Hopp til innhold

Assisterende styrer i Espira Rå barnehage, Ingrid Matre sammen med noen av de 141 barna i barnehagen i Bindura.

Foto: Privat

Espira i Afrika: En dag som ansatt

Som norsk i en afrikansk barnehage, har Ingrid Matre fra Espira Rå barnehage gjort seg opp noen tanker om hvordan det må være å starte i barnehage i Norge uten å kjenne språket.

Av: Redaksjonen
02.10.2017

Våren 2014 inngikk Espira og SOS-barnebyer en samarbeidsavtale som medførte at Espira ble en av Bedriftspartnerne til SOS-barnebyer. Avtalen gikk ut på at Espira skulle bekoste bygging og drift av en barnehage for 140 barn i Bindura, Zimbabwe.

I mars for ett år siden dro den første delegasjonen fra Espira ned til Zimbabwe for å tilbringe tid med barn og ansatte, observere og delta i det pedagogiske arbeidet. Turene var fulle av inntrykk på godt og vondt, og resulterte i bloggen Afrikaspirer, der de reisende delte sine erfaringer. Barnehage.no fulgte dem på ferden gjennom kultursjokk og språklige utfordringer.

Assisterende styrer i Espira Rå, Ingrid Matre, fikk noen aha-opplevelser da hun fikk prøve seg som ansatt i den afrikanske barnehagen:

For en dag dette har vært! For mange av dere sikkert en helt vanlig tirsdag, men for meg en dag fylt med alle spekter av følelser, nye opplevelser og minner som skal med i kofferten hjem.

Jeg fikk prøve meg som delvis ansatt i barnehagen i Bindura og med 141 barn var det mer enn nok å henge fingrene i. Jeg merket ganske fort at språket var en utfordring, og har i ettertid reflektert over hvordan det må føles å være ny i våre norske barnehager og ikke forstå noe av det vi sier.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

I dag opplevde jeg ikke utfordringer i forhold til nærhet og engasjement, men for å unngå uoverensstemmelser barna imellom fordi jeg fant på sprell som de ville være med på. Barna kan noen få engelske ord, ellers snakker de shona som ikke har mange likhetstrekk til norsk.

Alene med mange av barna stod jeg midt på lekeplassen og ville leke en sanglek for å aktivisere oss alle. Som jeg pleier hjemme tok jeg de nærmeste barna i hendene og forslo å danne «a big circle». Dette var ord som barna skjønner, og jeg tenkte det kom til å gå greit. Det gjorde det ikke, og da jeg tok to av barna i hendene ble det tendenser til opptøyer de andre barna i mellom. De brøytet seg frem og rev og slet i hendene til de to jeg allerede hadde fått tak i. Det var så mange barn i dette som opplevdes som kaos i noen minutter at jeg holdt på å velte overende flere ganger.

Noen få av de som ikke var med i kampen om å holde meg i hånden skjønte hva jeg ønsket, og ropte «big circle, big circle» etterfulgt av noen gloser på shona. Dette ble redningen min i en litt kaotisk start på en ringlek jeg så for meg skulle gå som smurt. Da vi endelig kom i gang, endret stemningen seg, og barna hermet etter meg med både sang og bevegelser. Det ble mye latter og glede, særlig da vi sang «rompa ut», og det endte med at vi lekte denne sangleken fem ganger før lunsj.

Nå begynner faktisk de små å få dreisen på deler av teksten på norsk. To dager til med repetisjon gjør nok susen. Jeg har også fått med en sang fra barna på shona, så i skrivende stund sitter jeg på hotellrommet mitt og pugger ukjent tekst og øver på å krølle tungen riktig for å få ut lyder som de kan kjenne igjen. Har nemlig lovet at jeg skal kunne sangen til i morgen.

De reisendes inntrykk og bilder underveis, vil de dele på bloggen Afrikaspirer.

comments powered by Disqus

På forsiden