik at de også i større grad enn nå evner å tenke kritisk, sa hun.

– Tidligere førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Turid Thorsby Jansen, sier at vi må være kritisk og begeistret. Det er mye begeistring for det som foregår og det er nesten på grensen til en idyllisering av det som foregår i barnehagefeltet, men vi må også våge å spørre oss selv: Er det dette vi vil? Er dette riktig? Får barnehagelærerne plass? Trenger vi barnehagelærere i det hele tatt hvis programmene bare er ferdig lagt frem både av eiere og kommune? Jeg har tro på profesjonsutøverens kritiske tenkning, fortsatte hun.

– Tre ting må prioriteres

Steffen Handal i Utdanningsforbundet, mener barnehagefolket også i tiden fremover må være årvåkne og passe på at den nordiske barnehagetradisjonen bevares:

– Arbeidet med ny rammeplan viste at dette er en kamp. Det er politisk uenighet rundt dette og den politiske viljen til å dra barnehagen mer mot en skoletenkning er helt reel. Vi er nødt til å følge med og passe på at den nordiske barnehagetradisjonen lever videre, sa han fra scenen.

– Vi ser også at det finnes ganske mange private aktører som har interesser i nettopp å drive dette systemet med programmer, med kontrollsystemer for å «sikre» at barn lærer det de skal før de begynner på skolen. Her er det kommersielle krefter som er veldig interesserte i å komme inn i markedet. Vi ser at dette også preger videreutdanningsmidlene som blir satt av for å utvikle barnehagelærernes kompetanse. Det dreier seg i alt for stor grad om å rendyrke kompetanse i å bruke ett verktøy istedenfor å dyrke frem en profesjonsfaglig kompetanse som gjør at barnehagelæreren kan videreutvikle sin praksis med ulike typer verktøy, eller ulike typer tilnærminger til ulike barn, med svært ulike behov, fortsatte han.

Handal mener det er særlig tre ting som må prioriteres for å bygge en sterk profesjon for fremtiden:

– Vi må sikre at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, dette vil sikre en sterk profesjon i hver eneste barnehage. Vi må ha et kompetansehevingssystem som ikke tar utgangspunkt i hvilke programmer man skal bruke, men i profesjonsfaglige behov. Og vi er nødt til å bygge ut masterstudier og på sikt sørge for at enda flere, og kanskje på sikt alle barnehagelærere, har masterutdanning, sa han under debatten.

– Må utvikle utdanningen

På spørsmål fra ordstyrer Birte Simonsen, om eierne er opptatt av den pedagogiske diskusjonen rundt hva innholdet i rammeplanen skal være, svarte administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, følgende:

– Det er klart vi er opptatt av dette. Vi opplever at eierne, enten de er store eller små, er opptatt av hvordan de skal forme barnehagene sine, sa han.

Olsen uttrykte under debatten at han mener det er særlig viktig å videreutvikle barnehagelærerutdanningen i tiden fremover.

– Det som kommer til å være avgjørende for fremtidens barnehage er at de som kommer inn i sektoren har god kompetanse. Det er i dag for stor variasjon, sa han.

– Vi mener det er ekstremt viktig at man utvikler utdanningen videre. Når man ser på de utdanningene som har kommet godt ut i evalueringer, har alle ett fellestrekk; de har en veldig god samhandling med sektoren. Det er med barnehagelærerutdanningen som med barnehager. I de gode barnehagene er det god samhandling mellom de ansatte og ungene, sånn må det også være med barnehagelærerutdanningen. Der mener jeg den største utfordringen er for sektoren fremover, at barnehagene må bli flinkere til å samarbeide med utdanningen og at utdanningen må bli flinkere til å samarbeide med sektoren. Det tror kan gi det beste bidraget for å utvikle sektoren videre, sa Olsen.

– Polarisert debatt

Avdelingsdirektør for KS Utdanning, Erling Barlindhaug, hadde følgende svar på spørsmålet om eierne er opptatt av den pedagogiske diskusjonen rundt hva innholdet i rammeplanen skal være:

– Vi er både en interesseorganisasjon for kommunen som eier av barnehagene, men også for kommunene som lokalpolitisk ansvarlig for sektoren. Det er klart at vi er opptatt av diskusjonen knyttet til innhold, kompetanse og kvalitet i barnehagen, men vi opplever at denne diskusjonen, på godt og vondt, har en tendens til å bli veldig polarisert. Det positive ved å ha denne typen samtaler er at man debatterer hva som skal være innholdet i barnehagene og hva som er den gode barnehagen. At man er uenig om hva man skal gjøre for å skape den beste barnehagen, er kanskje også veldig bra, så lenge vi klarer å nyansere debatten og ikke gjøre den for polarisert, sa han under debatten.

– Vi mener det er viktig å se skole og barnehage i en helhet, men det betyr ikke at barnehagen skal bli skolsk eller at barnehagen skal være skole. Barnehagen er en del av utdanningssystemet, ikke en del av skolesystemet. Dette er det viktig å skille mellom, sa Barlindhaug.

Han mener at en sterk profesjon som reflekterer over egen praksis, og et godt samarbeid mellom eiere og profesjon er viktig for å bygge gode barnehager i fremtiden.

– Jeg tror vi trenger en sterk profesjon som er i stand til å reflektere over egen praksis og utvikle praksisen, og som er i stand til å lytte og anerkjenne at barnehagen er en del av det store bildet, nemlig å utvikle fremtidens samfunn og lokalsamfunn. Å ha god kommunikasjon med eiernivå, enten det er privat eller kommunalt, tror jeg er et viktig poeng i det å utvikle profesjonen. Vi har skrevet i vår barnehagepolitiske strategi at det er ikke slik at et godt og aktivt eierskap eller en god og aktiv ledelse truer profesjonen, tvert imot. Vårt syn er at et godt og aktivt eierskap og god og aktiv ledelse styrker profesjonen, sa han.

– Vil alltid være et press

Stortingskandidat for Oslo Venstre, Grunde Almeland, tror det alltid vil være et press for å få mer innhold inn i barnehagen.

– Det vil alltid være et press for å få inn flere temaer i barnehagen, på samme måte som det alltid er et press for å få inn flere fag i grunnskolen. Jeg tror det viktige er hvordan man møter denne diskusjonen. Ofte er det nettopp dette presset man trenger for å få inn noe som man før kanskje ikke har sett var viktig. Et eksempel på dette er at det nå er større fokus på å snakke med barn om grensesetting og overgrep. Dette er noe som kanskje ikke har vært like høyt på agendaen tidligere, men et tema som har blitt mer og mer aktuelt og nå også har kommet inn i utdanningsløpet. Jeg tror mange av disse diskusjonene og presset på barnehagen er veldig viktig også for å utvikle hva barnehagen skal være, sa han, og understreket samtidig at vi må ivareta barnehagens egenart.

– Vi tror at for å skape en god fremtid for barna våre, er det viktig å satse på at man har kompetente folk i barnehagene, altså at man stiller krav til kompetanse for barnehagelærere, men også sørge for at man lager rammer som gjør dette er mulig. Det betyr å investere i barnehagelærerutdanningen og videreutdanning, sa han.

comments powered by Disqus

På forsiden